Svar til de troende

Del 2 - Argumentum ad ignorantiam etc.

Feilslutningen argumentum ad ignorantiam eller appell til uvitenhet koker ned til at en konklusjon er sann fordi vi ikke vet noe annet. Men ingen konklusjon kan noensinne underbygges av en mangel på informasjon. Hvis man setter som premiss at vi ikke vet svaret, er det inkonsistent å konkludere at svaret er Gud som om vi visste svaret likevel. Dagens innlegg tar for seg de to hovedformene av argumentum ad ignorantiam samt to andre argumenter som like gjerne kan inkluderes her.

Ateistene
Hedningsamfunnet

Publisert:

Sist oppdatert: 26.02.2010 kl 17:30

"There may be some questions about the cosmos that are forever beyond science. The mistake is thinking that they are therefore not beyond religion too. I once asked a distinguished astronomer, a fellow of my college, to explain the Big Bang to me. He did so to the best of his (and my) ability, and I then asked what it was about the fundamental laws of physics that made the spontaneous origin of space and time possible. 'Ah', he smiled, 'Now we move beyond the realm of science. This is where I have to hand over to our good friend the Chaplain.' But why the Chaplain? Why not the gardener or the chef? Of course chaplains, unlike chefs or gardeners, claim to have some insight into ultimate questions. But what reason have we ever been given for taking their claim seriously?"
Richard Dawkins

2.1. Reversert bevisbyrde

Denne feilslutningen kommer i mange utgaver, men det som alle koker ned til er at med mindre ateistene kan motbevise Guds eksistens, er det minst like rasjonelt å tro på Gud som å ikke gjøre det.

Kommentar: At Guds eksistens ikke kan motbevises betyr ikke at han like gjerne kan eksistere "for alt vi vet". De troende selv erkjenner dette umiddelbart hvis vi bytter ut "Gud" med "Osiris", "Zeus", "Shiva" eller "Midgardsormen" samt et uendelig antall andre hypotetiske guder og fabelvesener som verken er mer eller mindre bevist enn deres egen Gud. Ateister anvender kun den samme rasjonelle standarden på én gud ekstra.

2.2. Gud i hullene

I denne kategorien havner alle forsøk på å tolke Gud inn i hullene i vitenskapens forståelse av virkeligheten. Argumentet følger grovt sett formelen:

  • Vitenskapen kan ikke forklare X, ergo er Gud forklaringen på X (X kan her representere alt fra livets eller universets tilblivelse til fenomener som allerede har en utmerket god forklaring).

Kommentar: Selv om det finnes ubesvarte spørsmål innen vitenskapen, så følger det ikke at religiøse svar er sanne. Det blir ikke guder av mangel på annen viten. Om vitenskapen enda ikke kan svare på alt, så betyr det simpelthen at svaret foreløpig er ukjent, ikke at vi må ta til takke med et uvitenskaplig svar. For å skape nok rom for Gud, gjelder det tilsynelatende også å beholde så mange og store huller som mulig, derav religionenes iboende kunnskapsfiendtlighet. En typisk variant er å angripe vitenskapen og så kreve seieren gratis av mangel på andre alternativer. Så godt som hele kreasjonismen koker ned til dette ene argumentet.

2.3. Galileo-argumentet
Dette klassiske argumentet består i å sammenlikne seg selv med Galileo Galilei eller andre tragiske helter som ikke ble trodd i sin egen samtid, men har fått oppreisning av ettertiden.

Kommentar: At Galileos påstander ble oppfattet som latterlige i hans samtid, betyr ikke at enhver tosk som fremsetter latterlige påstander i dag vil få rett i fremtiden. For hver Galileo som fikk rett var det langt flere som tok 100 % feil. Galileos syn tvang seg frem fordi det var støttet av overveldende mengder empiri, det samme kan ikke sies om noen religiøse påstander. Det heliosentriske verdensbildet var en seier for logikk og empiri over religiøs dogmatikk. Det er ingenting ved dette som tilsier at religiøs dogmatikk vil triumfere over logikk og empiri.

2.4. Reductio ad absurdum / Slippery slope
I denne kategorien finner vi argumenter av typen:

  • Ateistene avviser Guds eksistens fordi de ikke har sett han. For å være konsekvente burde de heller ikke tro på X (X = atomer, sorte hull etc.).
  • Du tror bare på det du kan se og ta på, men husk at ingen har sett X.
  • Hva så? Kan du bevise at kjærligheten eksisterer?

Kommentar: I hvert fall ingen jeg vet om har noensinne hevdet at alt som eksisterer kan observeres med det blotte øye. Mye kan vi også slutte oss til ved å studere dets effekter på noe annet som vi kan observere, enten det er med egne øyne eller ved hjelp av instrumenter. Konklusjonen er fremdeles forankret i noe som er observert og etterprøvbart. Vitenskapen virker ved å fremsette forutsigelser om hva vi burde observere i naturen dersom atomer, sorte hull etc. eksisterte og teste disse forutsigelsene mot det vi faktisk finner i naturen. Vis meg en ikke-triviell forutsigelse om hva vi burde finne hvis Gud eksisterte som senere ble bekreftet.

Siste nytt i Meninger Vis flere

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Her er syv grunner til ikke å maltraktere underlivet til barn

Skal jeg blindt respektere andres religioner og handlinger i religionens navn?

Skal jeg blindt respektere andres religioner og handlinger i religionens navn?

Min respekt for din religion ender først når du bruker den til å skade mennesker og dyr.

Totalt fravær av rasisme er ikke det samme som rasisme

Åpent brev til Laial Ayoub som svar på hennes påstand i Utrop i går om at rasisme mot muslimer er et voksende problem

Man er imponert...

Man er imponert...

Historieløs, men på hvilket nivå?

Nei takk, Erna!

Kjære Erna, jeg liker deg egentlig veldig godt. Men nå har du bomma.

Godbiter fra Visjon Norge

Godbiter fra Visjon Norge

Så lenge det finnes slike mennesker, er det behov for Hedningsamfunnet

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...