Samfunnsforhold og religiøsitet

Foto: Shiva

Det er kanskje ikke så overraskende for enkelte, men nå har man i det minste noe vitenskapelig å vise til; religion ser ut til å komme fra dysfunksjonelle sosiale forhold.

Ateistene
Hedningsamfunnet

Publisert:

Sist oppdatert: 18.12.2009 kl 00:30

En nylig publisert forskningsrapport (pdf) innen sosiologi ledet av Gregory Paul konkluderer med at religion slett ikke er bra for samfunnet. Religion ser derimot ut til å være en psykologisk mekanisme som aktiveres for å takle ekstrem angst og stress, i følge denne rapporten.


Moral fra gud


Det er ikke sjelden jeg hører fra religiøse mennesker jeg debatterer og diskuterer med at det umulig kan finnes moral uten religion. "Vi har fått moralen fra vår gud!" sier mange. "Uten religion ville samfunnet falt sammen!" sier andre. Ikke-troende prøver da å slå tilbake med å vise til at millioner av mennesker faktisk lever moralske liv sammen med mange mennesker i samfunn verden over.


Religion og samfunn


Men nå har det altså kommet en rapport som viser til at bevisene ser ut til å gå i favør av de ikke-troende som hevder at religion ikke nødvendigvis er så bra for samfunnet; religion er muligens et symptom på snarere enn en kur mot et dysfunksjonelt samfunn. Paul har tidligere kommet med en annen studie som viser til at det er en betydelig sammenheng mellom et samfunns religiøsitet og en rekke negative samfunnsfaktorer som for eksempel mord og narkotikamisbruk. Den nye rapporten bygger opp om dette.

Han sammenligner "religiøsiteten til mannen/kvinnen i gata" (popular religiosity) med en skala som allerede finnes som heter "the successful societies scale" eller SSS. Denne skalaen måler slikt som mord, antall innsatte i fengsler, barnedødelighet, lønnsforskjeller osv. Det perfekte eksempelet er USA; landet kommer verst ut på SSS' målinger i den industrielle verden og er i tillegg det mest religiøse blant alle "I-landene". Dette går igjen med alle landene han undersøker og det viser seg at de industrielle landene med en høy prosentandel gudstroende er også de samfunnene som er mest "dysfunksjonelle" om du vil.

Overraskende? Er det tilfeldigheter kanskje? Muligens, men studien ser ut til å vise til at det er sterke krefter i sving her når det kommer til religion. Men hvorfor er det slik? Han prøver å se på om det kan forklares med innvandring, pluralisme, voldelig fortid eller media osv., men konkluderer med at det er religiøsiteten som er den sterkeste faktoren:


Because highly secular democracies are significantly and regularly outperforming the more theistic ones, the moral-creator socioeconomic hypothesis is rejected in favour of the secular-democratic socioeconomic hypothesis. (...) [R]eligious prosociality and charity are less effective at improving societal conditions than are secular government programmes.
-s. 1 og 22 (pdf)



Religion er noe folk kan støtte seg til når ting ikke går så bra i livet, særlig i sammenheng med stress. Paul skriver at religion er "a natural invention of human minds in response to a defective habitat". (s. 28, pdf) I USA har de for eksempel ikke universell helseforsikring og han mener at på grunn av dette og mange andre faktorer som "konkurransesamfunnet" og store lønnsforskjeller, gjør at religiøs tro tilbyr en slags lettelse i den hektiske hverdagen. I de landene som har en godt utbygd velferdsstat ser man samtidig det motsatte; at antall religiøse er mye lavere.

Det er nok mye mer forskning som må til før man kan si ting sikkert, men dette ser ut til å være sterke indikatorer på at et vellykket samfunn (eller det han kaller et "sunt samfunn" [healthy society]) gjør at antall religiøse går ned.


Shivas blogg finner du her.

(Gjengitt med tillatelse.)

Siste nytt i Kultur Vis flere

Mer om Ronnie Johansons nye bok

Fra Fritanke.no

TV-pastoren så rødt

I følge ferske regnskapstall har gavetilstrømmingen til den kristne TV-kanalen Visjon Norge gått betydelig ned. "Du er en jævla drittsekk" svarte TV-pastor Jan Hanvold da NRK ville intervjue ham om de fallende gaveinntektene til TV-kanalen.

Lavmål fra NRK

Lavmål fra NRK

Når NRK presenterer en quiz, forventer man seriøsitet, på alle nivå. Desto mer overraskende, at de bommer på samtlige nivå, både rene enkle fakta og litt mer komplekse saker.

Ronnie Johanson anmelder bok

Ronnie Johanson anmelder bok

Ateisten Bjørn Stærk har nylig kommet med ei bok - Å sette verden i brann - som det har vært litt blest om

Ny bok

Ny bok "Kristendommen mot undergangen"

Hedningen John Einbu har kommet med ny bok.

Segregering og tildekking

Segregering og tildekking

Det er åpenbart blitt et problem at unge menn fra muslimske land samles og omringer jenter, for så å tafse på dem. Det er blitt et såpass stort problem at enkelte festivaler ønsker å lage egne soner for kvinner, slik at de kan føle seg trygge. Tyske myndigheter har spekulert på det samme; å lage egn...

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...