Jula er vår!

Håkon den gode. Jul hos høvdingene på Møre. For leeeeeeeeeeeenge siden. Synd de ikke fikk hindra ham. Eller kanskje ikke. Du og jeg hadde neppe vært født hvis de hadde gjort det. Foto: Peter Christian Arbo

Ingen grunn til å lure på hvorvidt hedninger har noen "rett til å feire jul", som enkelte kristne formulerer det. Den er faktisk vår! God jul!

Ateistene
Hedningsamfunnet

Publisert:

Sist oppdatert: 25.12.2009 kl 00:03

Så sent som for ei lita uke sia, ifm den rektor-saken i Fredrikstad, ble det av en kristen stilt spørsmålet:

"Karlsen mener rektor ikke er så prinsipiell som hun selv liker å tro.
— Jeg skjønner ikke hvorfor alt som har med Jesus å gjøre skal skyves til side. [...] Mitt spørsmål tilbake til rektor må være; hvorfor skal hun ha juleferie?"

Detter sjølsagt tull og tøys: Jula er opprinnelig hedensk, og bare stjålet av de tidlige kristne.

Her følger en liten artikkel fra siste OHI (som er i postkassen til medlemmene i morgen, for de som ikke fikk den i går):

JUL - jòl - kristmesse

Juleskikker og -tradisjoner, er de så fryktelig kristne?

"Jul": Fra det norrøne "jòl", usikker betydning.
Det engelske "christmas" betyr "kristmesse". De andre landene har også kristnifisert ordet.

Julefeiringa: Opprinnelig en lysfest, "solsnu" eller midtvintersfeiring (midt mellom første sommerdag og første vinterdag), vanligvis 12. januar.
Også feiring på omtrent dette tidspunkt i førkristne religioner andre steder i verden, for andre guder og anledninger.

Julegaver: Eldgammel skikk, fra mye før Kvitekrist. Praktiseres veldig ulikt. I de fleste land kommer gavene natt til første juledag, og åpnes om morgenen. Skandinavia er alene om julekveldsskikken, og Nederland og Belgia enda mer ensom med sin 6. desember (St. Nicolaus' dag). I noen ortodokse land, er gavene knyttet til 6. januar (Hellige tre kongers dag).

Juletre: Eviggrønne trær (ikke pyntede, og ikke nødvendigvis hele trær) var sannsynligvis ikke uvanlig som symboler i norrøn tid, men ble nedlagt av kirka pga hedenskap. I moderne tid ble skikken gjenopptatt i Tyskland, for ca 150 år siden. (I all fornuftens forstand burde den ha vært nedlagt igjen. Hva er vitsen med å hugge ned 2 millioner trær, og dra dem inn hovedsakelig i oppholdsrom?? Disse trærne inneholder rundt regnet 30 000 småkryp. Mange av dem vekkes til live pga stuevarmen. Digresjon!)

Julenissen: I utgangspunktet vel den mest religiøse delen av jula. St Nicolaus av Myra (tyrkisk by. Sankten ble seinere stjålet av den italienske byen Bari, ifølge Dyrendals kåseri), var en "snill man som anonymt lurte seg rundt og ga bort gaver". Var så snill at han ble helgnifisert. Men det er adskillig mange lysår fra St. Nicolaus til dagens cola-nisse! Og Nordpolen har også fint lite med Jesus å gjøre!
Nissen finnes jo også i folketrua, men historiene om fjøsnisser mm har blandet seg med den "religiøse" nissen, og det er ikke alltid enkelt å se hva som er påvirka av hva.

Lucia: Opplagt kristent, men ufattelig sausa sammen, og bare rør!
En typisk sanktehistorie, for å få en kristen person til å framstå som ubegripelig, overusannsynlig god, og fikk sjølsagt lide for det.
Har i utgangspunktet ikke noe med julefeiringa å gjøre, og dagens Luciafeiring er relativt ny, og importert, fra Roma, via Tyskland og Sverige. Imidlertid har vi vår egen vri: Lussinatta, som på mange måter er en motpol til Lucia, med mørkemakter, Åsgårdsreia og skumle saker.

Julebukk: Hyperhedensk! Julelek, trolig en overlevering fra den tiden da man dyrket guden Tor.

Julenek: Også hedensk. Det siste neket som ble bundet om høsten skulle ofres til gudene for å sikre grøden neste år.

Julemat og -drikke: Hovedårsaken til hele julefeiringa. Når året er på sitt mest slitsomme, trengs det en real fest. Og mat og drikke er alltid et samlingspunkt ved en fest!
Men hvor ironisk er det ikke at vi feirer en jødisk fødselsdag med å spise svineribbe...

Sjekk forøvrig http://bandoli.no/norsk/julen.htm for mer utfyllende info om den ikke-kristne jula. Og sjekk www.hedning.no for massevis av julelinker!"

For mer dyptpløyende info, se bandoli sine julesider.

Nøkkelord

Siste nytt i Fra DnH Vis flere

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Mål: En inkluderende, objektiv og faktabasert skole for framtidens voksne.

For innmelding i Ateistene

For innmelding i Ateistene

Religiøs polarisering blir større. Ateistene vil være et alternativ for den som ønsker en rasjonell tilnærming til verden.

Omskjæring, igjen

Omskjæring, igjen

Vi har sendt følgende til SV og Venstre

Historien bak et påskestunt

Historien bak et påskestunt

Hva skal et nakent kors brukes til?

Samar fra Syria - norsk ateist

Samar fra Syria - norsk ateist

"Jeg synes det er synd at folk holder seg til religion, vil at de skal oppdage hvor mye vondt religion skaper – ikke minst drap og undertrykkelse."

Mer om Ronnie Johansons nye bok

Fra Fritanke.no

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...