Evolusjon vs. kreasjonisme

Del IV - Kreasjonistenes fornektelsesstrategier

I beste orwellske tradisjon tar kreasjonistene ikke mye for å avvise moderne vitenskap som del av et liberalt, sekularistisk komplott samtidig som de tar den til inntekt for seg selv.

Ateistene
Hedningsamfunnet

Publisert:

Sist oppdatert: 18.02.2010 kl 18:39

Stikkordet her er fabrikkerte kontroverser. Uansett hvor bunnsolid en teori måtte være, vil det alltid være mulig finne en og annen eksentrisk skrue med imponerende titler etter navnet som benekter den, uten at dette på noen måte impliserer at de har noen gyldige poenger å bidra med. Det finnes ingen lakmustest som krever at man må være en rasjonell og kritisk tenker for å oppnå en akademisk tittel og selv professorer er kun mennesker med sine ideologiske "blindsoner" som alle andre. For dedikerte fornektere som kreasjonistene er imidlertid ethvert avvik fra den vitenskaplige konsensus - uansett hvor marginalisert og uansett hvor dårlig begrunnet - bevis på at "forskerne er uenige" og at den etablerte teorien "er i krise".

En relatert strategi er å vinkle debatten om enkeltdetaljer som pågår internt i det vitenskaplige miljøet til enhver tid, som uenighet om den overordnede teoriens gyldighet. For eksempel debatterer biologer rutinemessig hvordan evolusjonen har foregått i en rekke enkelttilfeller uten at dette på noen måte er uttrykk for noen reell usikkerhet om hvorvidt evolusjon har funnet sted i det hele tatt. For kreasjonistene er derimot enhver debatt bevis på at "forskerne er uenige" og at evolusjonslæren er en "teori i krise". Kanskje den mest uredelige strategien er å ta sitater fra kjente forskere ut av sin kontekst for å få det til å høres ut som de beskriver et kjempeproblem med evolusjonslæren, selv der det tydelig fremgår av konteksten at hensikten nettopp er å forklare hvorfor det ikke er noe problem. Et mye brukt eksempel er følgende linjer fra The Origin of Species i kapitelet "Difficulties on Theory" (Det mest populære kapitelet blant kreasjonister av innlysende grunner):

To suppose that the eye, with all it's inimitable contrivances for adjusting the focus to different distances, for admitting different amounts of light, and for the spherical and chromatic aberration could have been formed by natural selection, seems, I freely confess, absurd in the highest possible degree.

Kreasjonistene er nøye med å utelate det som kommer umiddelbart etter sitatet hvor Darwin med overlegen eleganse forklarer hvordan øyet kan ha utviklet seg via en lang serie med små, gradvise forbedringer. I visse tilfeller har respekterte vitenskapsfolk sågar blitt lurt til å la seg intervjue i kreasjonistiske propagandafilmer på falske premisser bare for å få sine ord tatt ut av kontekst og forvrengt til ugjenkjennelighet. Dette viser at kreasjonistenes strategi ikke bare er intellektuelt bankerott, men også moralsk bankerott.

Kreasjonistene spiller ellers flittig på språklige misforståelser ved å fremstille evolusjonslæren som "bare en teori" og "ikke et faktum". Hensikten er åpenbart å skape et inntrykk av at evolusjonslæren bare er en hypotetisk mulighet eller spekulasjon som er det vi ofte mener med en "teori" i dagligtale. Den "folkelige" betydningen av "teori" er imidlertid radikalt forskjellig fra den vitenskaplige som er noe slikt som "et overordnet eksplanatorisk rammeverk som forklarer et stort antall relaterte fakta ut fra noen få grunnleggende mekanismer eller prinsipper og fører til testbare forutsigelser som bekreftes av flere uavhengige bevisrekker." At evolusjonslæren omtales en teori, impliserer ikke på noen måte at det er tvil om dens riktighet. Den tekniske definisjonen av evolusjon er en endring i frekvensen av alleler (konkurrerende versjoner av et gen) i en arts genom over tid. I denne betydningen er evolusjon et ubestridelig faktum på samme måte som det er et faktum at en stein faller til jorden hvis du slipper den. Evolusjons-teorien forklarer hvordan allelfrekvensen endrer seg over tid ved hjelp av naturlig utvalg, genetisk drift etc. og fører til testbare forutsigelser som bekreftes av mange uavhengige bevisrekker.

En relatert fornektelsesstrategi er å definere kategori X spesifikt for å ekskludere tilfelle Y. For eksempel argumenterer kreasjonistene ofte for at evolusjonslæren ikke kvalifiserer som "vitenskap" per definisjon fordi vi ikke kan studere en utvikling som fant sted i fortiden med egne øyne i laboratoriet [6]. Argumentet bygger imidlertid på en fullstendig arbitrær definisjon av "vitenskap" laget spesielt for å utelukke evolusjonslæren (samt alle andre historiske vitenskaper). Ingenting hindrer oss i å utlede forutsigelser om hva vi burde være i stand til å observere i naturen i dag dersom Y skjedde i fortiden, og teste disse forutsigelsene mot det vi faktisk finner i naturen. Alt i alt koker argumentet ned til lite annet enn en meningsløs tautologi: Argumentet sier ingenting om evolusjonslærens styrke, men kun om hva kreasjonistene selv legger i ordet "vitenskap" (Er det forresten noen som har sett Gud skape verden?).

Vitenskapen kan på mange måter sammenliknes med et puslespill: Har vi først fått på plass mange nok brikker (dvs. beviser), er det ikke lenger noen rimelig tvil om hva puslespillet skal forestille, selv om vi fremdeles kan mangle en rekke enkeltbrikker. Tilsvarende vil det alltid finnes manglende brikker og ubesvarte spørsmål innen ethvert forskningsfelt uten at dette på noen måte trekker det overordnede teoretiske rammeverket (det "store bildet") seriøst i tvil. Kreasjonister og andre fornektere har derfor spesialisert seg på å fokusere nærsynt på ett enkelt bevis av gangen og dikte opp separate grunner til å avvise bevisene hver for seg. En relatert strategi er utfordringer av typen: "Vis meg bare ett bevis for X!" Dette er mer eller mindre analogt med å kreve å få se en enkelt puslespillbrikke som entydig viser hva hele puslespillet skal forestille. Det er kort og godt ikke slik vitenskapen fungerer. Ultimatumer av denne typen kan muligens virke imponerende for den som bare er ute etter å score billige retoriske poenger ("Der ser dere! De klarer ikke engang å komme opp med ett bevis!"), men i en seriøs vitenskaplig debatt er de fullstendig verdiløse.

Sist men ikke minst er en av de mest populære, og avslørende, fornektelsesstrategiene kjent som moving the goalpost, hvilket kan oversettes som å flytte målstreken. Denne fornektelsesstrategien består simpelthen i å konsekvent kreve mer bevis enn det som er tilgjengelig for øyeblikket, uansett hvor mye det nå enn måtte være snakk om. Hvis det opprinnelige beviskravet oppfylles på et senere tidspunkt, skjerpes kravene ytterligere slik at målstreken alltid forblir utenfor rekkevidde. Alternativt er det bare å legge målstreken uoppnåelig langt borte i utgangspunktet. For eksempel ynder kreasjonistene å vise til manglende overgangsfossiler mellom to nært beslektede dyreordener X og Y som om dette truet med å velte hele evolusjonslæren. Hvis paleontologene senere avdekker et forbilledlig overgangsfossil Z, svarer kreasjonistene enten med å dikte opp en ad hoc begrunnelse for å avvise funnet, eller målsnora skyves uoppnåelig langt tilbake ved å kreve bevis for at Z faktisk utviklet seg til Y. Denne strategien viser at det uansett ikke spiller noen rolle for en sann fornekter hva bevisene måtte vise, og at ingen mengde beviser noensinne kan få dem til å skifte syn.
___________________________________________________

6. Som vi alt har sett, er evolusjon også observert i sanntid.

Siste nytt i Vitenskap Vis flere

Mer om Ronnie Johansons nye bok

Fra Fritanke.no

Ny bok fra Ronnie Johanson

Ny bok fra Ronnie Johanson

Levi Fragell har omtalt Ronnie Johanson som "landets mest kunnskapsrike religionskritiker", og endelig kan vi få ta del i mer kunnskap fra den kanten, perfekt timing til påska!

Noas ark-saken på radio

Vårt styremedlem Paul Omar Lervåg møtte ordføreren til debatt.

Kaktus til Porsgrunn

Kaktus til Porsgrunn

Ordfører i Porsgrunn, Robin Martin Kåss, har klart den store blunderen med å promotere kreasjonisme i arbeidstiden

Snåsa-bråk

Snåsa-bråk

I forbindelse med premieren på filmen "Mannen fra Snåsa", møtte representanter fra Religionskritisk forlag opp for å prøve å balansere propagandaen.

Læstadianismen: En etterdønning av tvangskristningen

Læstadianismen: En etterdønning av tvangskristningen

I en artikkel i NRK forsøker Anne Dalheim å fremheve Læstadianismen som hovedfaktor for kristningen av samene. Ved dette undervurderer hun tvangskristning, og åpenbare overgrep begått av misjonærer på 1700-tallet

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...