Evolusjon vs. kreasjonisme

Del I - Hva er evolusjonslæren?

Evolusjonslæren er teorien om at alt liv på Jorden, inkludert oss, har utviklet seg fra et felles opphav gjennom en kombinasjon av genetisk variasjon og naturlig utvalg.

Ateistene
Hedningsamfunnet

Publisert:

Sist oppdatert: 13.02.2011 kl 16:57

Teorien ble først formulert av Charles Darwin i The Origin of Species (1859). I boken tar Darwin utgangspunkt i en alminnelig erfaring innen husdyravl: Hvis man selektivt krysser dyr som utmerker seg i en bestemt retning (kuer som produserer ekstra mye melk, hester som løper ekstra fort etc.) over mange generasjoner, vil disse egenskapene med tiden bli stadig mer dominerende blant etterkommerne. For eksempel er de fleste tamme hunderaser som eksisterer i dag et resultat av et slikt kunstig utvalg. Darwins unike innsikt var at naturen selv kan spille rollen som "oppdretter" uten at prosessen trenger å involvere noen som helst bevissthet, intelligens eller vilje. Alt som trengs er at:

  • kun individer som nyter en eller annen fordel i forhold til resten får sjansen til å reprodusere seg.
  • den samme fordelen som hjalp disse å lykkes går i arv til avkommet.

I naturen skjer dette automatisk ved at individer som mangler slike fordeler raskere stryker med i kampen for tilværelsen, slik at kun de best utrustede individene blir igjen lenge nok til å reprodusere seg. Darwin kalte denne mekanismen naturlig utvalg.

I dag vet vi at forskjellene i utrustning blant individer av samme art skyldes ulike gener. Denne kunnskapen var ukjent for Darwin selv, men har styrket hans teori betraktelig i ettertid. Genene kan forstås som kodede instruksjoner for å bygge individuelle organismer og kopieres intakt fra foreldre til avkom (50 % fra hver av foreldrene hos arter som formerer seg seksuelt). Genetisk variasjon oppstår som følge av små "kopifeil" kalt mutasjoner. De fleste mutasjoner er nøytrale, og av de få som har noen effekt er flertallet direkte skadelige, men noen ytterst få mutasjoner viser seg også å være fordelaktige. De genetiske kombinasjonene som resulterer i de best utrustede individene vil lettere – og derfor oftere – gå i arv enn andre, og akkumuleres derfor i populasjonen over tid, mens konkurrerende gener fortrenges og blir borte. Over veldig lang tid akkumuleres så store genetiske endringer at vi kan snakke om en ny "art". I praksis skjer dette ved at en art splittes i to grupper (som regel gjennom geografisk separasjon), hvorpå disse fortsetter å utvikle seg i hver sin retning til de ikke lenger er innbyrdes forplantningsdyktige.

Mennesker har ofte vanskelig for å akseptere at en art kan ha utviklet seg fra en annen, til dels fordi vi knapt kan unngå å undervurdere hvor ufattelig lang tid det naturlige utvalg har hatt til rådighet. De eldste fossilene tyder på at liv har eksistert på jorden i over 3 milliarder år. Siden vår egen levetid måles i år og tiår i stedet for millioner og milliarder av år, har vi ingen sjanse til å forestille oss hvor lang tid dette egentlig representerer. Hold armene strakt ut til hver sin side så fingerspissene på høyre og venstre side peker rett fra hverandre, og tenk deg at avstanden mellom fingerspissene på høyre og venstre side representerer tiden fra livet oppsto til i dag. All historisk tid - det gamle Egypt, Babylon, alt vi kan lese om i historiebøkene - tilsvarer da ca. det vi sliter bort med ett strøk av en neglefil.

Nok en snubletråd for den som skal forsøke å forstå evolusjonslæren, er vår iboende tendens til å tenke i hermetisk avgrensede kategorier (også kjent som "essensialisme"). Det er bare så altfor lett å tenke at evolusjonen på et eller annet tidspunkt må ha krysset en "grense" mellom to arter (eller "skiftet essens") slik at foreldrene tilhørte én art, og avkommet en annen. Ingen slik grense eksisterer! I stedet for at en ape på et eller annet tidspunkt fødte et menneskebarn må vi tenke oss at en ape [1] fikk et avkom som bare var umerkelig mer likt et menneske enn resten, hvorpå avkommet til avkommet var enda litt mer likt et menneske etc. En nyttig analogi kan være denne: Et filmklipp består kun av stillbilder vist etter hverandre i rask rekkefølge. Hvert stillbilde skiller seg ikke radikalt fra det forrige, derfor oppfatter vi alt som en jevn, kontinuerlig bevegelse. Med mange nok små endringer er det likevel ingen grense for hvor mye det siste stillbildet kan avvike fra det første. La hvert enkelt stillbilde representere en generasjon med reproduksjon, så har du en brukbar metafor for hvordan vi bør tenke på evolusjonen.
___________________________________________________
1. En irriterende misforståelse som har sneket seg inn, selv i skeptiske sirker, er at mennesker ikke er nedstammet fra aper, men kun deler en felles ane med apene. Dette er i beste fall flisespikkeri. Selvsagt er vi ikke nedstammet fra moderne aper, men vår felles ane med sjimpansene måtte også regnes som en ape i alle relevante henseender. Det finnes ingen naturlig klasse ("aper") som inkluderer sjimpanser, gorillaer og orangutaner uten samtidig å inkludere oss.

Siste nytt i Vitenskap Vis flere

Mer om Ronnie Johansons nye bok

Fra Fritanke.no

Ny bok fra Ronnie Johanson

Ny bok fra Ronnie Johanson

Levi Fragell har omtalt Ronnie Johanson som "landets mest kunnskapsrike religionskritiker", og endelig kan vi få ta del i mer kunnskap fra den kanten, perfekt timing til påska!

Noas ark-saken på radio

Vårt styremedlem Paul Omar Lervåg møtte ordføreren til debatt.

Kaktus til Porsgrunn

Kaktus til Porsgrunn

Ordfører i Porsgrunn, Robin Martin Kåss, har klart den store blunderen med å promotere kreasjonisme i arbeidstiden

Snåsa-bråk

Snåsa-bråk

I forbindelse med premieren på filmen "Mannen fra Snåsa", møtte representanter fra Religionskritisk forlag opp for å prøve å balansere propagandaen.

Læstadianismen: En etterdønning av tvangskristningen

Læstadianismen: En etterdønning av tvangskristningen

I en artikkel i NRK forsøker Anne Dalheim å fremheve Læstadianismen som hovedfaktor for kristningen av samene. Ved dette undervurderer hun tvangskristning, og åpenbare overgrep begått av misjonærer på 1700-tallet

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...