Selvmotsigelser og logiske brister i Bibelen

1. Herrens egenskaper

Det som populært kalles kristen fundamentalisme bygger til syvende og sist på det premiss at Bibelen er for feilfri og innsiktsfull til å være menneskeverk og at intet mindre enn guddommelig inspirasjon er nok til å forklare dens mirakuløse perfeksjon.

Ateistene
Hedningsamfunnet

Publisert:

Sist oppdatert: 09.12.2010 kl 17:57

Som jeg har kommentert tidligere, er det mer enn nok å utsette på premissene bak et slikt syn. For eksempel vet vi, så godt som det er mulig å "vite" noe, at Jorden er ca. 750 000 ganger eldre enn det som fremgår av Bibelen [1]. Det lar seg i det hele tatt ikke bortforklare at skapelsesberetningen(e), historien om storflommen etc. er rene eventyr. Nyere arkeologisk forskning tyder på at det samme gjelder for historiene om jødenes utvandring fra Egypt, erobringen av Kana’an samt Davids og Salomons mektige imperier. Ingenting tyder på at stamfedrene Abraham, Isak og Jakob er historiske skikkelser, og selv ikke Moses later til å ha noen sterk forankring i virkeligheten (Finkelstein & Silberman 2001). Jeg ser ingen grunn til å benekte eksistensen av en historisk Jesus [2] men forsøkene på å rekonstruere mannen bak mytene spriker i alle retninger (Price 2003).

Men selv om vi ikke hadde alt dette, kunne vi enkelt avlive myten om Bibelens fullkommenhet simpelthen ved å lese det som står der. Ikke bare presterer bibelforfatterne å klassifisere flaggermusen under fugler og haren under drøvtyggere, og ikke bare fremstår universets allmektige skaper som inkarnasjonen av alle menneskelige feil og mangler som eksisterer, men for hvert vers som hevder én ting, er det som regel mulig å finne minst ett annet vers som hevder det stikk motsatte. Dette er nøyaktig hva vi kunne forvente av en 2000 år gammel tekst, skrevet av mange forskjellige forfattere med ulike innfallsvinkler og biaser. Det er derimot ikke hva vi skulle forvente av en fullkommen tekst ekstrahert fra sjelen til et allvitende vesen.

Dette har ført til en omfattende apologetisk litteratur for å bortforklare alle de "tilsynelatende selvmotsigelsene" i teksten: Hvis den besatte mannen ved Galileasjøen i Markusevangeliet, har blitt til to menn hos Matteus, kan en apologet for eksempel hevde at Markus og Matteus skriver om nesten identiske separate hendelser eller at Markus av en eller annen obskur grunn bare nevner den ene av i alt to besatte menn [3]. Som regel krever slike harmoniseringsforsøk så fantastisk søkte tolkninger at Gud måtte være en idiot for å uttrykke seg så klønete dersom det virkelig var noe slikt han mente å si.

I første del av denne serien skal vi se nærmere på virrvarret av sprikende opplysninger om Gud selv.

Har noen sett Gud?

Er Gud allmektig?

Kan Gud bli sliten eller trenge hvile?

Kan Gud gjøre noe han selv kunne komme til å angre på?

Er Gud allvitende?

Visste Gud på forhånd at menneskene kom til å synde?

  • Guds uforanderlige plan har alltid vært å la Jesus dø for menneskenes synder, hvilket knapt gir noen mening med mindre han på forhånd visste at menneskene kom til å synde, slik at det ble behov for å frelse dem (Efeserne 1:5). Hvem som skal bli frelst og hvem som skal gå fortapt har vært forutbestemt siden ”før verdens grunnvoll ble lagt” (Efeserne 1:4-6, Efeserne 1:11, 2 Timoteus 1:9, Romerne 9:18-23)
  • Da han så at menneskenes ondskap var stor, angret Herren på at han hadde skapt menneskene, hvilket knapt gir noen mening, dersom han hele tiden hadde visst at det var dette som kom til å skje (1 Mosebok 6:5-7).

Er Gud pålitelig?

Gjør Gud forskjell på folk?

Er Gud god?

Har alle folk lik verdi for Gud?

Er det Guds vilje at noen mennesker skal gå fortapt?

___________________________________________________
1. Den irske erkebiskopen James Ussher skal på grunnlag av Bibelens geneologier ha Tidfestet skapelsen til søndag den 23. oktober 4004 fvt.
2. Jeg har tidligere argumentert for at det ikke eksisterte noen historisk Jesus, men har skiftet syn på dette punktet.
3. Det samme må i så fall også gjelde Lukas som er enig med Markus og ikke Matteus.

Siste nytt i Meninger Vis flere

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Her er syv grunner til ikke å maltraktere underlivet til barn

Skal jeg blindt respektere andres religioner og handlinger i religionens navn?

Skal jeg blindt respektere andres religioner og handlinger i religionens navn?

Min respekt for din religion ender først når du bruker den til å skade mennesker og dyr.

Totalt fravær av rasisme er ikke det samme som rasisme

Åpent brev til Laial Ayoub som svar på hennes påstand i Utrop i går om at rasisme mot muslimer er et voksende problem

Man er imponert...

Man er imponert...

Historieløs, men på hvilket nivå?

Nei takk, Erna!

Kjære Erna, jeg liker deg egentlig veldig godt. Men nå har du bomma.

Godbiter fra Visjon Norge

Godbiter fra Visjon Norge

Så lenge det finnes slike mennesker, er det behov for Hedningsamfunnet

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...