En ateist feirer jul

Foto: Shiva

Mange spør seg om ateister også feirer jul, om de i det hele tatt kan eller bør gjøre det, og i så fall hvorfor de tar del i denne feiringen hvis de ikke er religiøse.

Ateistene
Hedningsamfunnet

Publisert:

Sist oppdatert: 29.12.2009 kl 21:54

Vintersolverv


I lange tider var vinteren en utfordring for menneskene som levde på de nordlige breddegrader. Man måtte som regel klare seg med veldig lite, helst det man hadde spart på fra sommeren av, i tillegg til diverse jakt og fiske. Etter hvert fant man ut at sola "snudde" på omtrent samme tid hvert år og at dagene stadig ble lengre. Det gikk dermed mot sommer. Det vokste etter hvert frem i de aller fleste kulturer en feiring av begivenheten man i dag kaller vintersolverv. Død og (gjen)fødsel ble raskt assosiert med hendelsen.

Religiøse ritualer knyttet til vintersolverv har lange tradisjoner. Den egyptiske mytologien koblet for eksempel Osiris til denne hendelsen og grekerne feiret at Dinysos ble gjenfødt når solen "snudde". Romerne feiret noe de kalte Saturnalia fra 17.-23. desember som ble assosiert med nettopp vintersolverv. Julius Cæsar bestemte at 25. desember skulle være den offisielle datoen for vintersolverv. Det var riktignok etter den julianske kalenderen.

I dag bruker vi den gregorianske kalenderen og da lander vintersolverv på enten 21. eller 22. desember, men i slike kalendertransformasjoner følger ikke alltid feiringen etter. Man knyttet 25. desember til en stor feiring og man fortsatte å bruke denne dagen selv om man benyttet en ny kalender. Slik er det med mange andre feiringer også, blant annet Santa Lucia som også er begrunnet i den julianske kalenderen.


Vår kulturelle tradisjon


Etter hvert som Romerrikets offisielle religion ble kristendom gjorde de kristne lederne alt de kunne for å gi alle de hedenske festivalene, markeringene og feiringene i Europa en kristen forankring. Vår egen vinterfeiring, jul, ble også etter hvert koblet til kristendommen og da Jesu fødsel, her i landet skjedde transformasjonen mest sannsynlig rundt den tiden Norge ble kristnet (for ca tusen år siden). Frem til i dag har vi dermed feiret Jesu fødsel i jula.

Så til det blogginnlegget egentlig handler om: "Hvordan kan en ateist feire jul? Man tror da ikke på Jesus!" Ulike versjoner av dette utsagnet har jeg faktisk fått slengt mot meg flere ganger.

Det enkle svaret er som Richard Dawkins sa i et intervju en gang (husker ikke hvilket): "I can celebrate every dopey festival I want." Eller noe sånt. Hvis jeg vil feire jul så kan jeg jo selvfølgelig gjøre som jeg vil. Jeg er oppvokst i en vestlig kultur med en lang kristen tradisjon. Derfor er det mange ting vi i Vesten gjør som er koblet opp mot en kultur som har en religiøs tradisjon vi ikke nødvendigvis automatisk godtar alle deler av.

Tradisjonen med å gi hverandre gaver, å tilbringe tid sammen med sine kjære venner og/eller familie og spise god mat... alt dette er utrolig flott! De aller fleste av oss gjør dette uansett hva vi egentlig tror på. Vi synes det er en flott tradisjon og bringer den videre fordi det gjør oss glad, ikke fordi vi absolutt må huske på at Jesus (eller Osiris) ble født. (Nå ble jo Jesus mest sannsynlig aldri født denne datoen hvis han i det hele tatt eksisterte, men det er en annen sak.)

Jeg går til og med i kirka på julaften (kom nettopp derfra nå). Det er det mange som stusser på. "Du er jo ateist! Hva har du i kirka å gjøre?" Hehe... Vel, hovedgrunnen er at jeg har gjort det siden jeg var lite gutt og det gir meg faktisk en følelse av julestemning å høre de fine sangene i den settingen. Fortellingen om Jesus som blir født inn i en turbulent verden er også en fin historie. For meg er det egentlig som et eventyr, men det er et fint eventyr.


Mennesket og ritualer


Mennesker er glade i ritualer og rutiner. Vi liker å ha noe å gjøre av og til som vi ikke gjør hver eneste dag. Vel, kanskje ikke alle, men de fleste (tydeligvis). I sammenheng med julefeiringen gjør vi en mengde ting vi ikke gjør i hverdagen (kjøpe gaver, pynte trær, gå i kirka, pynte seg, være sammen med familie man ikke ser som ofte, etc.) og det er "et anker" som man liker å repetere. Hvert år er annerledes enn de forrige, da er det greit å ha en tradisjon - noe som er tilnærmet likt. Det tror jeg de aller fleste kan si seg enig i, uansett religiøsitet eller ikke-religiøsitet.

For meg er det en del av julaften å være med på gudstjeneste. Det gjør at jeg blant annet har blitt kalt en hykler. Jeg kan godt innrømme at det virker hyklersk å være en ateist i kirka på julaften. Men vi er alle mennesker formet av en kultur og en tradisjon. Vi oppstår ikke i et vakuum. Så lenge man er klar over hvorfor man gjør det man gjør (jeg går for eksempel i kirka fordi det gir meg en følelse av at jula er i gang - ikke fordi jeg nødvendigvis tror på det som blir sagt der), er man nødvendigvis da en hykler?

Da er ribba og pinnekjøttet klart. Jeg vil med dette ønske alle en riktig god jul :)

Shivas blogg finner du her.

(Gjengitt med tillatelse.)

Siste nytt i Katolsk Vis flere

Luther - jubileum

Luther - jubileum

Det er i år 500 år siden reformasjonen, og det har forsåvidt blitt feiret gjennom hele året, men DnKs store kveld var 31.10, på sjølve årsdagen. I den anledning måtte også HS markere.

Den katolske kirke rir igjen

Den katolske kirke rir igjen

Den katolske kirke legger til rette for for at overgrep mot barn skal kunne utføres og skjules ved at den krever at katolske prester skal leve i sølibat, samt at overgrep ikke skal meldes direkte til politiet, men til Vatikanet. Nå er det kommet avsløringer om at flere katolske menigheter i USA skal...

Paven vil ha dialog med islamister og ateister

Pave Frans ber den ka­tols­ke kirke om å trap­pe opp dia­lo­gen med isla­mis­ter og ate­is­ter.

Iran, Russland og Vatikanet allierer seg mot kvinners rettigheter

De mest hysteriske konstellasjoner finner sted, bare saken er viktig nok!

Rapport: Moder Teresas godhed er en myte

Rapport: Moder Teresas godhed er en myte

Dette har vi visst lenge, Hitchens påviste det for mange år siden. Men nå kommer rapporten fra en studie som beviser det til fulle.

Exit Benedict

Hva gjør man med en pensjonert pave? Det kan ligge an til autoritetskonflikt i Vatikanet, skriver Øyvind Norderval, teologiprofessor ved Universitetet i Oslo.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...