Hvorfor tror du på en gud? (Del 11)

Det er best å være på den sikre siden

Foto: Shiva

Når man sier til en troende at guden vedkommende tror på kanskje ikke eksisterer, så har mange av de en kjapp replikk som de synes er hendig. De mener at å tro på og tilbe guden sin er et smart trekk, det sikre valget. Ateisme er på den andre siden både lite lurt og farlig, hevder de. Det er tryggere å gamble på at guden eksisterer enn at den ikke gjør det. "Det er best å være på den sikre siden!"

Ateistene
Hedningsamfunnet

Publisert:

Sist oppdatert: 26.11.2009 kl 23:15

For hvis de troende har rett vil gevinsten være enorm (guddommelig beskyttelse, himmel, osv.) mens ateistene tar en enorm risiko. Worst case scenario: Man havner i et helvete! Så hvorfor ikke bare satse på at guden eksisterer og tilbe den?

For det første trenger man ikke være redd for en viss guds vrede da det ikke finnes et fnugg av bevis for en eneste gud som har blitt hevdet å eksistere. For det andre er det viktig for de troende å skjønne at ateister ser på deres helvete i akkurat det samme lys som den enkelte troende ser på helvetestruslene ved andre religioner enn sin egen. Hvor mange kristne frykter muslimenes helvete for ikke å ha godtatt Koranen som "Guds ord"? Hvor mange muslimer frykter de kristnes helvete for ikke å ha godtatt Jesus som guds sønn? Svaret er tilnærmet lik null. Dette kan gjentas for alle religioner. Ingen troende mister noe nattesøvn over andre religioners helvete rett og slett fordi de ser på de andre religionenes påstander som ubegrunnede, lite gjennomtenkt, totalt blottet for bevis og rett og slett feilaktige. Dette er en ateists syn på absolutt alle religioners helveter.

Et tredje problem med "better safe than sorry"-argumentet er at de troende tar feil når de hevder de ikke taper noe hvis guden deres ikke eksisterer. Bare tenk på hvor mye tid mange troende bruker på å lese i sin hellige bok, å be til sin gud, pilegrimsferder, være redd for ikke å tilfredsstille sin gud og snakke om sin gud til andre mennesker. Tiden man bruker på enveissamtaler med en gud som man ikke kan være helt sikker på om eksisterer kunne heller for eksempel ha blitt brukt på å være med familie, skrive brev til sine venner, trene eller gjøre positive ting for samfunnet.

Den fjerde og største feilaktigheten med dette argumentet er at det er umulig å være "på den sikre siden." Hvordan kan man vite hvilken gud som er den riktige å tilbe? Hvis en troende frister med tanken om at alle religioner er "ulike stier til den samme sannhet" er det viktig å huske på at de fleste religioner motsier hverandre så mye at alle umulig kan være sanne. Islam, scientologi og Jehovas vitner kan umulig representere samme "sannhet."

Og hvordan velger noen som vil "være på den sikre siden" den riktige guden? Å følge dine foreldres eller naboers religion er vel litt risikabelt? Det er i det minste ikke mulig å forsvare intellektuelt. Det er en tilfeldighet via fødsel, ikke en rasjonell avgjørelse. Men selv om du til formodning skulle klare å velge riktig gud, hvordan bestemmer man seg for den riktige måten å tilbe guden på? Med mer enn 30.000 versjoner av kristendommen er det ikke lett å vite. Og hva med islam? Skal man være sufist, shia eller sunni?

Det er bare å innse at det ikke er så enkelt som de troende skal ha det til. Det er mye mer komplisert enn et valg mellom tro og ikke-tro. Det tryggeste er nok å være en ateist og sette pris på hver eneste sekund man har på denne kloden, for det ser ut som om det er det eneste vi får. Det at milliarder av troende rundt om i verden i dag ikke klarer å enes om hvilke guder vi skal tilbe og hva som skjer med oss når vi dør, burde være grunn nok til å ta en time-out og tenke seg nøye om før man gambler med de få og dyrebare timene og årene vi har til rådighet.

Suppose we've chosen the wrong god. Every time we go to church we're just making him madder and madder.

-Homer Simpson



Shivas blogg finner du her.

(Gjengitt med tillatelse.)

Siste nytt i Meninger Vis flere

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Her er syv grunner til ikke å maltraktere underlivet til barn

Skal jeg blindt respektere andres religioner og handlinger i religionens navn?

Skal jeg blindt respektere andres religioner og handlinger i religionens navn?

Min respekt for din religion ender først når du bruker den til å skade mennesker og dyr.

Totalt fravær av rasisme er ikke det samme som rasisme

Åpent brev til Laial Ayoub som svar på hennes påstand i Utrop i går om at rasisme mot muslimer er et voksende problem

Man er imponert...

Man er imponert...

Historieløs, men på hvilket nivå?

Nei takk, Erna!

Kjære Erna, jeg liker deg egentlig veldig godt. Men nå har du bomma.

Godbiter fra Visjon Norge

Godbiter fra Visjon Norge

Så lenge det finnes slike mennesker, er det behov for Hedningsamfunnet

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...