Gud og samfunnsdebatt

Harald Fagerhus

Harald Fagerhus har et nytt innlegg i Klassekampen i dag, 29.12.09.

Ateistene
Hedningsamfunnet

Publisert:

Sist oppdatert: 29.12.2009 kl 21:52

Bjørgulv Braanen spør hva vi skal gjøre med at gud er tilbake i samfunnsdebatten (KK 22/12). Det er viktig at en radikal avis dekker religionsspørsmål. Det bør selvfølgelig gjøres fra et ateistisk ståsted. Vi kan mislike at KK lar «talsmenn for overtroens mange avskygninger få breie seg» slik Gert Nygårdshaug mener. På den annen side er det nødvendig at progressive får innblikk i hva disse talsmennene tror og foretar seg.
Uansett må det være KKs oppgave å rette kritiske søkelys på religionene og deres representanter.

Braanen ser det som mulig at gudstro står i motsetning til fornuft ograsjonalitet, men mener at det ikke er noen konflikt av større samfunnsmessig betydning mellom den dominerende lutherske kristendommen i Norge og fornuft og rasjonalitet. I den grad han har rett får jeg vel si:
Heldigvis! Det er dog ikke kirkas fortjeneste, som har blitt drevet bakover fra skanse til skanse de siste 150 åra. Fremdeles er det nok et stykke igjen, med tanke på kirkas innflytelse i barnehager og skoler, samt dens noe splittede syn på homofile og lesbiske. Det kryr fremdeles av holdninger, streif av tanker, brokker av følelser som er preget av årtusenlang kristen dominans. Aksept for kirkas overtro legger grunnlaget for aksept av annen, alternativ overtro som lett kan spre om seg i samfunnet. Det kan få samfunnsmessige konsekvenser hvis Snåsamenn, askavkok, krystallstener, astrologi, bønn og annen uhumskhet brer om seg i samfunnet til fortrengsel
for mer vitenskapelig fundert kunnskap.


Braanen hevder at «Problemet er altså ikke gudstro i seg selv, men de kreftene som vil sette religionen over demokratiet», samt, i forbindelse med islam, «I denne situasjonen handler det ikke om å bekjempe gudstro, men om å bekjempe alle forsøk på å innføre teokrati, [...]». Forstår ikke Braanen at dette er to sider av samme sak? Det sentrale element i gudstroen er autoritet og lydighet, altså underkastelse. Å underkaste seg en guddom fører til at folk anerkjenner, og dermed underkaster seg, denne guddommens jordiske representanter, som dermed får i oppdrag å lede dem, herske over dem og kommandere dem her på jorda. Man kan ikke stemme over Sannheten! Den
er og blir udemokratisk. Religionenes autoritetsdyrkelse har også resultert i en generell autoritetstro som ateistiske øvrighetspersoner har utnyttet.


Harald Fagerhus

Nøkkelord

Siste nytt i Fra DnH Vis flere

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Mål: En inkluderende, objektiv og faktabasert skole for framtidens voksne.

For innmelding i Ateistene

For innmelding i Ateistene

Religiøs polarisering blir større. Ateistene vil være et alternativ for den som ønsker en rasjonell tilnærming til verden.

Omskjæring, igjen

Omskjæring, igjen

Vi har sendt følgende til SV og Venstre

Historien bak et påskestunt

Historien bak et påskestunt

Hva skal et nakent kors brukes til?

Samar fra Syria - norsk ateist

Samar fra Syria - norsk ateist

"Jeg synes det er synd at folk holder seg til religion, vil at de skal oppdage hvor mye vondt religion skaper – ikke minst drap og undertrykkelse."

Mer om Ronnie Johansons nye bok

Fra Fritanke.no

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...