'Ateisme' Definert

Prominente ateistiske filosofer har ikke alltid vært enige om definisjon av ’ateisme’ til tross for at det kun er ett meningsfullt skille mellom ’teisme’ og ’ateisme’.

Ateistene
Hedningsamfunnet

Publisert:

Sist oppdatert: 31.07.2010 kl 09:55

Det er en vidspredt forvirring om definisjon av ’ateisme’. Filosofer har blant annet skilt mellom ”positiv” og ”negativ” ateisme (e.g. Martin, 2006), samt ”implisitt” og ”eksplisitt” ateisme (e.g. Smith, 1979); men alle slike demarkasjoner er illusoriske eller absurde.

Det som følger er en kort – men tilstrekkelig – redegjørelse for definisjon av ’ateisme’.


Hva Tror Du?

Spørsmålet, ”tror du at én eller flere guder eksisterer?”, kan bli svart på flere måter, men alle meningsfulle responser faller inn i en av tre hovedkategorier: teisme; ateisme; og anapopasisme.

Ateisme: en ateist er enhver som bevisst tror på ikke-eksistensen av alle guder (Drange, 1998).

Teisme: en teist er enhver som bevisst tror på eksistensen av én eller flere guder (Drange, 1998).

Anapopasisme: er gresk for “uten avgjørelse/ubestemt” (Carrier, 2007). En anapopasist er enhver som bevisst verken bekrefter eller avviser teisme.


Hva med agnostisisme?

Agnostiker er enhver som hevder ikke å besitte viten om X (her: eksistensen av gud(er)). A-gnostikos betyr “uten kunnskap”. Agnostisisme er det syn at sannhetsverdien av visse påstander er ukjente eller ukjennbare.

Det er en vidspredt ide om at agnostisisme er midtposisjonen mellom teisme og ateisme; men dette er feilaktig. Det er en forvirring av to distinkte filosofiske sfærer som burde holdes separate: agnostisisme taler om muligheten for oppnåelse av kunnskap (epistemologi); mens ateisme taler om eksistens (metafysikk).

Alle bør være agnostiske med hensyn til minst én gud (Carrier, 2007). Forestill deg en gud som er allmektig og skaper av universet, som anvender sin makt til å gjøre slik at du aldri har noen grunn til å tro at han eksisterer. Dette betyr at selv fravær av bevis er ikke bevis for fravær; så du kan ikke avvise eksistensen av denne guden.

Faktisk, bør alle være ateister med hensyn til minst én gud. Forestill deg en gud som er allmektig og skaper av universet, som anvender sin makt til å gjøre slik at du har all grunn til å tro at han eksisterer. Det er irrasjonelt ikke å avvise denne gudens eksistens, siden din egen erfaring er tilstrekkelig evidens for hans ikke-eksistens.

Dette betyr at skillet mellom ”negativ” og ”positiv” ateisme er en illusjon. En ateist vil alltid være både ”svak” og ”sterk”. Ei heller kan en ateist unngå betegnelsen ”agnostiker” siden ateismen hevder at man er ”uten kunnskap” om at guder eksisterer. De to begrepene griper inn i hverandre siden de befinner seg på to ulike filosofiske plan, og derfor blir det overflødig å snakke om ”agnostisk ateist”. Det eneste meningsfulle skillet går mellom troen på at det eksisterer minst én gud og ingen.


Fravær av Tro?

Det er av og til hevdet at alle barn er født ateister fordi de ikke har noe ide om Gud (e.g. d’Holbach, 1772). Men det er like absurd som si at alle sjimpanser er ateister siden de ikke har noen forståelse av ’gud’. Definisjonen av ateisme som ”fravær av tro på gud” er alt for åpen. Det foreslåtte skillet mellom ”implisitt” og ”eksplisitt” ateisme blir dermed latterlig.

Det er en betydelig forskjell mellom å ha en trostilstand, og ikke å ha noen korresponderende tro. Derfor er det litt misvisende å kategorisere ateister som ”ikke-troende”. De som ikke besitter noen tro på eller ide om gud(er), enten fordi de ikke har blitt indoktrinert (e.g. barn) eller ikke har evne til å forstå konseptet (e.g. fugler, trær), er verken teist, ateist, anapopasist eller agnostiker; de har ikke noen posisjon.

Det er perverst å stappe små barn i en trosbås. Hvis det er psykologisk mishandling å kalle barn ”kristne” eller ”muslimer”, er det ikke noe bedre å kalle dem ”ateister” eller ”ikke-troende”. La barna lære om alle livssyn, presentert objektivt i et miljø som oppmuntrer til kritisk tenkning, og la dem selv danne seg en mening om hvorvidt guder er funnet opp av den menneskelige fantasi eller ikke.


Et Livssyn?
Ateisme er ikke en konstellasjon av trosartikler; ergo er ikke ateisme et livssyn eller ideologi. Ateisme er forenlig med filosofiske systemer som Metafysisk Naturalisme og politiske teorier som Liberalisme. Men ateister har ikke et felles sett av proposisjoner de alle er tilhengere av. Ateister kan være buddhister, humanistiske jøder, marxister, anarkister, osv. Hvis noen forteller deg at han eller hun er ateist, kan du ikke ut ifra kun det vite noe som helst annet om hva personen tror på. Det eneste som er felles for alle ateister er troen at guder ikke eksisterer.


Referanse:

Carrier, R. (2007). Atheist or Agnostic?

Drange, T. M. (1998). Atheism, Agnosticism, Noncognitivism.

d’Holbach, P. H. T. (1772). Good Sense.

Martin, M. (2006). The Cambridge Companion to Atheism. New York: Cambridge University Press.

Smith, G. H. (1979). Atheism: The Case Against God. New York: Prometheus.


(Innlegget er en oversettelse og en smule omskrivning av en post på bloggen Sense and Goodness)

Nøkkelord

Siste nytt i Meninger Vis flere

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Her er syv grunner til ikke å maltraktere underlivet til barn

Skal jeg blindt respektere andres religioner og handlinger i religionens navn?

Skal jeg blindt respektere andres religioner og handlinger i religionens navn?

Min respekt for din religion ender først når du bruker den til å skade mennesker og dyr.

Totalt fravær av rasisme er ikke det samme som rasisme

Åpent brev til Laial Ayoub som svar på hennes påstand i Utrop i går om at rasisme mot muslimer er et voksende problem

Man er imponert...

Man er imponert...

Historieløs, men på hvilket nivå?

Nei takk, Erna!

Kjære Erna, jeg liker deg egentlig veldig godt. Men nå har du bomma.

Godbiter fra Visjon Norge

Godbiter fra Visjon Norge

Så lenge det finnes slike mennesker, er det behov for Hedningsamfunnet

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...