Kvinnerevolusjon i Hedningsamfunnet

Hedningsamfunnets årsmøtet valgte 1. november Siv Sinober og Anita Frans til henholdsvis leder og nestleder. I forbindelse med årsmøtet inviterte Hedningsamfunnet til jubileumsfest, hvor ateister fra et mangfold av kulturer deltok.

For første gang i Hedningsamfunnets 40-årige historie er to kvinner valgt som ledere. Hedningsamfunnets årsmøtet valgte 1. november Siv Sinober og Anita Frans til henholdsvis leder og nestleder. Med dette valget er fokus og retning satt for de neste 40 årene.

Ateistene
Hedningsamfunnet

Publisert:

Sist oppdatert: 07.11.2014 kl 22:37

Etter noen måneders sonderinger ble Hedningsamfunnet formelt stiftet 2. november 1974. Nå skriver vi november 2014, og med det 40-år med hedenske aktiviteter. Hedningsamfunnet har i alle disse årene kjempet en iherdig kamp mot Statskirkens maktmonopol i Norge og religiøs dårskap i sin alminnelighet.

Humor og provokasjon har alltid vært viktige virkemidler for Hedningsamfunnet, men dette betyr ikke at vi lar hensikten hellige midlet. Vi ønsker ikke å ta redningsvesten fra noen, men vi tror nok de fleste er i stand til å lære å svømme. Vi har hatt en rekke gatemøter i Oslo, så vel som andre byer i Norge. Helt siden midten av 1970-tallet, den gang det gikk trikk over plassen, har Hedningsamfunnet brukt Egertorget på lørdager til agitasjon, salg av bøker og «gateprat». Hovedtemaet har lenge vært Bibelen og kristendommens mange tvilsomme sider, men i forbindelse med 40-årsjubileet var det enstemmig oppslutning om at islam nå skulle være det viktigste religionskritiske temaet for organisasjonen. Hedningsamfunnet har lagt ”Folkekirken” ut til salgs på Finn, og med dette markert et tydelig skifte. Nå står kampen mot Islam for tur!

På jubileumsfesten 1. november feiret hedningene at kampen mot statskirkens diskriminering av kvinner og homofile nå er vunnet. Kristenfolket må nå tåle både kritikk og latterliggjøring av sine bakstreberske holdninger.

Nærmere 60 gjester med bakgrunn fra bl.a. Iran, Irak, Syria, Pakistan og Afghanistan var med på denne historiske feiringen. I tillegg til ulike kulturelle innslag, holdt bidragsytere som Walid al Kubaisi, Shakeel Rehman, Lars Gule og Terje Nordby appeller.
Nå har hedningene satt fokus på Koranen som kilde til vår tids ekstremisme. Hedningsamfunnet vil i sitt bidrag til å bekjempe religiøs ekstremisme søke å få muslimer og andre i tale i en åpen dialog om religion, ytringsfrihet og sekularisme i vår tid.

Siste nytt i Fra DnH Vis flere

Årsmøte 2018

Årsmøte 2018

Årsmøte, med Erik Tunstad som foredragsholder.

For innmelding i Ateistene

For innmelding i Ateistene

Religiøs polarisering blir større. Ateistene vil være et alternativ for den som ønsker en rasjonell tilnærming til verden.

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Mål: En inkluderende, objektiv og faktabasert skole for framtidens voksne.

Omskjæring, igjen

Omskjæring, igjen

Vi har sendt følgende til SV og Venstre

Historien bak et påskestunt

Historien bak et påskestunt

Hva skal et nakent kors brukes til?

Samar fra Syria - norsk ateist

Samar fra Syria - norsk ateist

"Jeg synes det er synd at folk holder seg til religion, vil at de skal oppdage hvor mye vondt religion skaper – ikke minst drap og undertrykkelse."

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...