-Mørk tid for den katolske kyrkja

Gunnar Myklebust

Elegant oppsummering, med mye håp!, om faenskapen der nede i Roma. Skrevet av NRKs utenrikssjef Gunnar Myklebust.

Ateistene
Hedningsamfunnet

Publisert:

Sist oppdatert: 05.04.2010 kl 12:12

(Skrevet av NRKs utenrikssjef Gunnar Myklebust, publisert 03.04.10 på nrk.no. Gjengitt med tillatelse.)

Det har vore ei tung veke for den katolske kyrkja, i konkret forstand.

Påskeveka er den mest sentrale i året, der lidingshistoria til Kristus blir gjenskapt i eit stemningsfyllt seremoniell som trekk til seg millionar av elles passive kyrkjegjengarar.

I år har det ikkje vore like opplagt for dei å søke til kyrkja. Rapportane om sexovergrep og barnemishandling har sjokkert og opprørt og fått mange til å snu ryggen til Guds hus.

Enkelte samanliknar situasjonen med kyrkjesplittelsen i middelalderen og seier at utfordringa for den katolske kyrkja er minst like stor i dag som den gongen.

Ei fersk tysk meiningsmåling fortel at tilliten til den katolske kyrkja nesten er halvert dei siste par månadene.

Avsløringane rullar over Europa og synest ikkje å sjå noen ende.

Det som starta i USA og fortsette i Irland og etter kvart i Nederland, Tyskland, Austerrike og Sveits, kan ikkje lenger forklarast som eit geografisk avgrensa uvesen og lokalt problem, men vitnar om ein grufull underkultur som har fått leve uforstyrra nær sagt overalt.

På internat og i barnekor, i sakristi og på lærarrom. Noen jenteoffer, men dei aller fleste gutar.

Kanskje har det vore slik i århundre.

Vi veit nå at kyrkja har kjent til overgrep i alle fall dei siste 50 åra. Og har børsta det under teppet. Flytta overgriparar vekk når det ikkje lenger var teppe nok til å dekke ugjerningane, gitt presten eit nytt sokn - og nye barn å forgripe seg på.
Skandalar verda rundt

I USA begynte dette å rulle alt på 1990-talet, og det er underleg at ikkje Vatikanet såg kva som kom. Og det kan nesten synast som om det rekna med at skadene kunne avgrensast til andre sida av havet.

I løpet av tre år blei 700 amerikanske prestar avsette, mens kyrkja betalte ut mellom 10 og 15 milliardar kroner i erstatning til ofra i USA.

Kanskje trudde pavekyrkja også at det ville stanse i Irland, da skandalen flytta seg dit. Der har to bispar alt gått av og fleire andre står for tur.

  • Australia: Erkebiskop går etter overgrep
  • Østerrike: Prester sparket etter overgrep
  • Irland: Omstridt kardinal går
  • Irland: Biskop går av etter sex-misbruk

Først nå når bølgja av avsløringar beveger seg inn i Italia - overgrep ved ein døveskole i Verona er erkjent - og skandalane har rykka inn i næraste nabolaget til Vatikanet, først nå ser det ut til at paven bryr seg.

Italia har 50.000 katolske prestar, og marerittet er at det skal eksplodere i pavekyrkjas eigen hage.
Terapi og tilgiving

For mange prestehendar har vore på stader dei ikkje skulle vore.

Pave Benedikt har i det siste sendt fleire brev der han på vegne av kyrkja ber ofra om unnskyldning.

Han har omtala forholda i Irland som kriminelle. Det er nytt i Vatikanet.

Men Benedikt vil gjøre det på sin stillferdige måte.

Offentleg snakkar han bare indirekte om temaet, og han blir stadig sterkare kritisert for at han ikkje står fram og fordømmer overgrepa og luftar ut og reagerer overfor dei som har holdt den beskyttande handa si over overgriparane.

Å varsle gransking av tilstandane i Irland nå, kjem lovleg seint når irske styremakter alt har gjennomført to granskingar og blant anna funne at kyrkjeleiarane har fått politiet med på dekkoperasjonane sine.

Samtidig slit Benedikt med enkeltsaker knytta direkte til hans eiga fortid som kardinal. Da heitte han Joseph Ratzinger og sat i mange år som leiar for det mektige kontoret i Vatikanet som fekk alle rapportane om påståtte overgrep.

Der var praksisen terapi, tilgiving og forflytting når pedofilisaker kom på bordet. I staden for å etterforske og stanse uvesenet.

Omsynet til kyrkjas rykte var viktigare enn omsynet til småbarn.

Ved eitt høve skal Ratzinger ha fått rapport om ein amerikansk prest som hadde forgripe seg på 200 elevar ved ein katolsk døveskole. Da sette kontoret bare strek fordi presten angra seg, og det var så lenge sidan, og han var blitt så gammal.

Autoriteten truga

Paven er sjølv i ferd med å bli innhenta av den fortia fortida.

I dag er det få som vil slå seg til ro med at alt som er avslørt, skjedde for 30 og 40 år sidan og at «slikt ikkje lenger skjer, så la oss legge det bak oss».

I staden roper noen på pavens avgang, andre på opphevinga av det katolske sølibatet.

Det kjem ikkje til å skje.

Men den rullande skandalen er ein trussel mot den katolske kyrkja. I Irland har kyrkja alt tapt.

Nå er det autoriteten til sjølve pavestolen som er truga. Den sterke, moralske røysta i kampen mot fattigdom og all slags sosial urett.

Røysta til forsvar for dei svake.

Nøkkelord

Siste nytt i Katolsk Vis flere

Luther - jubileum

Luther - jubileum

Det er i år 500 år siden reformasjonen, og det har forsåvidt blitt feiret gjennom hele året, men DnKs store kveld var 31.10, på sjølve årsdagen. I den anledning måtte også HS markere.

Den katolske kirke rir igjen

Den katolske kirke rir igjen

Den katolske kirke legger til rette for for at overgrep mot barn skal kunne utføres og skjules ved at den krever at katolske prester skal leve i sølibat, samt at overgrep ikke skal meldes direkte til politiet, men til Vatikanet. Nå er det kommet avsløringer om at flere katolske menigheter i USA skal...

Paven vil ha dialog med islamister og ateister

Pave Frans ber den ka­tols­ke kirke om å trap­pe opp dia­lo­gen med isla­mis­ter og ate­is­ter.

Iran, Russland og Vatikanet allierer seg mot kvinners rettigheter

De mest hysteriske konstellasjoner finner sted, bare saken er viktig nok!

Rapport: Moder Teresas godhed er en myte

Rapport: Moder Teresas godhed er en myte

Dette har vi visst lenge, Hitchens påviste det for mange år siden. Men nå kommer rapporten fra en studie som beviser det til fulle.

Exit Benedict

Hva gjør man med en pensjonert pave? Det kan ligge an til autoritetskonflikt i Vatikanet, skriver Øyvind Norderval, teologiprofessor ved Universitetet i Oslo.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...