Knefallet for ekstremister

Maryam Namazie Foto: Coventry Telegraph

Den fremragende menneskerettighetsforkjemperen Maryam Namazie har blitt nektet å holde en tale ved universitetet i Warwick fordi pseudo-liberale frykter at hun kan skape hat mot muslimer.

Ateistene
Hedningsamfunnet

Publisert:

Sist oppdatert: 25.09.2015 kl 22:14

Denne fullstendig irrasjonelle, ignorante beslutningen rammer altså en kvinne som har viet livet sitt til å bekjempe radikal islam, uten noen sinne å falle for fristelsen til å flørte med ytre høyre, slik enkelte andre apostater har. En skammelig beslutning.
Det er like ubegripelig hver gang liberale og moderate krefter av muslimsk opprinnelse får så liten støtte. Det er noen ganger misforstått snillisme som ligger bak, men oftere feighet.

Sylo Taraku treffer godt i dette innlegget fra april -15:


Gjennom selvsensur er Europa i ferd med å underkaste seg islamske blasfemilover. Men svikter vi dem som utfordrer religiøse dogmer og tabuer, svikter vi hele vår humanistiske arv.

Karikaturstriden i 2006 viste altfor tydelig at Europa mangler vilje – eller evne – til å verne om ytringsfriheten.

Bakgrunnen for karikaturstriden var at Jyllandsposten ville sette selvsensur på dagsordenen. Det lyktes de svært godt med. Det som var ment som et innspill i en dansk debatt, eskalerte raskt til å bli en global konflikt.

Selv om bare en liten andel av muslimene deltok aktivt i demonstrasjoner, var inntrykket at alle muslimer snakket med én stemme – alle følte seg krenket, og ville sette stopp for karikaturer eller annen type satire som krenket muslimer.

I stedet for å mane til besinnelse og forsonlighet, hisset muslimske ledere til konflikt og konfrontasjon. Den åndelige lederen av Det muslimske brorskapet, Yousuf al-Qaradawi, oppfordret til kraftige protester. I sitt populære tv-show på al-Jazeera sa han: “The nation must rage in anger. Whoever was angered and did not rage is a jackass. We are not a nation of jackasses for riding, but lions that roar.”

Det skal i rettferdighetens navn sies at muslimske ledere også oppfordret til fredelige protester, men det var ikke snakk om oppfordringer til å senke skuldrene og dempe seg, og enda mindre om å forsvare ytringsfriheten konsekvent. Uenigheten syntes å handle om hvorvidt det var legitimt å bruke vold for å forhindre krenkelsene.
En skummel allianse

En deprimerende dimensjon var alliansen mellom muslimsk diaspora i Vesten og autoritære regimer i Midtøsten, som utnyttet situasjonen for egne politiske formål. Regimene kunne utnytte denne saken til å fremstille seg selv som forsvarere av islam, og rette folks misnøye mot en ekstern fiende.

Som etter utgivelsen av Sataniske Vers, gikk liv også tapt etter Jyllandspostens oppslag. Flere tegnere, avisredaktører og andre samfunnsdebattanter ble truet, og måtte ha politibeskyttelse. Noen av dem ble utsatt for drapsforsøk, senest kunstneren Lars Vilks som var målet for terroren i København i år.

Truslene mot de danske tegnerne kom blant annet fra fremstående mullaher, som Maulana Yousef Qureshi i Peshawar. Han lovet en dusør på én million dollar til dem som lyktes med å drepe en av dem. Nyttårsaften 2010 prøvde en somalier å gjøre ord til handling ved å angripe Kurt Westergaard, kjent for tegningen av Muhammed med bombe i turbanen, med øks i hans eget hjem. Heldigvis slapp den 72 år gamle tegneren unna med skrekken.

Det virket nå som det var blitt ganske forutsigbart at de som ble oppfattet som ”fiender av islam” før eller siden ble utsatt for trusler eller i verste fall angrep fra en eller annen sint fanatiker. Islam og muslimer i stigende grad ble assosiert med vold og intoleranse.

Med min muslimske bakgrunn skammet jeg meg på vegne av verdens muslimer. Jeg hadde hele tiden ment at de reaksjonære kreftene tilhørte et lite mindretall, men omfanget og intensiteten i protestene skremte meg. Det mest skuffende var fraværet av religiøse ledere og lærde med demokratisk sinnelag i debatten. Spesielt i Vesten burde man forventet mer av muslimenes moskeer, organisasjoner og talsmenn.

Sammenliknet med muslimske ledere i Danmark, fremsto de norske som mer moderate. Men det var kanskje også på grunn av et samspill med norske politikere som valgte en ”dialoglinje” fremfor en tydelig konsekvent holdning i forsvar av ytringsfriheten som regjeringen i Danmark. Flere liberale muslimer jeg kjente, reagerte både på muslimenes hårsårhet og intoleranse og Europas unnfallenhet, ved at de andre landene lot Danmark stå ganske alene i denne konflikten. Forsvaret av ytringsfriheten var ikke tydelig nok. Samtidig var de også bekymret for den langvarige skaden denne saken hadde påført muslimenes omdømme i Vesten.

I Storbritannia demonstrerte flere hundre muslimer mot karikaturer, noen under paroler som «Behead those who insult islam» eller «Massacre those who insult islam». De så ikke paradokset i å oppfordre til bestialsk vold som reaksjon på at islam ble fremstilt som voldelig.

De militante islamistene har gang på gang vist at de mener alvor når de truer. De få avisredaksjoner og tegnere som trosser frykten og nekter å særbehandle islam, må i tillegg til truslene også leve med en ganske massiv kritikk. De blir beskyldt for alt fra å være rasister og «islamofober» til å være uansvarlige provokatører som heller bensin på bålet."



Hver den som beskylder provokatører for å ha skyld i Charlie Hebdo eller Jyllandsposter eller Hedningsamfunner eller hva det måtte være, er med på å gjøre knefallet for ekstremister dypere.
Sånn vinner ekstremistene, bare ved hjelp av frykten. Da har verden tapt.

Siste nytt i Islam Vis flere

Samar fra Syria - norsk ateist

Samar fra Syria - norsk ateist

"Jeg synes det er synd at folk holder seg til religion, vil at de skal oppdage hvor mye vondt religion skaper – ikke minst drap og undertrykkelse."

Sharam Shayganis innlegg ifm årsmøtet

Sharam Shayganis innlegg ifm årsmøtet

Sharam Shaygani og Shakeel var invitert til å snakke om islam og religionskritikk forut for årsmøtet. Her er Shayganis innlegg.

Åpent møte om Islam og religionskritikk

Åpent møte om Islam og religionskritikk

Åpent møte i Litteraturhuset i Oslo lørdag 2. desember kl. 15:30

Forbud mot ansiktsdekkende plagg i undervisningssammenheng

Forbud mot ansiktsdekkende plagg i undervisningssammenheng

Offisiell uttalelse fra Hedningsamfunnet

Departementets ønske: − et åpent samfunn der alle kan se ansiktene til hverandre. − det norske samfunnet aksepterer ikke en praksis som kan begrense kvinners frihet til å delta på lik linje med menn i samfunnet, og som i mange tilfeller kan føre til isolasjon og at kvinnene holder se...

Totalt fravær av rasisme er ikke det samme som rasisme

Åpent brev til Laial Ayoub som svar på hennes påstand i Utrop i går om at rasisme mot muslimer er et voksende problem

Om tegneseriehelter og sensur

En mor fortalte meg om en hendelse som skjedde på en barneskole på Østlandet tidligere i høst. Min første og andre tanke var at det som skjedde er en fillesak. Men etterhvert ble jeg mer og mer opprørt jo mer jeg tenkte på det.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...