Norsk manifest

Trond Ali Lindstad presterte forleden et «muslimsk manifest», som for moderate norske muslimer må betegnes som en katastrofe og et mareritt, og som ganske utilslørt, til tross for forsøk på i klartekst å si det motsatte, også forsvarer / støtter / oppfordrer til terror.

Ateistene
Hedningsamfunnet

Publisert:

Sist oppdatert: 27.01.2010 kl 14:16

Her bringer vi enda et tilsvar.
Det bringes i to versjoner, først den versjonen som blir tatt inn i Aftenposten, etter omarbeiding, deretter den opprinnelig innsendte versjonen, som måtte spisses betraktelig i lengde for å bli tatt inn.


Norsk manifest


Mennesker i Norge trenger å vite hvordan de skal være, tenke og handle. Dette er ikke «sannheten», kun et forslag.


1
Den norske stat er sekulær og humanistisk. Den baserer seg på prinsipper som sikrer alle tmennesker individuelle rettigheter.

Statens lover står over religiøse lover. De er laget for alle landets innbyggere, derfor må de veie tyngre enn de religiøse, som favoriserer enkeltgrupper.


2
«Individuelle rettigheter» er ikke «egoisme». I et samfunn er man avhengig av hverandre; denne avhengigheten baseres på et positivt og konstruktiv grunnlag, ikke på tvang og plikt.


3
«Individuelle rettigheter» innebærer at intet menneske er født for andre; foreldre, familie eller annet. Man har egenverdi. Alle mennesker er født frie og likeverdige.

Et menneskes «ære» er knyttet til egen framferd, ikke til hvordan familiemedlemmer opptrer og til hva naboer mener. Du er ansvarlig for deg sjøl, ikke for andre, og andre er ikke ansvarlige for deg. Det er forskjell på å bry seg MED og å bry seg OM.


4
Religion er en privatsak. Alle har rett til å tro, og til ikke å tro. Kun en sekulær og humanistisk stat kan sikre tro- og religionsfrihet. Religionen er de religiøses ansvar, ikke statens.


5
Ingen voldshandling kan rettferdiggjøres av religiøse teskster. Tekster blir tolket ulikt. De store religionene er full av oppfordringer om drap og folkemord. Hva skjer dersom man lar seg lede av slike skriftsteder?

Å ikke ta avstand fra vold utøvd i religionen navn, slår tilbake på en sjøl.

Tenk sjøl, og tenk moralsk og etisk.


6
«Etikk» og «moral» er viktige begreper, men henger ikke sammen med religion. Å handle moralsk og etisk har med samfunn å gjøre. Handle moralsk fordi menneskene trenger det, ikke fordi en religiøs makt krever det.


7
Alle har rett (men ikke plikt) til å si sin mening. Om man lar seg krenke av en mening, er det ens eget problem.


8
Vær positiv i møtet med fremmede. De fleste er venner du ennå ikke kjenner. At de er fremmede i kultur og historier, gjør dem spennende.


9
Vær omtenksom, humoristisk, positiv, konstruktiv: Det bringer samfunnet framover.

Og hold religion der den gjør seg best: I det private. Da gjør den ingen skade.

-----------------------------------





Det opprinnelige innlegget:

Norsk manifest


Mennesker i Norge trenger å vite hvordan de skal være, tenke og handle.

Jeg mener ikke at jeg sitter på «sannheten», slik enkelte andre åpenbart innbiller seg at de gjør. Dette er kun et forslag, et utkast, en start, noen tanker.



1
Den norske stat er sekulær og humanistisk. Den baserer seg på prinsipper som sikrer alle enkeltmennesker individuelle rettigheter.

Statens lover står over religiøse lover. Religiøse lover vil kollidere, med hverandre og statens. Religiøse lover er laget for å favorisere egne tilhengere; statens lover er laget for å beskytte alle landets innbyggere, derfor må de felles lovene – Statens - veie tyngst.


2
«Individuelle rettigheter» innebærer ikke nødvendigvis et kaldt og egoistisk samfunn. I ethvert samfunn er man avhengig av hverandre, men denne avhengigheten må baseres på et positivt, givende og konstruktivt grunnlag, ikke som tvang og plikt.

Dine medmennesker fortjener vanlig respekt og omtanke, liksom du fortjener det samme av dem.


3
Å ha «individuelle rettigheter» innebærer at intet menneske er født for å tilfredsstille andre, det være seg foreldre, familie, klan, bygd eller andre. Man har verdi som eget individ, ikke bare som et vedheng til andre. Alle mennesker er født frie og likeverdige.

Et menneskes omdømme er knyttet til egen oppførsel og framferd, ikke til hvordan familiemedlemmer opptrer og til hva naboer og andre mener. Du er ansvarlig for deg sjøl, ikke for andre, og andre er ikke ansvarlige for deg. Det er forskjell på å bry seg MED og å bry seg OM.


4
Religion er en privatsak. Alle har rett til å tro det de vil, også til ikke å tro på noe religiøst overvesen. Kun en sekulær og humanistisk stat kan sikre alle menneskers tro- og religionsfrihet. Staten skal verken favorisere eller forfordele noen religion; religionen er de religiøses eget ansvar.


5
Religioner er hverandres verste fiende. Alle religioner hevder å være sanne og den eneste riktige. Da det er umulig å vite hvilken av dem som har rett, om noen i det hele tatt, er det tryggeste - for alle - å holde religiøse oppfatninger på et privat plan. Ingen voldshandling i verden kan rettferdiggjøres av at en religiøs teskst sier at det er riktig. Tekster kan tolkes, og de blir tolket ulikt. De store religionenes bøker er full av oppfordringer om drap og folkemord. Hva skjer dersom alle lar seg lede av disse stedene i bøkene?

Å ikke ta avstand fra vold utøvd i religionen navn, slår tilbake på en sjøl.

Tenk sjøl, og tenk positivt, moralsk og etisk.


6
«Etikk» og «moral» er viktige begreper, men henger ikke nødvendigvis sammen med religion. Å handle moralsk og etisk riktig har mer med samfunn og medmenneskelighet å gjøre. Man skal handle moralsk riktig fordi samfunnet og medmenneskene dine trenger det, ikke fordi en religiøs makt krever det. Mennesket er utstyrt med tenke- og vurderingsevne, og har både rett og plikt til å bruke disse evnene.


7
Man har ikke plikt til å gi uttrykk for sine meninger. Noen ganger er det like greit å ti stille. Men man har rett til det, til å gi uttrykk for sin mening og sine oppfatninger. Er du uenig i det som blir sagt, så overse det, eller ta opp tråden, på en sivilisert og konstruktiv måte. Å la seg krenke av meninger er strengt tatt ens eget problem.


8
Vær i utgangspunktet positiv i møtet med andre, fremmede. De fleste er venner du ennå ikke kjenner. At de er fremmede i kultur, historie og erfaringer, gjør dem mer spennende enn alle de du deler fellesskap med fra før.


9
Vær omtenksom, humoristisk, positiv og konstruktiv: Det bringer samfunnet framover.

Og hold all religion der den gjør seg best: På det private plan. For «åndelig vekst», om du føler det sånn, men langt unna resten av samfunnet. Da gjør den ingen skade.

Nøkkelord

Siste nytt i Fra DnH Vis flere

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Mål: En inkluderende, objektiv og faktabasert skole for framtidens voksne.

For innmelding i Ateistene

For innmelding i Ateistene

Religiøs polarisering blir større. Ateistene vil være et alternativ for den som ønsker en rasjonell tilnærming til verden.

Omskjæring, igjen

Omskjæring, igjen

Vi har sendt følgende til SV og Venstre

Historien bak et påskestunt

Historien bak et påskestunt

Hva skal et nakent kors brukes til?

Samar fra Syria - norsk ateist

Samar fra Syria - norsk ateist

"Jeg synes det er synd at folk holder seg til religion, vil at de skal oppdage hvor mye vondt religion skaper – ikke minst drap og undertrykkelse."

Mer om Ronnie Johansons nye bok

Fra Fritanke.no

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...