Geert Wilders

Det er litt om å gjøre å holde tunga rett i munnen her nå, så man skiller sak og sak.

Ateistene
Hedningsamfunnet

Publisert:

Sist oppdatert: 16.10.2009 kl 23:21

Og disse sakene er henholdsvis religion og yttersteytrehøyrepolitikk. Og politikk er strengt tatt ikke all verden for oss, så vi har aldeles ikke noe behov eller ønske om å bli tatt til inntekt for hans politiske tilbøyeligheter.

Derimot er hans standpunkter og holdninger til islam vel verd for hedninger å følge med på, for han lager skikkelige bølger når det gjelder dette temaet!

Geert Wilders er en nederlandsk politiker (1963). Nå hopper vi elegant bukk over alt som utelukkende angår politikk, og konsentrerer oss om religionskritikken hans.(Det følgende er hovedsakelig tatt fra wikipedia. Kilder finnes der.)

[...] Senere foreslo han at muslimer burde «rive ut halvparten av Koranen hvis de ønsket å bli i Nederland», fordi den inneholdt «forferdelige ting» og at Muhammed ville «i disse dager bli jaktet ned som en terrorist». Disse uttalelsene skapte sterke reaksjoner i muslimske land som Tunisia, Marokko og Saudi Arabia.[4]

Den 8. august 2007 uttrykte Wilders i et leserbrev[5] i den nederlandske avisen De Volkskrant at Koranen, som han kaller en «fascistisk bok», bør forbys i Nederland slik som Adolf Hitlers Mein Kampf.[6] Han sier at «Boken oppfordrer til hat og dreping og har derfor ingen plass i vår rettsorden».[7] Han skrev bl.a at «Det er mange kapitler i Koranen som oppfordrer muslimer til å undertrykke, forfølge og drepe kristne, jøder og ikke-troende. Til å slå og voldta kvinner og etablere en islamsk stat med makt.»[2]

15. august 2007, fortalte en talsmann fra de nederlandske påtalemyndighetene at «dusinvis med anmeldelser» hadde blitt levert, og at de alle ble vurdert.[8]

Wilders mottok en rekke andre draps- og voldstrusler i etterkant av sine Koran-kommentarer.


Geert Wilders planla å slippe en film om Koranen i løpet av 2008. Under en pressekonferanse i november 2007, sa Wilders: «Filmen vil vise at Koranen er inspirasjon for intoleranse, mord og terror».[1] Det var på det tidspunktet uklart hvem som ville sende filmen, men Wilders ville sette en kopi på internett.[1]

De nederlandske myndighetene forsøkte i lang tid å overtale Wilders om å la være å sende filmen i frykt for reaksjonene.[1] Den syriske mullaen Ahmad Badr al-Din Hassoun uttalte bl.a at hvis Wilders ødelegger en Koran i sin film, vil det være som en krigserklæring.[1] Filmen fikk navnet «Fitna» og ble først publisert i mars 2008. Den iranske justisministeren skrev brev til sin nederlandske motpart i februar 2008 og ba om at filmen måtte bli forbudt, da «ytringsfrihet ikke måtte bli brukt som et skalkeskjul for å angripe moral og religiøse verdier».[10] Nederlands utenriksminister Maxime Verhagen ba i februar samme år om at Wilders ikke offentliggjorde filmen da den «kunne sette nederlendere i fare over hele verden og skade Nederlands forretningsinteresser i muslimske land».[11] Nederlandske myndigheter hevet 6. mars samme år terrorberedskapen i landet til «betydelig», som en følge av den påventede premieren av filmen.[12]

27. mars la Wilders sin omstridte og islamkritiske film «Fitna» ut på internett, trass i at en nederlandsk rett skulle vurdere hvorvidt filmen var lovlig.[13][14] Filmen ble lagt ut på det britiske nettstedet LiveLeak.com, da ingen nederlandske tv-kanaler ville vise filmen.[13] LiveLeak.com valgte dagen etter å fjerne filmen, grunnet alvorlige trusler mot egne ansatte i nettstedet.[15]

Reaksjonen på filmen var sterke fra mange parter. FNs generalsekretær Ban Ki-moon fordømte filmen på det sterkeste og kalte den for «støtende anti-islamsk», mens flere muslimske land som Pakistan, Indonesia, Iran og Bangladesh protesterte sterkt mot filmen.[16] Den danske tegneren Kurt Westergaard, som stod bak en av de mest kjente Muhammed-karikaturene varslet at han ville saksøke folkene bak filmen, da den hadde benyttet seg av hans tegninger uten tillatelse.[17] Nederlandske selskaper varslet også at de vurderte å saksøke Wilders etter at de risikerte boikott som følge av den anti-islamske filmen."

Reaksjonene er forbløffende, om enn ikke overraskende. De viser bare at vi har en EKSTREMT viktig jobb å gjøre overfor islam og islamske land. Legg spesielt merke til reaksjonen til den iranske justisministeren.

Det er kun støtte til slikt som Wilders her bedriver, som kan drive kampen mot islam videre: Å aldri, aldri, ALDRI! la seg true til retrett i sine ytringer om de negative sidene ved en religion. Reaksjonene underbygger jo bare Wilders påstander!


Og forøvrig, fra wikisidene om filmen Fitna:
"En saudiarabisk blogger Raid Al-Saed lagde et tilsvar på filmen, ved navn «RE: Fitna - Schism (The Bible version of Fitna)», der Saed satte bilder til tekst hentet fra Bibelen. (http://www.vg.no/teknologi/artikkel.php?artid=531615" target="_blank">Her.)"

INTET kunne være bedre! Forskjellen er bare at det al-Saed her har gjort, har hundrevis av kristne gjort før ham.
Hvor mange muslimer har gjort det samme med materiale fra Koranen?

(Han ble nektet adgang til England i februar fordi innenriksminister Jacqui Smith mente hans tilstedeværelse ville true sikkerheten i landet.
Han ble arrestert på Heathrow flylass da han forsøkte å komme inn i landet i februar.
Nå har en domstol avvist forbudet, og Wilders planlegger å besøke England så snart som mulig. Han vil gjerne vise «Fitna».
Nå vurderer innenriksdepartementet å anke vedtaket fordi de fremdeles hevder at Wilders besøk vil føre til opptøyer når han kommer til England.

Melder dagenmagazinet.no her.)

Siste nytt i Islam Vis flere

Samar fra Syria - norsk ateist

Samar fra Syria - norsk ateist

"Jeg synes det er synd at folk holder seg til religion, vil at de skal oppdage hvor mye vondt religion skaper – ikke minst drap og undertrykkelse."

Sharam Shayganis innlegg ifm årsmøtet

Sharam Shayganis innlegg ifm årsmøtet

Sharam Shaygani og Shakeel var invitert til å snakke om islam og religionskritikk forut for årsmøtet. Her er Shayganis innlegg.

Åpent møte om Islam og religionskritikk

Åpent møte om Islam og religionskritikk

Åpent møte i Litteraturhuset i Oslo lørdag 2. desember kl. 15:30

Forbud mot ansiktsdekkende plagg i undervisningssammenheng

Forbud mot ansiktsdekkende plagg i undervisningssammenheng

Offisiell uttalelse fra Hedningsamfunnet

Departementets ønske: − et åpent samfunn der alle kan se ansiktene til hverandre. − det norske samfunnet aksepterer ikke en praksis som kan begrense kvinners frihet til å delta på lik linje med menn i samfunnet, og som i mange tilfeller kan føre til isolasjon og at kvinnene holder se...

Totalt fravær av rasisme er ikke det samme som rasisme

Åpent brev til Laial Ayoub som svar på hennes påstand i Utrop i går om at rasisme mot muslimer er et voksende problem

Om tegneseriehelter og sensur

En mor fortalte meg om en hendelse som skjedde på en barneskole på Østlandet tidligere i høst. Min første og andre tanke var at det som skjedde er en fillesak. Men etterhvert ble jeg mer og mer opprørt jo mer jeg tenkte på det.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...