Nei takk, Erna!

Kjære Erna, jeg liker deg egentlig veldig godt. Men nå har du bomma.

Ateistene
Hedningsamfunnet

Publisert:

Du er min statsminister. Du er også mine barns statsminister. Du er statsministeren til mange hundre tusen muslimer, jøder, hinduister, ateister og buddhister. Du er statsministeren til sikhister, bahá’íer, holister og et titalls nordmenn som bekjenner seg til åsatru.

De ikke-troende er i flertall i Norge. Kun 3 av 10 nordmenn oppgir at de tror på Gud*.

I Stortingets spørretime onsdag 16. november besvarte du Knut Arild Hareides spørsmål om Norge skal gjemme bort tro og religion. Du sa at skolegudstjenester er en del av vår kulturhistorie, at julen er en religiøs høytid, og, at det ville være et historisk brudd og «en unnlatelsessynd» å avvikle gudstjenester i skoletiden. Du sa at skolegudstjenesten spiller en rolle i undervisningen. Etterpå bekreftet du til NTB at du mener skolegudstjenester bør være normen i norsk skole og at de som ikke vil gå, avviker.

Knut Arild Hareide må ha blitt overlykkelig over svarene dine. Det ble ikke jeg.

Kulturarv er et hyppig brukt ord når man skal forsvare religionsutøvelse, særlig i skole og andre offentlige rom. Ifølge Wikipedia er kulturarv «den historiske plattformen et samfunn er bygget på». Kulturarv er språk, kunst, musikk og tradisjoner, og omfatter kulturelementer fra alle tider, sosiale lag og etniske grupper. «Vern av kulturarven bidrar til å skape trivsel hos den enkelte, bærekraftige samfunnskår og åpne, tolerante og robuste samfunn», mener det digitale leksikonet. Kulturarven i Norge omfatter norsk og samisk kultur, samt impulser mottatt utenfra som er blitt innlemmet i norsk kultur.

Hva som er en kristen kulturarv, kan diskuteres. Mer interessant er det å tenke over hvorfor kristendommen skal fortsette å være en del av kulturen vår, og hvem som i så fall bør bestemme det. At vi for all del må ta vare på de kristne tradisjonene fordi de er kulturarv, er en påstand som innebærer at vi skal fortsette med noe fordi vi «alltid» har gjort det (hvilket også er feil: vi har slett ikke alltid vært kristne. Vi har hatt andre kulturelle tradisjoner forankret i annen tro – og forkastet dem). Fordi kristendommen har lange tradisjoner i vårt samfunn, er den uangripelig. Jeg synes det er et dårlig argument. Det er mye vi har hatt som tradisjoner som ikke bør føres videre. Det er lite som ikke kan eller bør utsettes for kritisk blikk og nytenkning.

Julen er kanskje kristen for deg, Erna, og det må den gjerne være for min del. Opprinnelig er imidlertid høytiden norrøn, selv om innholdet ble fornyet da kristendommen kom til Norge. For de fleste av oss er den en hyggelig festtid i årets mørkeste måned, en pause i hverdagsjaget og en kjærkommen lomme for kjærlighet, fellesskap og familiesamvær. Det kan være flott i kirken i julen, og alle som ønsker det, kan gå dit så mye de lyster.

Selvsagt skal barna lære om kristendom. Men vær så snill, Erna, la dem lære om, ikke at. Gudstjenester er trosopplæring, ikke undervisning. Du og jeg kan tro så mye vi vil, men tiden er inne for å innse at trosopplæring i skolen er avleggs. Dessuten er det faktisk udemokratisk.

Med retorikken din går du langt å i si at det er det å være kristen som er å være norsk. Men det er det jo ikke. For å sitere Kong Harald: «Nordmenn er jenter som er glad i jenter, gutter som er glad i gutter, og jenter og gutter som er glad i hverandre. Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting.»

Vi fortjener et samfunn som ivaretar våre felles interesser, uten å diskriminere eller legge føringer for hva vi skal tro på. Og vi fortjener en statsminister som representerer oss alle.

  • TNS Gallups befolkningsundersøkelse utført på oppdrag av Human-Etisk Forbund i mars 2016.

Først publisert på forfatterens egen blogg.

Siste nytt i Hjemme Vis flere

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Mål: En inkluderende, objektiv og faktabasert skole for framtidens voksne.

For innmelding i Ateistene

For innmelding i Ateistene

Religiøs polarisering blir større. Ateistene vil være et alternativ for den som ønsker en rasjonell tilnærming til verden.

Omskjæring, igjen

Omskjæring, igjen

Vi har sendt følgende til SV og Venstre

Historien bak et påskestunt

Historien bak et påskestunt

Hva skal et nakent kors brukes til?

Mer om Ronnie Johansons nye bok

Fra Fritanke.no

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Her er syv grunner til ikke å maltraktere underlivet til barn

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...