Domsstolsjef åpner for å gi shariadomstoler plass i Norge

Lederen for Domstoladministrasjonen vil gi muslimske konflitråd makt og offisiell status i Norge, men blir kontant avvist av justisministeren.

Ateistene
Hedningsamfunnet

Publisert:

Søndag skrev NRK.no at det i Storbritannia er shariadomstoler som dømmer britiske muslimer.

De fungerer side om side med vanlige domstoler - og med velsignelse fra myndighetene.

– Ut fra det vi har sett så går det på megling mellom folk og fremstår ikke som noen trussel eller noe spesielt skummelt, sier Tor Langbach, direktør ved Domstolsadminstrasjonen i Norge, til NRK på spørsmål om dette også kan være aktuelt i Norge.

Langbach er den administrative sjefen for norske domstoler, og peker på at ordet sharia har en egen negativ klang i den norske debatten.

– Man forbinder shariarett med avhugging av hender på tyver og sånt, men det er jo ikke den formen som det er snakk om, sier Tor Langbach til NRK.

Nestleder ved Minhaj konflikråd i Oslo, Zaeem Shaukat, forklarer hvilke saker der han mener at sharia-lovgivning kan være viktig for en del i Norge.

– I ekteskapssaker eller når det gjelder saker mellom skole og hjem og innad i skolen, sier Zaeem Shaukat til NRK.
Avvises kontant

Langbach tar til orde for at myndighetene utreder hvordan sharia-domstoler kan inkorporeres i norske domstoler.

– Det er ville vært hensiktsmessig med et politisk engasjement som ser litt nøkternt på hva dette faktisk er, sier direktør ved Domstolsadminstrasjonen i Norge, Tor Langbach, til NRK.

Forslaget blir imidlertid kontant avvist av justisminister Knut Storberget.

– Friske forslag må også tåle å få friske tilbakeslag. Fra vår side er dette ikke aktuelt, sier en kontant justisminister Knut Storberget til NRK.

Her er saken.

Nei, Langbach, det spiller ingen rolle "hva dette faktisk er"! Vi skal ikke operere med noe som helst gir muligheten til å operere med doble standarder her.
At hvem som helst bruker sine nettverk, religiøse eller andre, til å megle uformelt, er en sak, og helt ok. Derfra til å gi gi andre enn norsk rettsvesen formell makt i hvilken som helst juridisk sammenheng, er borte i staur og vegger hinsides enhver fornuft rabiat galskap. Også for muslimene selv.

Nøkkelord

Siste nytt i Hjemme Vis flere

For innmelding i Ateistene

For innmelding i Ateistene

Religiøs polarisering blir større. Ateistene vil være et alternativ for den som ønsker en rasjonell tilnærming til verden.

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Mål: En inkluderende, objektiv og faktabasert skole for framtidens voksne.

Omskjæring, igjen

Omskjæring, igjen

Vi har sendt følgende til SV og Venstre

Historien bak et påskestunt

Historien bak et påskestunt

Hva skal et nakent kors brukes til?

Mer om Ronnie Johansons nye bok

Fra Fritanke.no

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Her er syv grunner til ikke å maltraktere underlivet til barn

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...