Gudsbevis

De kommer nå ikke noe lenger med det der, så det er kanskje ikke så rart de tar en lønningsk vri iblant?

Ateistene
Hedningsamfunnet

Publisert:

("Å ta en lønning", sjekk her.
Og om du ønsker et seiøst svar på Lønnings merkelige argumentasjon, finner du det her.)

Verdidebatt.no er en ustoppelig kilde til inspirasjon. Vi trodde kanskje at de hadde mer å fare med når det gjaldt spørsmålet om Guds eksistens, men neida, det går i "argumenter" som er fullstendig utdaterte og lettere desperate.

"Kan Gud bevises?

«Hvordan kan vi vite at Gud fins?» En jente på 19 som heter Line, har stilt meg spørsmålet. «Det hender jeg kan være usikker når jeg skal svare,» skriver hun. Jeg forstår det godt. Hvem er ikke usikker overfor dette spørsmålet?

Jeg vil likevel prøve å gi deg en oppsummering av såkalte gudsbevis. Om de virkelig beviser Guds eksistens, vil det være forskjellig syn på, etter som hvor stor vekt en legger på tanke og logikk.

Det kosmologiske beviset sier at når det fins et univers, så må det ha blitt skapt av noe annet enn seg selv. Man argumenterer ut fra årsakssammenheng, både som grunn for hvorfor universet ble til, og hvorfor det holder seg i gang.

1. Universet hadde en begynnelse
2. Alt som har en begynnelse, må ha fått sin begynnelse av noe annet.
3. Derfor må universet ha blitt skapt av noe annet (en Skaper).

En variant av det kosmologiske beviset finner vi hos Thomas Aquinas, fra 1200-tallet, som tenkte langs disse linjene:

1. Alle deler av universet er avhengig av noe
2. Hvis alle deler er avhengig av noe, så må også universet i sin helhet være avhengig av noe.
3. Derfor er hele universet avhengig av noe for å eksistere akkurat nå, og det er da avhengig av et Uavhengig Vesen.

Det teleologiske beviset har mange varianter, men berømt er William Paleys urmaker-analogi. Et ur er meget innviklet, universet er enda mer innviklet enn et ur. Derfor går den teleologiske tankegangen langs disse linjene:

1. Alt av design forutsetter en Designer.
2. Det er en storslått design i universet.
3. Derfor må det fins en Stor Designer av universet.

Det ontologiske gudsbeviset er om lag tusen år gammelt, utformet av Anselm. Han tenkte slik:

1. Gud er per definisjon et absolutt Fullkomment Vesen.
2. Det å eksistere er noe fullkomment.
3. Altså må Gud eksistere.

Nå så allerede Anselm at det kunne være svakheter i dette resonnementet, så han prøvde seg på et annet, nemlig hva som er nødvendig.

1. Hvis Gud fins, så må vi oppfatte ham som et Nødvendig Vesen.
2. Men per definisjon kan ikke et Nødvendig Vesen la være å eksistere.
3. Derfor, hvis et Nødvendig vesen kan eksistere, så må det eksistere.

Gudsbevis basert på moral

C.S. Lewis levde i forrige århundre, og han kom med et gudsbevis basert på moral. Han tenkte slik:

1. Moralske lover forutsetter en Moralsk Lovgiver.
2. Det finnes en objektiv moralsk lov.
3. Derfor fins det en Moralsk Lovgiver.

Argument ut fra religiøst behov

Sigmund Freud var ikke en ivrig troende mann, men mente at gudstroen var en illusjon, det vil si noe innbilt. Likevel var han ikke sikker. For han spurte: Er dette behovet for Gud bare psykologisk, eller er det faktisk og virkelig? Enkelt kan en summere behovstankegangen hans slik:

1. Menneskelige vesener trenger virkelig en Gud
2. Det som menneskene virkelig trenger, det eksisterer antakelig i virkeligheten.
3. Derfor eksisterer virkelig Gud

Argument ut fra glede

Jeg avslutter denne korte og forenklede gjennomgangen med C.S. Lewis enda en gang, han som i flere av bøkene sine argumenterte langs denne linjen:

1. Alle naturlige ønsker har virkelige objekter som en ønsker seg
2. Menneskelige vesener har et naturlig, innebygget ønske om udødelighet.
3. Derfor må det fins et udødelig liv etter døden.

Ingen som tror på Gud, bygger troen sin bare på argumenter, og i hvert fall ikke bare på ett argument."

(For anonymiserings skyld linkes det ikke til opprinnelsessiden, men den kan oppgis hvis behov.)

Ikke mye nytt fra vestfronten, altså...
(Forøvrig bra han garderte seg med det siste avsnittet der!)

Nøkkelord

Siste nytt i Hjemme Vis flere

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Mål: En inkluderende, objektiv og faktabasert skole for framtidens voksne.

For innmelding i Ateistene

For innmelding i Ateistene

Religiøs polarisering blir større. Ateistene vil være et alternativ for den som ønsker en rasjonell tilnærming til verden.

Omskjæring, igjen

Omskjæring, igjen

Vi har sendt følgende til SV og Venstre

Historien bak et påskestunt

Historien bak et påskestunt

Hva skal et nakent kors brukes til?

Mer om Ronnie Johansons nye bok

Fra Fritanke.no

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Her er syv grunner til ikke å maltraktere underlivet til barn

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...