Diamant etter din død?

Denne kronikken er skrevet av Lars Erik Svanholm, Svanholm begravelsesbyrå, publisert i Adresseavisen 1. aug 2010. Det er mye interessant her om hvilken makt DnK har over oss etter at vi ikke eksisterer lenger.

Ateistene
Hedningsamfunnet

Publisert:

Sist oppdatert: 02.08.2010 kl 00:52

Kronikken er såpass interessant at vi bringer den videre i sin helhet. Den er originalt publisert her.

Gravferdsloven er foreldet.

Den gjenspeiler ikke dagens samfunn og den umyndiggjør etterlatte. Samtidig som gamle skikker faller bort, forbyr gravferdsloven nye skikker å finne sted. Det er på tide med en revisjon.

Norske barn pugger ikke salmer, de kan ikke Fadervår og de skjønner ikke betydningen av mange skriftsteder. Dette kan man mene ulike ting om, men faktum er at tilhørighet til kirkelig liturgi og salmesang ikke er noe som kommer av seg selv. I Svanholm Begravelsesbyrå ser vi at en markant endring allerede har funnet sted – i tro og tradisjon – hos den generasjonen som nå skal gravlegge sine foreldre. Kirkerommet er ikke lenger et opplagt valg for en gravferdsseremoni, kirkegården er ikke for alle og det finnes alternativer som gravferdsloven hindrer.

Gravferdsloven diskriminerer etterlatte ved å kreve gravlegging på kirkegård. Askespredning er ett eksempel som belyser på hvilken måte etterlatte diskrimineres. Askespredning er tillatt i Norge, men skikken er ikke helt akseptert av Den norske kirke. Det er faktisk opp til den enkelte prest om han ønsker å forrette i gravferd, når det skal være askespredning i etterkant.

Askespredning skal kun skje etter avdødes eget ønske. Dersom familien etterkommer dette ønsket, blir de samtidig nektet adgang til å sette opp en støtte på kirkegården med avdødes navn på. Det er på ingen måte mulig å spre noe av asken og deretter sette urnen i grav. Familien må velge, det er enten eller; enten overse avdødes eget ønske eller savne et gravsted å oppsøke.

Etterlatte umyndiggjøres av staten ved at de ikke selv kan bestemme over asken. Det er ikke mange samfunn i verden – av dem vi liker å sammenligne oss med – som har så strenge føringer for gravferd som vi har i Norge. Gravferdslovens § 9 definerer hvem det er som har rett og plikt til å sørge for gravferden , og den er meget detaljert. Dessverre gjelder dette bare frem til en eventuell kremasjon har funnet sted.

En askeurne på peishyllen er vanlig mange steder i verden. I Norge er det ikke tillatt. Jeg har hørt prester argumentere for at dette er riktig i forhold til sorgprosessen. Men jeg har ikke sett noen forskning som underbygger dette, og for å sette det litt på spissen: Greier ikke befolkningen i England og Italia å sørge på riktig måte?

For meg er det opplagt at de etterlatte burde ha en selvfølgelig rett til å bestemme selv hva de ønsker å gjøre med asken. Hvorfor må urnen settes ned på en kirkegård, som tilhører et sogn? Det er tross alt relativt mange nordmenn som ikke er medlem av Den norske kirke. Urnenedsetting på kirkegård er dessuten en ganske trist affære, oftest med kun en representant for kirkevergen til stede sammen med den nærmeste familie. I mange kommuner er denne representanten ikke skolert for oppgaven.

Våre gravferdsskikker har ikke oppstått i et tomrom. Hvor og hvordan mennesker har vært gravlagt i Norge har fra de tidligste tider vært en følge av egne ideer og ideer som har kommet utenfra. Slik har det variert gjennom tidene og innen de ulike samfunnskonstellasjonene om kistebegravelse eller kremasjon har vært foretrukket, og også på hvilket sted avdøde har funnet den siste hvile.

Det burde være en selvfølge at de nærmeste etterlatte får lov til å ta urnen med seg hjem og oppbevare den hjemme til de eventuelt ønsker å sette den ned i en grav. Det er min oppfatning at mange etterlatte har sorgreaksjoner som kunne ha forløpt på en sunnere måte om de hadde fått lov til å ha urnen hjemme – noen dager, uker eller måneder – til de hadde greid å akseptere at dødsfallet faktisk har funnet sted. Det å ha den dødes levninger rundt seg kan faktisk være sunt for sorgarbeidet.

Grønn gravferd brer om seg andre steder i verden. Begrepet betegner ulike former for miljøvennlig adferd knyttet til begravelse / kremasjon. Det finnes mange muligheter for å gjøre også norske gravferder mer miljøvennlige enn de er i dag, og det er mange som etter hvert synes at miljøperspektiver bør gjøre seg gjeldende også innen gravferd. Mange etterlatte ser en miljøvennlig gravferd som en fin og personlig gest under den siste avskjeden med et menneske som selv hadde et engasjement for miljøet.

Jeg har vært så freidig å foreslå for en kirkeverge at man kunne ta etter andre land og tilby graver gravd for hånd – uten bruk av gravemaskin – og med lukking av graven på en skånsom måte. Det ble ikke spesielt godt mottatt.

Vil du bli til en diamant? Mange land i verden utøver en frisinnethet vi kan se langt etter her på berget. I Norge virker det som om myndighetene ønsker å tviholde på gamle skikker, på tross av at disse skikkene er på vikende front og i stor grad faktisk allerede har falt vekk i praksis. Gravferdsloven går langt i å forby nye skikker å finne sted, og det burde være grunn god nok til å ta loven opp til vurdering med tanke på å gjøre store endringer.

I utlandet finnes det tilbud om å bli en del av et kunstig korallrev eller en diamant på en finger etter at man er død. Er dette uskjønt? Personlig synes jeg det er vakkert. Men viktigere enn hva jeg synes, er det å slå fast at skjønnhet og verdighet ikke tilhører ritualene i Den norske kirke alene. Det er forøvrig hevet over tvil at miljøet tilhører oss alle sammen.

Finnes det gode argumenter for å hindre hver enkelt etterlatt i selv å bestemme graden av miljøvennlighet ved gravferd? Hvilke gode argumenter finnes det for at det er Den norske kirke / gravferdsloven som skal bestemme hva som er en skjønn og verdig gravferd for et elsket menneske?

Hvis du mistet den du elsker mest – kunne du tenke deg å bære en diamant formet av karbon fra asken? Synes du dette burde være ditt valg?

Nøkkelord

Siste nytt i Hjemme Vis flere

For innmelding i Ateistene

For innmelding i Ateistene

Religiøs polarisering blir større. Ateistene vil være et alternativ for den som ønsker en rasjonell tilnærming til verden.

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Mål: En inkluderende, objektiv og faktabasert skole for framtidens voksne.

Omskjæring, igjen

Omskjæring, igjen

Vi har sendt følgende til SV og Venstre

Historien bak et påskestunt

Historien bak et påskestunt

Hva skal et nakent kors brukes til?

Mer om Ronnie Johansons nye bok

Fra Fritanke.no

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Her er syv grunner til ikke å maltraktere underlivet til barn

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...