Påska, nådens høytid

Foto: Ragnar Børsheim

Det er to innfallsvinkler til "påske", begge illustrert i den "hellige" bok, Bibelen.

Ateistene
Hedningsamfunnet

Publisert:

Opprinnelsen

Gammeltestamentet skildrer den jødiske pesach - som en markering av at israelittene slapp fri fra fangenskapet i Egypt (og begynte å vasse rundt i en liten ørken i 40 år. Seriøst, området er ikke større enn at de hadde klart å krysse den på et par uker, så hvorfor de insisterte å labbe rundt der så lenge, er en av disse "uranskelighetene" som religiøse til stadighet tyr til ved logiske brister de ikke klarer forholde seg rasjonelt til).

Denne pesachen er et hysterisk mareritt. Guds engel skulle flakse gjennom hele Egypt og slå ihjel samtlige førstefødte, av alle arter og raser. Israelittene skulle skånes, de måtte bare kverke et lite lam og skvette blodet dens på døra, som tegn til denne engelen - denne følelsesløse drapsmaskina - at han ikke skulle drepe ungene der.

Budskapet er: Gud, han som liker 'oss' ekstra godt, fant det både moralsk forsvarlig og helt nødvendig å myrde alle førstefødte, for å frelse sine favoritter.
Som allmektig burde han ha klart å frelse dem på andre måter, uten å måtte begå massedrap. Men han er smått drama queen, den godeste gud.

Kan vi forestille oss denne dødsnatten i Egypt?
Helst ikke...

Mennesker som hadde gjort noe i nærheten av dette, utøver hatkriminalitet. En psykopat når ikke denne guden til anklene.
I tillegg fremstilles dette marerittet som godhet fra guden sin side.


Den kristne oppfølgeren

Den kristne påska markeres grunnet en historie fra det nye testamentet, nemlig opphenget av Jesus fra Nasaret, i ettertid av enkelte erklært å være selveste guds sønn.
La oss se litt på den historia, denne "nåden", dette "offeret", denne skrudde gærnskapen.

Gud har skapt menenskene ufullstendige og svake: De synder. Hele tida, gang på gang. For dette må de egentlig dø, og havne i evig fortapelse. Siden gud er allmektig, må også helvete være hans ansvar. En straffeanstalt. Nei, vent litt, den er visst satan sitt ansvar. Men... Da... Da må enten gud ikke være allmektig, eller så må satan være guds hjelper!? Herre, jeg går meg bare vill i alle disse religionens logiske brister...

Nåja, tilbake til det vi har lært på skolen og andre lignende institusjoner: For å frelse menneskene fra denne synden (en forbrytelse som bare rammer samme guden sitt ego), måtte han finne på noe snilt. Han kunne sjølsagt bare ha sagt at "Jeg tilgir dere. Jeg har skapt dere svake, så det er ikke annet å vente. Glem det, prøv å oppføre dere ordentlig fra nå av."
Men nei, det var ikke spektakulært nok.

Menneskeofring var svaret. Det var mer dramatisk. Nei, for fillern, vi flesker til med intent mindre enn gudeofring! Nei, søren, det ble litt voldsomt. Da kunne det se ut som om menneskene var sterkere enn guden sin. Hm... Kinkig...
Ok, mellomting: Sønn av gud og menneskekvinne. Det blir sterkt nok, samtidig som det appellerer også til menneskenes dårlige samvittighet.

Greit nok, den stakkars mannen ble utsatt for en farse av en rettsak og henrettet på en av de mest grusomme måtene som har vært praktisert.
Ofret. For din skyld. Lev med den, du, at en uskyldig måtte dø for deg. Om du virkelig tror på det der, hva gjør det med deg??
Den ultimate gode gjerning; å gi sitt liv for andre.

Ikke i dette tilfellet.
"Gud har gitt sin egen sønn til soning for våre synder!"
Dette er i essens det mest frastøtende og umoralske ved kristendommens livs- og verdensanskuelse.
Syndebukk, umoral og ansvarsfraskrivelse. Mord.
Fullstendig skrudd og snudd-på-hau, etter all menneskelig logikk.
Barn læres opp til at vi skal ta ansvaret for oss sjøl, ikke la andre skylda for det vi har gjort. "Justismord", heter det.
Pent innpakket i pastoralsk snikk-snakk, for deretter å presenteres for menigheten som noe flott, moralsk og aktverdig.

Men det er jo ikke lov å kritisere religionen på denne måten. For religion er fremdeles noe aktverdig noe, uansett hvor frastøtende det EGENTLIG er.


Ønsker deg en god vårferie, med feiring av at naturen våkner, av livet, istedenfor den makabre religiøse dødstilbedelsen.

Nøkkelord

Siste nytt i Fra DnH Vis flere

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Mål: En inkluderende, objektiv og faktabasert skole for framtidens voksne.

For innmelding i Ateistene

For innmelding i Ateistene

Religiøs polarisering blir større. Ateistene vil være et alternativ for den som ønsker en rasjonell tilnærming til verden.

Omskjæring, igjen

Omskjæring, igjen

Vi har sendt følgende til SV og Venstre

Historien bak et påskestunt

Historien bak et påskestunt

Hva skal et nakent kors brukes til?

Samar fra Syria - norsk ateist

Samar fra Syria - norsk ateist

"Jeg synes det er synd at folk holder seg til religion, vil at de skal oppdage hvor mye vondt religion skaper – ikke minst drap og undertrykkelse."

Mer om Ronnie Johansons nye bok

Fra Fritanke.no

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...