Hedninger - venner og utfordringer

Dagfinn Eckhoff i diskusjon på stand.

Hedningsamfunnet er en uttalt religionskritisk organisasjon, og er kjent for krasse og kritiske virkemidler i livssynsdebatten. Men betyr det at vi ikke ønsker dialog? Er religiøse organisasjoner og mennesker våre fiender? Betyr det at vi ikke kan samarbeide med mennesker som er kjent for å ha en tro?

Ateistene
Hedningsamfunnet

Publisert:

Kritikk og dialog – humor og alvor

Hedningsamfunnet er særlig kjent for å stå på gaten med mikrofon og høyttaler og oppfordre til debatt. Vår åpne mikrofon er til bruk for alle. Vi ønsker spesielt å la meningsmotstandere komme til orde. Vi har lånt ut vår mikrofon til prester og menige, til troende kristne og muslimer, og det har ofte medført skarer av interessert publikum. Vi har vært seriøse og blasfemiske, respektløse og medfølende. Vi har møtt sinne og tårer, applaus og latter. Vi har ropt, snakket, hvisket og sunget, i mikrofon og på tomannshånd. Tema bestemmes i liten grad av oss. Tema bestemmes av dialogen, av samspillet med dem som lar seg engasjere, som stopper og blir sinte eller glade.

Vi har opplevd personer som blir utfordret så de gråter når vi kaller gud for en djevel når han drukner mennesker og dyr fordi han er misfornøyd med sitt skaperverk. Vi har grått med dem, og de har blitt stående i timer. Vi har respekt for mennesker, men ikke for religioner.

Hedninger er bokstavtro

Siden vi ikke har noen gudstro, har vi heller ingen overleveringer av gudens sannhet. Vi er uinteressert i å diskutere sannhetsgehalten i ulike trosretningers fortolkninger. Var Jesus snill som i bergprekenen, eller var han grusom som i hans helvetestrusler? Er det de tidlige episoder fra Muhammeds liv man skal legge vekt på, eller var det hans pedofile praksis og hans krigsherjinger som er det sentrale budskap?

Når guden ikke finnes, blir det menneskenes bruk av kildene som blir viktig å diskutere. Da blir det viktig å forholde seg til skriften slik den er overlevert, og å diskutere hvordan skriften brukes og har blitt brukt til ekstremisme, krigsherjinger, kvinneundertrykkelse og homoforakt. Derfor blir det viktig for hedninger å lese i Bibelen, Koranen og hadither og sette seg inn i andre religioner og livssyn som har betydning for menneskers atferd og velferd, og klodens skjebne. Så kan vi stille dem ut slik at folk flest kan se sammenhengene og handle deretter.

Personlig religion

Religionene er skapt over tid av ulike mennesker, og er fulle av selvmotsigelser. De er som et supermarked hvor du kan velge selv det budskap du skal kjøpe. De som leser alt og påtar seg å forsvare alt, kommer opp i alvorlige selvmotsigelser og utsetter seg for store psykiske påkjenninger. Uttrykket ”personlig kristen” kan gjerne oversettes med: ’Jeg velger ut det jeg vil fra min bibel som passer for min person”. Hvordan skal vi hedninger forholde oss til dette?

Vår oppgave blir å utfordre og bevisstgjøre – hvilke valg har du gjort, og hvorfor? Vi som har vokst opp i et samfunn med sterke humanistiske tradisjoner og tenkemåter, vil gjerne velge skriftsteder vi kan forsvare innenfor vår familiebakgrunns religion. I den grad vi i det hele tatt leser dens skrifter. Mange kristne klarer seg langt med å lese Johannes 3.16. Norskfødte muslimer kan være like nøysomme i sine favorittvalg.

Det er mulig i en debatt eller dialog å utfordre de personlige valgene slik at den personlige religionen blir tatt opp til grunnleggende vurdering.

Hvorfor skal vi utfordre?

I dag er grunnene til å utfordre religionene langt mer åpenbare for de fleste enn de var da Hedningsamfunnet ble stiftet i 1974. Livsbetingelsene på kloden vår trues av våre egne valg, samtidig som religionene frister med oppdiktede liv etter døden. Ekstremister begår uforståelige grusomheter i religionenes navn. Noen av dem gleder seg til sex med jomfruer i paradiset. Samtidig skjer det livsbejaende endringer i synet på kvinner og homofile. Utfordringer nytter!

Hvem er våre venner?

Fordi utfordringene er blitt så åpenbare for mange, har vi mange mulige samarbeidsparter, avhengig av den konkrete oppgaven. Vi deltar i Amnestys kamp for å befri Raif Badawi, og stoppe Saudi Arabias pisking. Vi deltar i internasjonale arrangementer for sekulære samfunn. Vi er medlemmer av internasjonale humanistorganisasjoner.

Og vi støtter Faten Mahdi Al-Hussaini i hennes arbeid for å forstå og forhindre ekstremisme i muslimske miljøer i Norge, og vil gjerne dele hennes kunnskap og erfaringer. Samtidig kan vi utfordre henne til å klarlegge hennes egne religiøse valg og eget religiøse ståsted.

Nøkkelord

Siste nytt i Fra DnH Vis flere

Årsmøte 2018

Årsmøte 2018

Årsmøte, med Erik Tunstad som foredragsholder.

For innmelding i Ateistene

For innmelding i Ateistene

Religiøs polarisering blir større. Ateistene vil være et alternativ for den som ønsker en rasjonell tilnærming til verden.

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Mål: En inkluderende, objektiv og faktabasert skole for framtidens voksne.

Omskjæring, igjen

Omskjæring, igjen

Vi har sendt følgende til SV og Venstre

Historien bak et påskestunt

Historien bak et påskestunt

Hva skal et nakent kors brukes til?

Samar fra Syria - norsk ateist

Samar fra Syria - norsk ateist

"Jeg synes det er synd at folk holder seg til religion, vil at de skal oppdage hvor mye vondt religion skaper – ikke minst drap og undertrykkelse."

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...