Snart sesong for skolegudstjenester

Vi går offensivt ut i år. I fjor laget Kjell Roll Elgsaas på oppdrag fra Hedningsamfunnet en fin oversikt over argumentene vi møter for opprettholdelsen av denne utingen, med svært gode motargumenter. Vi oppfordrer folk til å bruke denne, og skrive brev til skoler, skolekontorer, lokalpolitikere osv, for å øke bevisstheten rundt dette!

Ateistene
Hedningsamfunnet

Publisert:

Forkynnelse, mest graverende som de såkalte «skolegudstjenester», skjer år etter år i norsk offentlig skole. Alle argumenter for at dette kan eller bør skje i skoletiden er ikke er annet enn tafatte floskler. Her er en gjennomgang av de argumentene man ofte hører, og litt mer gjennomtenkte og reflekterte svar.

(For lesbarhetens skyld nevnes bare skole i denne teksten, mens argumentene og prinsippene selvsagt også gjelder forkynnelse i barnehagen.)



Argumenter: «Elevene må lære om kristendom, jul, osv.» (1), «Se på det som en ekskursjon» (2), «Det er jo bare å be om fritak» (3)


Svar: Det er skolens oppgave å gi elevene kunnskap om tradisjoner og religioner i samfunnet. Men det har vært forbudt med forkynnelse i skolen siden 1969, da kristendomsundervisningen sluttet å være en del av statskirkens dåpsopplæring. Under en gudstjeneste foregår forkynnelse (en påstand man utrolig nok likevel hører er at det ikke foregår forkynnelse under en gudstjeneste!). Norges Høyesterett har slått fast at det ikke er anledning til å drive med aktiviteter som er egnet til å påvirke elevene til å bli kristne eller religiøse i videste forstand. Med alt dette i bakhodet, les hva Den norske kirke selv sier at en gudstjeneste er:

«Gudstjenesten er stedet der de kristne trer fram som en menighet, et fellesskap av mennesker som deler troen på Gud.»
«Gudstjenesten skal være stedet der en kan feire Jesu oppstandelse og oppleve Guds nærvær og nåde.»
«Gudstjenesten er ikke noe man overværer, hører på eller er tilstede ved. Det er noe man gjør.» Dette siste er i seg selv motsvar til «ekskursjons-argumentet» (2).

Nå er det (selvsagt) en fritaksmulighet fra gudstjenestene, og man får regne med at det kun er barn av foreldre som ønsker det som deltar (men dette punktet kommer vi tilbake til senere). Gudstjenestene arrangeres per definisjon heller ikke i undervisningstid, da det som nevnt allerede er forbudt med forkynnelse i skolen. Gudstjenestene foregår dermed i en mystisk «gråsonetid» som hverken er RLE, matematikk, kroppsøving, eller noe annet fag. En slik ikke-undervisningstid som ikke alle elevene deltar i (3) – kan det kalles undervisning? I så fall foregår det religionsundervisning på skolen som bare én gruppe elever får. Dermed er argumentet om at gudstjenestene er læring (1) meningsløst.

I Menneskerettighetene heter det at religiøs diskriminering ikke skal forekomme. Når en bestemt religion får gjennomføre sine arrangementer i skoletid og i samarbeid med skolen som institusjon, er dette soleklar diskriminering, og dermed et menneskerettighetsbrudd. Samrøret skole-kirke gir inntrykk av at skolen har en religiøs agenda, noe den i følge alle gjeldende lover og forskrifter ikke skal ha.



Argument: «Flertallet ønsker det»


Svar: Hvorvidt vi skal bryte Menneskerettighetene avgjøres ikke på hver enkelt skole ved håndsopprekning. Uavhengig av andelen foreldre som ønsker at barna sine skal delta i gudstjenester, og uansett hvor koselig, hyggelig og sosialt de måtte synes det er, så er de utmerket godt i stand til å besøke kirken på fritiden. Den offentlige skolen skal og kan ikke være en reklamekanal for en religion som systematisk får ta av elevenes og de ansattes tid. Grunnskolen er til for alle barn. Den er en fellesarena der likestilling og likeverd er grunnleggende verdier, og der diskriminering er noe man ellers aktivt motarbeider.



Argumenter: «Det er tradisjon», «Norge har statskirke»


Svar: Ja, en særkobling mellom en spesifikk religion (Den norske kirkes luthersk-protestantiske kristendom) og Staten har eksistert lenge i Norge, og medført slike udemokratiske «tradisjoner» som f.eks. at minst 50% av regjeringens statsråder til en hver tid må være statskirkemedlemmer, at kongen ikke har trosfrihet, og at kirken får lov til å ta elevene ut av den offentlige skolens tid og arrangere gudstjenester for dem. Er det en god tradisjon å dele elevene etter foreldrenes religion? Ville en tenkt tradisjon med at skolen f.eks. hvert eneste år tok elevene med til et Arbeiderparti-møte, ha kunnet overleve?
Det er ikke selve gudstjenestene som er problemet, ingen ønsker å forby kirken å arrangere gudstjenester. Problemet oppstår når de arrangeres i og som en del av den offentlige skolens tid. Foreldre som synes det er en fin tradisjon å delta i gudstjenester, klarer som tidligere nevnt å oppsøke en kirke på en søndag sammen med sine barn. Det er ikke skolens oppgave å videreføre religiøse tradisjoner på foreldrenes vegne.
Fra 2012: Norge har ikke lenger en statlig religion eller en statskirke. Hele "Statskirke-argumentet" er fra nå av dødt.



Argument: «Ingen tar skade av det»


Svar: I dette meget besynderlige, men utrolig nok velbrukte argumentet ligger en innrømmelse av (og et ønske om) at barn som egentlig ikke skulle deltatt, av diverse grunner likevel deltar på skolegudstjenester. Og dette stemmer jo, mange foreldre og barn ønsker ikke stigmatiseringen ved å skille seg ut fra flertallet. Det er en menneskerett å holde sin religiøse tilhørighet hemmelig – men ved å måtte ta stilling til barnets deltagelse på gudstjenester i offentlige institusjoner må foreldrene avsløre sin religiøse tilhørighet, eller la barna delta på en religionsutøvelse de egentlig ikke ønsker. Det å avfeie slike fundamentale brudd på menneskers livssynsfrihet med at de «ikke tar skade av det» er en motbydelig kombinasjon av arroganse, respektløshet og ren idioti.



Argumenter: «Alle går i kirken til jul», «Det er en del av kulturarven»


Svar: 15% av statskirkens egne medlemmer besøker en kirke i julen. Men mer interessant er det at skolegudstjenester utgjør hele 10%, og gudstjenester for barnehagebarn 2,3% av alle gudstjenestebesøk i Den norske kirke. Kan det være derfor kirken selv synes å være ute av stand til å ta et prinsippielt standpunkt mot denne særbehandlingen?

(Kilde for denne statistikken: Tilstandsrapport for Den norske kirke 2010)

Nøkkelord

Siste nytt i Barn/unge Vis flere

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Mål: En inkluderende, objektiv og faktabasert skole for framtidens voksne.

Omskjæring, igjen

Omskjæring, igjen

Vi har sendt følgende til SV og Venstre

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Her er syv grunner til ikke å maltraktere underlivet til barn

Skal jeg blindt respektere andres religioner og handlinger i religionens navn?

Skal jeg blindt respektere andres religioner og handlinger i religionens navn?

Min respekt for din religion ender først når du bruker den til å skade mennesker og dyr.

Forbud mot ansiktsdekkende plagg i undervisningssammenheng

Forbud mot ansiktsdekkende plagg i undervisningssammenheng

Offisiell uttalelse fra Hedningsamfunnet

Departementets ønske: − et åpent samfunn der alle kan se ansiktene til hverandre. − det norske samfunnet aksepterer ikke en praksis som kan begrense kvinners frihet til å delta på lik linje med menn i samfunnet, og som i mange tilfeller kan føre til isolasjon og at kvinnene holder se...

Lavmål fra NRK

Lavmål fra NRK

Når NRK presenterer en quiz, forventer man seriøsitet, på alle nivå. Desto mer overraskende, at de bommer på samtlige nivå, både rene enkle fakta og litt mer komplekse saker.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...