Våre Unge Hedninger reagerer på Humanistisk Ungdom

Og har skrevet et motsvar.

Ateistene
Hedningsamfunnet

Publisert:

På vegne av «de aller fleste i Humanistisk Ungdom» kritiserer Arnlaug Høgås Skjæveland – (i den kristne avisen Vårt Land!) sin moderorganisasjon Human-Etisk Forbund for å drive «alt for mye religionskritikk». Som unge ateister, humanister og hedninger sank haka vår godt ned på brystet.

Human-Etisk Forbund setter mennesket og menneskerettighetene i sentrum. Religionene er en av de største truslene mot menneskerett og menneskeverd. Hvordan kan en sentral representant for unge humanister stå frem og bekjempe religionskritikken?

Kritikk er å tenke, spørre, påpeke, kommentere og motsi. Eller rett og slett bare en tilbakemelding. Skjæveland mener visst at de religiøse er blitt en «minoritet» og må dermed beskyttes mot kritikk. Er det virkelig slik at minoriteters synspunkter skal skjermes mot kritikk av ren medlidenhet? Gjelder det også nynazister og terrorister?

Ikke minst innad i minoritetsgruppene skjer undertrykkelse som må kritiseres. Vi har fremdeles kvinner som ikke har eierrett over egen kropp, og må bære familiens ære. Mange glemmer minoriteten innenfor minoriteten: de som ønsker å bryte med mønsteret. Fritenkere, skeive og feminister.

Ateister/agnostikere er kanskje i flertall i Norge, men dette gjelder ikke hele verden. Når du leser religionskritikk på skjermen din, kritiserer den ofte religion på verdensbasis, og ikke hvordan den praktiseres i Norge. Her i landet hviler vi på våre laurbær og merker lite til bølgeskvulpet i mindre sekulariserte land. Men der ute i verden er det fremdeles en kamp som må kjempes, mot fundamentalistiske og farlige grupper som bruker vold for å få oppmerksomhet og tvang for å få gjennomført det de vil. Skal ikke IS og KKK kritiseres, fordi de er en minoritetsgruppe?

I Bangladesh blir fritenkere hakket ihjel på åpen gate, bare fordi de våger å sette spørsmålstegn ved

majoritetens religion. Flere viktige fritenkere har den siste tiden blitt myrdet i full offentlighet, mens myndighetene virker handlingslammet. Skal disse glemmes? Mange ser ut til å ignorere at selv en minoritet kan stå for undertrykkelse. Ti mennesker kan gjøre mye djevelskap, det samme kan hundre mennesker, eller tusen, eller ti tusen. Deres antall endrer ikke på individets handlinger. Det er fremdeles en dum handling.

"Humanismen er et livssyn som baserer sin virkelighetsforståelse og etikk på menneskelig fornuft og erfaring, rasjonell og kritisk tenkning, følelser og medmenneskelighet. Humanismen er uten religiøse forestillinger.» (fra Wikipedia)

HU og HEF bør være de første til å kritisere brudd på nettopp menneskerettighetene. Det er reaksjonene mot overgrepene, bruddene på menneskerett som skapte grunnlaget for kritikken og for etableringen av FN og menneskerettighetene.

I dag lar vi fremdeles voksne true barn med evig smerte og pinsler hvis de rører kjønnsorganene sine. I Iran, Saudi-Arabia og Sudan er det fremdeles dødsstraff for å være homofil. Man kan faktisk bli arrestert og henrettet for å elske en av samme kjønn. Skal vi ikke kunne kritisere islam for dette fordi "Islam har bare 1,3 milliarder følgere" og er derfor en minoritet mot 5,7 milliarder ikke-muslimer?

Det påstås at foreldregenerasjonen i HEF henger igjen på 1950-tallet. Et fåtall religionskritikere har hele tiden kjempet for å flytte grenser, mot et «tolerant» og taust flertall. På 1970-tallet avslørte Hedningsamfunnet at Den Norske Kirke drev med demonutdrivelser. På 70, 80 og 90-tallet drev Børre Knudtsen og Ludvig Nessa med en grotesk form for abortmotstand, ved å bruke fosterdukker med

falsk blod, som de kastet på kvinner i fødestuer rundt om i landet. I dag reagerer vi sunt mot prester som nekter å vie homofile, som nekter organister å spille orgel på basis av deres legning. Vi reagerer mot åpen diskriminering av skeive. Nancy Herz ble møtt med hets da hun snakket varmt om frigjøring av kvinner med en arabisk bakgrunn. Vi kan ikke stoppe før alle kan nyte de samme frihetene vi selv tar for gitt.

Religionskritikk er ikke noe vi bør slutte med med det første. Kritisk tenkning må inn som obligatorisk fag i skolen, og gjennomsyre alle fag. Selv om "ateister i dag er flertallet i Norge", så er det viktig å huske at det er antakelig kritikken som gjorde det sånn.

Kjære Humanistisk Ungdom – tenk dere tanken:

Hvis ikke-troende blir minoriteten igjen fordi de kritiske røstene tiet og lot religionene ta overhånd igjen….

Hvis gamle menn igjen skal styre kvinners underliv….

Hvis kjønnslemlestelse blir en del av statens fødestuer…

- får vi lov til å si noe da?

(Dette er et svar på denne artikkelen her.)

Nøkkelord

Siste nytt i Barn/unge Vis flere

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Mål: En inkluderende, objektiv og faktabasert skole for framtidens voksne.

Omskjæring, igjen

Omskjæring, igjen

Vi har sendt følgende til SV og Venstre

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Her er syv grunner til ikke å maltraktere underlivet til barn

Skal jeg blindt respektere andres religioner og handlinger i religionens navn?

Skal jeg blindt respektere andres religioner og handlinger i religionens navn?

Min respekt for din religion ender først når du bruker den til å skade mennesker og dyr.

Forbud mot ansiktsdekkende plagg i undervisningssammenheng

Forbud mot ansiktsdekkende plagg i undervisningssammenheng

Offisiell uttalelse fra Hedningsamfunnet

Departementets ønske: − et åpent samfunn der alle kan se ansiktene til hverandre. − det norske samfunnet aksepterer ikke en praksis som kan begrense kvinners frihet til å delta på lik linje med menn i samfunnet, og som i mange tilfeller kan føre til isolasjon og at kvinnene holder se...

Lavmål fra NRK

Lavmål fra NRK

Når NRK presenterer en quiz, forventer man seriøsitet, på alle nivå. Desto mer overraskende, at de bommer på samtlige nivå, både rene enkle fakta og litt mer komplekse saker.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...