Religionskritikk i vitenskapen

Evolusjonsbiologen Richard Dawkins begrunner religionskritikk i naturvitenskap. I Norge har ingen profilerte forskere fulgt hans eksempel. Burde de det?

Ateistene
Hedningsamfunnet

Publisert:

(Saken er tatt fra forskning.no)
Dawkins, som i går ble utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo, er en markert religionskritiker og mener at gudstro er en vrangforestilling.

Dawkins er en av verdensstjernene innenfor forskning på evolusjonsteori og popularisering av biologisk forskning.

Men han har de siste åra også blitt vel så kjent som en profilert ateist og kompromissløs motstander av religion. Han har underbygd standpunktet sitt i flere bøker som har blitt internasjonale bestselgere, og har liten respekt for vitenskapelige studier av religion.

- Teologi er et fullstendig tomt emne. Det er ikke verdt å studere, sa han i et intervju med norske Morgenbladet i forrige uke.

Dawkins har sammen med kjente meningsfeller som forfatteren og journalisten Christopher Hitchens, forfatteren og nevroforskeren Samuel Harris og filosofen Daniel C. Dennet blitt plassert i kategorien nyateister.

USA og Norge

Norge mangler kritikere av typen Dawkins, kanskje fordi briten i stor grad forholder seg til en type religiøsitet som finnes i USA, og ikke har særlig fotfeste hos oss.

Dawkins henviser selv til at en stor andel av USA befolkning med basis i kristen lære tror at Jorda bare er noen tusen år gammel og har mange andre uvitenskapelige ideer om verden.

Rektor Vidar L. Haanes ved Menighetsfakultetet mener at Dawkins’ religionskritikk må forstås ut fra amerikanske forhold.

Mens kreasjonismen fortsatt står sterkt i USA har de aller fleste norske kirkesamfunn ingen problemer med et naturvitenskapelig basert syn på evolusjonen, og at det er dette som formidles i skolen.

- Det er nesten ikke mulig å sammenligne USA og Norge på dette området. I USA er kreasjonisme og kristenkonservativ politikk koblet så tett sammen at det bare må bli strid, sier Haanes.

Han mener at det er en fordel for både vitenskap og religion i Norge at denne debatten ble lagt død allerede i 1880-åra. Det ville vært en feiltolkning av Bibelens funksjon og hensikt om man ville bruke den som lærebok i naturvitenskap, påpeker Haanes.

- Den norske kirke har knapt nok noen gang krevd en slik bokstavelig bibeltolkning, sier Haanes, som er professor i kirkehistorie.

- Trenger slike stemmer
Rektor Vidar L. Haanes ved Menighetsfakultetet. (Foto: Det teologiske Menighetsfakultetet)

Generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund mener at Dawkins har gjort mye for å stille kritiske spørsmål om religion, med stor faglig tyngde.

- Vi trenger slike stemmer i offentligheten, sier hun.

Men hun er noe reservert i omfavnelsen av ham og de andre nyateistene, og sier at de fører et veldig direkte språk som ikke passer for alle.

Hun er er ikke helt med på initiativet som Dawkins har støttet om å stille paven for en domstol, anklaget for forbrytelser mot menneskeheten.

Derimot er hun positiv til andre stunt Dawkins har medvirket til, som reklamekampanjen med påskriften ”There’s probably no God” på London-bussene i 2008.

Darwin-debatt

I Norge har ingen forskere på samme måte Dawkins har engasjert seg i debatten om religion og brukt eget forskningsfelt som ammunisjon mot teologien.

- Har norske forskere vært feige som har unngått debatten?

- Fra forbundets ståsted skulle vi gjerne sett flere på banen, sier Mile.

Hun er imidlertid enig i at tingene ser annerledes ut i Norge enn i land der religion og vitenskap tørner sammen over Darwins evolusjonsteori.

- Hvis vi hadde hatt en slik debatt om Darwin og hva vi skal lære i skolen hadde jeg håpet at norske forskere hadde engasjert seg som Dawkins. Jeg håper de står klar den dagen behovet er der, sier generalsekretæren.

- Ikke naturlig
Generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund. (Foto: Human-Etisk Forbund)

- Grunnen til at ikke noen i Norge har påtatt seg en slik rolle er at det ikke framstår som noen sentral oppgave, sier biologiprofessor Dag O. Hessen ved UiO.

Hessen mener at Dawkins fokus på rasjonalitet og vitenskap som kulturelle premisser er viktig.

Han påpeker imidlertid at en naturvitenskapelig forståelse av verden deles av de fleste i Norge, troende eller ikke. Unntaket er enkelte sekter og mindre trossamfunn.

Hessen har selv bidratt til å sette søkelys på behovet for å tenke rasjonelt og kritisk, men føler ikke noe behov for å mene noe om andres gudstro.

- Jeg tror de fleste fra naturvitenskapelig hold ser generell religionskritikk som å gå utenfor sitt mandat, sier professoren.

Han peker på noen konkrete områder – som evolusjonslæren, der det er nødvendig å slå ned på det han kaller dogmatisk overtro.

Men i stedet for generell religionskritikk mener han for sin egen del at det er vel så viktig å utfordre folks vanetekning på områder som livsstil og forbrukskultur med de negative konsekvensene det har for miljøet.

- Hyggelig

Dekan Trygve Wyller på Det teologiske fakultet har tidligere uttalt seg kritisk til argumentene til Dawkins og andre av de såkalte nyateistene.

Han er imidlertid utelukkende positiv til Dawkins som æresdoktor ved Universitetet i Oslo.

- Han tildeles æresdoktoratet for forskning innen for sitt felt. Han er en fremragende forsker og det er veldig hyggelig at han blir æresdoktor ved Universitetet i Oslo, sier Wyller.

Wyller skiller mellom biologen Dawkins og religionskritikeren Dawkins.

- Dawkins vil selv mene at hans religionskritikk er faglig fundert?

- Det er mulig, men det er ikke riktig av meg å kommentere dette i disse dagene, sier Wyller og viser til at uka er preget av universitetets jubileumsfeiring og utnevnelse av en lang rekke nye æresdoktorer.

Ikke debatt

Blant dem er tyske Christoph Markschies, teologiprofessor fra Humboldt-universitetet i Berlin, som blir æresdoktor ved Wyllers fakultet.

Da det for ett år siden ble kjent at Dawkins hadde sagt ja til å bli æresdoktor, tok Wyller initiativ for å undersøke muligheten av å la Dawkins og Markschies debattere religion og religionskritikk.

Ideen var å få en debatt mellom de to internasjonale kapasitetene når begge likevel skulle til Oslo, og Markschies i utgangspunktet var positiv.

- Det er synd at dette ikke ble noe av, sier Wyller.

Professor Nils Chr. Stenseth ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har vært sentral i å arrangere Dawkins-besøket. Han sier at det ikke lot seg gjøre å få til en slik debatt på grunn av den stramme tidsplanen til Dawkins, som kom til Oslo direkte fra besøk India.

Siste nytt i Vitenskap Vis flere

Mer om Ronnie Johansons nye bok

Fra Fritanke.no

Ny bok fra Ronnie Johanson

Ny bok fra Ronnie Johanson

Levi Fragell har omtalt Ronnie Johanson som "landets mest kunnskapsrike religionskritiker", og endelig kan vi få ta del i mer kunnskap fra den kanten, perfekt timing til påska!

Noas ark-saken på radio

Vårt styremedlem Paul Omar Lervåg møtte ordføreren til debatt.

Kaktus til Porsgrunn

Kaktus til Porsgrunn

Ordfører i Porsgrunn, Robin Martin Kåss, har klart den store blunderen med å promotere kreasjonisme i arbeidstiden

Snåsa-bråk

Snåsa-bråk

I forbindelse med premieren på filmen "Mannen fra Snåsa", møtte representanter fra Religionskritisk forlag opp for å prøve å balansere propagandaen.

Læstadianismen: En etterdønning av tvangskristningen

Læstadianismen: En etterdønning av tvangskristningen

I en artikkel i NRK forsøker Anne Dalheim å fremheve Læstadianismen som hovedfaktor for kristningen av samene. Ved dette undervurderer hun tvangskristning, og åpenbare overgrep begått av misjonærer på 1700-tallet

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Mer informasjon