Svar til de troende

Del 13 - Morallov-argumentet

Svar til de troende

 

Dette er egentlig bare nok en variant av Gud-i-hullene-argumentet som vi har sett på tidligere (Se del 2.), men argumentet er så populært at det fortjener en kategori for seg selv.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
08.03.2010 kl 08:34

Argumentet går ut fra det premiss at de grunnleggende etiske normene vi finner i ulike kulturer, har for mye til felles til at det bare kan skyldes arbitrære kulturelle konvensjoner og konkluderer at alle mennesker må være utstyrt med en felles "morallov" som er nedfelt i oss fra fødselen av Gud.

Kommentar: Som så ofte ellers er et av premissene som er underforstått, at en religiøs forklaring må godtas uten noen nærmere begrunnelse med mindre vi definitivt vet noe annet, og det er selvsagt feil. Selv om vi ikke viste noe annet om hvor etiske verdier kommer fra, kunne vi trygt konkludere at det aller siste som kan forklare moralens opphav er den bibelske Gud, ettersom Jahve selv fremstår som selve antitesen til alle siviliserte verdier som eksisterer. Hvis man tror på en gud som bokstavelig talt har sagt og gjort alt som Jahve skal ha sagt og gjort i følge Bibelen og likevel velger å ta Guds parti, har man i utgangspunktet avskaffet all moral. Det mest kritiske bibelske fundamentalister kan si om nazistene var at de drepte feil folk, eller at de gjorde det i Hitlers i stedet for Guds navn. Ateister kan derimot si at folkemord, steining og evig tortur er ondt enten det skjer i henhold til Guds vilje eller ikke.

Merk for øvrig at argumentet direkte motsier noe av det vi har hørt tidligere: At så mange av de samme moralbegrepene går igjen på tvers av ulike kulturer og religioner viser nettopp at moralen ikke forutsetter noen bestemt religionstilhørighet.

Argumentet forsøker ellers å sette opp en falsk dikotomi hvor vi har valget mellom å akseptere Guds eksistens eller innrømme at all etikk er 100% relativ og ikke prinsipielt annerledes enn et hvilket som helst annet motefenomen. Men dette er selvsagt ikke de eneste alternativene. Våre mest grunnleggende etiske impulser har nesten helt sikkert en genetisk basis. Teorien om slektskapsseleksjon forklarer for eksempel hvordan det naturlige utvalg kan favorisere altruistisk atferd mot nære slektninger som deler mange av de samme genene som oss selv. Atferd som øker våre nærmeste slektningers sjanser til å overleve og reprodusere seg, øker også sannsynligheten for at mange av våre egne gener - inkludert de samme genene som gjør oss predisponert for altruistisk atferd mot nære slektninger - går i arv til senere generasjoner. Så lenge dette er nettoeffekten, har vi per definisjon et seleksjonspress i favør av slike gener selv om det til en viss grad skjer på bekostning av vår egen evolusjonære fitness.

Det naturlige utvalg kan også favorisere en form for altruisme mellom individer som ikke er nært beslektet basert på utveksling av ytelser og gjenytelser. Fenomenet er kjent som resiprok altruisme og er vanlig i naturen, blant annet hos sjimpanser som veksler på å plukke lus av pelsen på hverandre. Så lenge villigheten til å yte tjenester er kombinert med en tendens til å gjenkjenne og straffe snyltere som ikke gjengjelder dem, tillater ordningen dem som følger reglene å klare seg bedre i gjennomsnitt enn resten.

Det jeg skriver må for ordens skyld ikke tolkes som at altruistiske handlinger er motivert av noen bevisst ambisjon om å maksimere antallet kopier av våre egne gener i senere generasjoner (en vanlig misforståelse). Den som utfører en altruistisk handling, kan utmerket godt være motivert av oppriktig sympati og omtanke for andre, og genene selv har ingen "motiver" i det hele tatt. Men nettoeffekten av atferden er uansett at de samme genene som predisponerer oss for å føle sympati og omtanke for andre, sprer seg mer effektivt. Det er alt som skal til for at slike gener skal favoriseres av det naturlige utvalg.

Genetiske predisposisjoner alene bringer oss riktignok ikke spesielt langt uten betydelig kulturell foredling og kritisk refleksjon, derfor er det heller ikke overraskende fra et ateistisk synspunkt at barbariet snarere er regelen enn unntaket i menneskehetens historie, noe det Gamle Testamentet er et særdeles grimt eksempel på. I motsetning til hva vi har hørt om primitive naturfolk som lever i perfekt harmoni med naturen og hverandre eller eskimoer som har 100 ord for "snø", men ingen for "krig", er "naturtilstanden" aldeles ikke preget av harmoni og fordragelighet. Hvis vi stripper bort sivilisasjonens bidrag til moralen, blir det med andre ord ikke så veldig mye moral igjen å forklare.

Siste nytt i Meninger

Åpent brev til Laial Ayoub som svar på hennes påstand i Utrop i går om at rasisme mot muslimer er et voksende problem

Man er imponert...

Historieløs, men på hvilket nivå?

Kjære Erna, jeg liker deg egentlig veldig godt. Men nå har du bomma.

 
Godbiter fra Visjon Norge

Så lenge det finnes slike mennesker, er det behov for Hedningsamfunnet

Og har skrevet et motsvar.

Demokrati, rettssikkerhet og ytringsfrihet har ingenting med vitenskap å gjøre.

AnnonseAnnonse