Svar til de troende

Del 4 - Appell til hellige skrifter

Svar til de troende

 

Kristne fundamentalister sverger til det syn at Bibelen er så feilfri og innsiktsfull at ingenting mindre enn guddommelig inspirasjon er nok til å forklare dens mirakuløse perfeksjon. Som vi skal se i dette innlegget, er det eneste virkelig mirakuløse med Bibelen at noen kan prestere å finne det som står der overbevisende i det hele tatt.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
25.12.2010 kl 11:01

4.1. Appell til mirakler

Argumentene i denne kategorien forutsetter, uten noen nærmere begrunnelse, at Bibelens mirakelhistorier er sanne og konkluderer at de bare kan være Guds verk, for eksempel:

  • Graven var tom på den tredje dagen. Hvordan vil du forklare det?

Kommentar: Argumentet er sirkulært i den forstand at Bibelens mirakelhistorier er en del av den samme troen som argumentet er ment å underbygge. Slik Sam Harris har påpekt, er personlige vitnesbyrd om mirakler vanlige, selv i vår egen tid. Faktisk har den indiske guruen Sathya Sai Baba vært tilskrevet minst like imponerende mirakler som Jesus. Nå er ikke Sai Babas trylletriks det aller minste imponerende for noen som ikke tror på hans guddommelighet fra før, inkludert de kristne, men så trenger de heller ikke å være spesielt imponerende for å tilfredsstille dem som vil tro, og dem er det over 6 millioner av. Men hvis resten av oss ikke kan feste lit til tusenvis av nålevende øyenvitner til Sai Babas mirakler, hvor mye mindre lit burde vi ikke da feste til anonyme forfattere som skrev om Jesu mirakler 40 år etter hans død (Se neste punkt)? Harris oppsummerer det hele med sin vanlige millimeterpresisjon:

"The claim is this, that miracle stories of a sort that today surround a person like Sathya Sai Baba become especially compelling when you set them in the pre-scientific religious context of the first century roman empire, decades after their supposed occurrence."

Påstander om mirakler kan i det hele tatt bare godtas dersom det må et enda større mirakel til for at påstanden kan være gal. Occams barberkniv tar seg av resten.

4.2. Bibelens historiske pålitelighet

Dette argumentet sier at all historisk og arkeologisk forskning bekrefter Bibelens historiske nøyaktighet. Og hvis de grunnleggende historiske fakta kan verifiseres, må vel alt det overnaturlige være sant også?

Kommentar: Selv om forskningen alt i alt bekreftet de grunnleggende trekk i Bibelens fortellinger, så følger det åpenbart ikke logisk at vi også måtte godta alle de fantastiske og sensasjonelle historiene om overnaturlige vesener og brudd på naturlovene. Men det er verre enn som så. Vi vet - så godt som arkeologien tillater oss å vite noe om hendelser som fant sted for over 2000 år siden - at det Gamle Testamentets "historiske" tekster er lite annet enn ren fiksjon, trolig skrevet rundt kong Josias tid i det 7. og 6. århundre fvt. For eksempel finnes det ingen beviser for at Abraham, Isak, Jakob eller Moses var historiske personer. Israelittenes utvandring fra Egypt og erobringen av Kanaan fant så godt som helt sikkert aldri sted. Faktisk var ikke israelittene innvandrere til Kanaan i det hele tatt, men hadde selv sitt utspring blant de lokale stammene på stedet. Davids og Salomons imperier har heller ingen rot i virkeligheten. Jerusalem i bronsealderen var en primitiv landsby med knapt 2000 innbyggere. Juda og Israel var ikke ett rike som ble splittet i to på grunn av Kong Salomons synder, men var allerede separate riker i utgangspunktet. Myten om en felles forhistorie ble trolig diktet opp for å legitimere Judas (mislykkede) forsøk på en "gjenerobring" av Israel i kong Josias tid (Finkelstein & Silberman 2001).

Heller ikke evangeliene i det Nye Testamentet er øyenvitneskildringer skrevet av apostler ved navn Markus, Matteus, Lukas og Johannes [1]. For enhver som leser evangeliene uten religiøse skylapper, er det åpenbart at forfatterne har hatt en ganske annen agenda enn objektiv historieskrivning. Det eldste evangeliet (Markus) er tidligst skrevet en gang etter ødeleggelsen av Jerusalem i år 70, nærmere 40 år etter Jesu død. Evangeliet er ellers forbundet med betydelige problemer som undergraver forfatterens troverdighet. F.eks. tyder Markus 5:1-13 på at forfatteren ikke har vært lokalkjent i Galilea ettersom bibelstedet gir et inntykk av at Gerasa ligger like ved Galileasjøen mens avstanden i virkeligheten er på hele fem mil.

Matteus og Lukas er heller ikke uavhengige kilder, men skriver av Markus, for en stor del ordrett. Vi ser ellers en klar tendens til at Matteus og Lukas kun harmonerer med hverandre der hvor begge harmonerer med Markus mens forfatterne ellers motsier hverandre på de fleste punkter. Et forbilledlig eksempel er evangelistenes gjensidig ekskluderende fødselsberetninger. I følge Matteus bodde Maria og Josef i Betlehem fremt til Jesus ble født hvorpå de flyktet til Egypt for å unnslippe forfølgelsene under Herodes. Til Nasaret kommer de først etter tilbakekomsten fra Egypt. I følge Lukas var Maria og Josef allerede bosatt i Nasaret i utgangspunktet, men måtte reise til Betlehem i forbindelse med en riksdekkende folketelling mens Kvirinius var landshøvding i Syria. Nå kjenner ikke historikerne til en eneste riksdekkende folketelling mens Augustus var keiser, men det fant sted en lokal folketelling for Judea, Samaria og Idumea i år 6. Problemet er bare at Jesu fødsel også skal ha funnet sted i levetiden til Herodes som allerede hadde vært død i 10 år da folketellingen fant sted. At Josef måtte reise til Betlehem for å innskrives i manntallet fordi hans stamfar David hadde levd der 1000 år tidligere er for øvrig absurd. En så tungvint ordning ville neppe heller latt seg gjennomføre i et så primitivt samfunn. Folk ble innskrevet på sitt eget hjemsted. Heller ikke ideen om at Jesus ble født i Betlehem kan regnes som historisk forankret ettersom motivet åpenbart har vært å "oppfylle" profetien i Mika 5:1 som nettopp spår at Messias skal bli født i Betlehem. Det samme gjelder for øvrig mange av detaljene fra Jesu livshistorie som tydelig bærer preg av å være diktet opp for å oppfylle gammeltestamentlige profetier. Hvis man leser de aktuelle versene fra det Gamle Testamentet i kontekst, blir det som regel raskt klart at de ikke var ment som profetier i det hele tatt og langt mindre om Jesus.

Johannesevangeliet er trolig en uavhengig kilde, men har knapt noen ting til felles med de tre andre. For eksempel plasserer sistnevnte så godt som hele Jesu forkynnerkarriere i Galilea i nord mens Johannes plasserer nærmere halvparten av karrieren i Judea i sør. Mens Jesusskikkelsen hos Markus, Matteus og Lukas tross alt oppviser visse menneskelige trekk, fremstår Jesus i Johannesevangeliet som fullt ut guddommelig fra første stund. Alle menneskelige trekk er forlatt. Mens den Jesus vi finner i de tre første evangeliene, har kommet for å oppfordre til omvendelse fordi "Guds rike er nært", har Johannesevangeliets Jesusskikkelse først og fremst kommet for å holde teologiske foredrag om seg selv, sin egen guddommelige natur og nødvendigheten av å tro på han for å bli frelst. Paulus' epistler er eldre enn noen av evangeliene, men har knapt noe å si om den historiske Jesus bortsett fra at hans død på korset hadde frelst de kristne fra arvesynden. Ingen av Jesu angivelige mirakler er nevnt med ett ord, og ikke engang at han forkynte noe religiøst eller etisk budskap (Price 2003).

4.3. Appell til oppfylte profetier
Denne kategorien omfatter alle variasjoner av argumentet om at Bibelen må være guddommelig inspirert fordi den inneholder spådommer som har gått i oppfyllelse, for eksempel:

  • Formuleringene om 'krig og rykter om krig' i Markus 13:7 er en referanse til krigen i Irak.
  • Formuleringene om 'den store slaktningens dag, når tårnene faller' i Jesaja 30:25 er en åpenbar referanse til 11. september.

Kommentar: I likhet med Nostradamus' kryptiske vers er mange av Bibelens profetier så vage eller generelle at det er mulig å tolke nesten hva som helst inn i dem i ettertid ("Det var selvsagt dette han mente!"). Ingen slike profetier har noensinne hjulpet noen å forutsi hendelsene de angivelig omhandler før de inntraff. Derimot er ingenting enklere enn å starte i motsatt ende - med det som allerede har skjedd - og tråle gjennom store mengder profetisk tåkeprat etter noe som likner. Mekanismen er kjent som retrofitting og forklarer blant annet hvordan folk kan finne – til dels meget spesifikk – mening i vagt formulerte utsagn fra horoskoper eller påstått "synske". Menneskehjernen eksellerer i å finne meningsfulle sammenhenger mellom ulike data. Dessverre er vi langt fra like gode til å skille mellom ekte og innbilte sammenhenger.

Det trengs ingen guddommelig innsikt for å fremsette uspesifiserte spådommer om krig og naturkatastrofer ettersom det praktisk talt til enhver tid foregår en krig eller en naturkatastrofe et eller annet sted. Faktisk ville det vært langt mer sensasjonelt om en slik spådom ikke gikk i oppfyllelse.

Nå spådde flere av bibelforfatterne også at dommedag skulle inntreffe i levetiden til noen av apostlene [2]. Derimot hadde de tilsynelatende ingenting å si om oppdagelsen av Amerika, reformasjonen [3], den industrielle revolusjon, teknologi og vitenskap, første og andre verdenskrig, holocaust [4], den kalde krigen, atombomben, global oppvarming eller internett.

4.4. Appell til Bibelens konsistens
Dette argumentet tar utgangspunkt i det faktum at Bibelen er skrevet av mange ulike forfattere over en periode på flere århundrer og konkluderer at de er for samstemte til at det kan skyldes felles kulturpåvirkning eller i det hele tatt noe annet enn guddommelig inspirasjon.

Kommentar: Hvis selv Bibelen med alle sine uhyrlige selvmotsigelser er for konsistent til å være menneskeverk, kan man bare lure på hva som må til for å kvalifisere som inkonsistent. Selve det faktum at de kristne selv ser et behov for en såpass omfattende apologetisk litteratur for å bortforklare de "tilsynelatende" selvmotsigelsene, vitner om at samtstemtheten i hvert fall ikke fremgår overveldende tydelig av teksten selv. Men det var jo nettopp den påfallende samtstemtheten i teksten selv som var begrunnelsen for å regne den som guddommelig inspirert i utgangspunktet. Med nok ad hoc-hypoteser og special pleading er det mulig å bortforklare en hvilken som helst inkonsistens, men det beviser ikke at det faktisk er det forfatterne har ment. Som regel krever slike harmoniseringsforsøk så fantastisk søkte og torturerte tolkninger at Gud måtte være en idiot for å uttrykke seg så klønete hvis det virkelig var noe slikt han mente å si.
___________________________________________________

1. Forfatterne av evangeliene er ukjente, og navnene er lagt til i ettertid av kirken.
2. Se for eksempel: Matteus 10:23, Matteus 16:28, Markus 9:1, Lukas 9:27, Matteus 24:34, Markus 13:30, Lukas 21:32, 1. Tessalonikerne 4:15-17, Hebreerne 1:1, Hebreerne 9:26, Hebreerne 10:37.
3. Burde ikke Gud sagt klart ifra hva slags kirke han foretrekker for å unngå unødvendige misforståelser blant kristne som oppriktig ønsker å følge hans vilje?
4. Ville det ikke vært rimelig å forvente at Gud skulle ha noe å si om utryddelsen av 6 millioner blant hans eget utvalgte folk?

Nøkkelord

Siste nytt i Meninger

Åpent brev til Laial Ayoub som svar på hennes påstand i Utrop i går om at rasisme mot muslimer er et voksende problem

Man er imponert...

Historieløs, men på hvilket nivå?

Kjære Erna, jeg liker deg egentlig veldig godt. Men nå har du bomma.

 
Godbiter fra Visjon Norge

Så lenge det finnes slike mennesker, er det behov for Hedningsamfunnet

Og har skrevet et motsvar.

Demokrati, rettssikkerhet og ytringsfrihet har ingenting med vitenskap å gjøre.

AnnonseAnnonse