Svar til de troende

Del 3 - Appell til personlige opplevelser

Vi har alle hørt argumenter av typen "Jeg vet det er sant fordi jeg har opplevd det selv!", ofte uttrykt med en tone som får det til å høres ut som "sjakk matt!" Men er det å appellere til personlige opplevelser virkelig det knockout-argumentet de troende tar det for å være?

Ateistene
Hedningsamfunnet

Publisert:

Sist oppdatert: 27.02.2010 kl 07:04

3.1. Personlig åpenbaring
I denne kategorien havner alle forsøk på å begrunne troen ut fra indre opplevelser av kontakt med Gud. Troende har til alle tider og overalt i verden tolket slike "åndelige" opplevelser i lys av den rådende religiøse mytologi i sine respektive kulturer. Opplevelser av denne typen kan muligens virke overbevisende for dem det gjelder, men beviser ikke eksistensen av noe utenfor de troendes egne hoder. Faktisk kan liknende opplevelser fremprovoseres kjemisk eller ved å stimulere bestemte deler av hjernen elektrisk. Siden den samme typen opplevelser går igjen innen alle verdens gjensidig ekskluderende religioner, kan vi trygt konkludere at de ikke sier noe om riktigheten av noen bestemt tro. Det samme gjelder for appeller til egen intuisjon, "magefølelsen" etc. Ingenting blir sant av at det føles riktig.

3.2. Post hoc ergo propter hoc
Denne vanlige feilslutningen går ut fra den observasjon at hendelse Y følger hendelse X i tid, og konkluderer at X forårsaket Y. Anekdoter om bønner som gikk i oppfyllelse havner som regel i denne kategorien, for eksempel:

  • Jeg ba om Y, og Y skjedde!

Kommentar: At en hendelse følger en annen i tid betyr ikke nødvendigvis at den første hendelsen forårsaket den andre. Begge hendelsene kan ha en felles årsak eller inntreffe uavhengig av hverandre. En milliard mennesker ber sine respektive guder om en milliard ulike ting hver dag. Gitt antallet bønner, er det ikke til å unngå at noen av dem går i oppfyllelse ved en ren tilfeldighet, spesielt ikke hvis man ber om hendelser som har stor sannsynlighet for å inntreffe uansett. Her er det for øvrig et betydelig potensial for selvbedrag ved at man kun teller de gangene da bønnen gikk i oppfyllelse og ignorerer eller bortforklarer resten.

Hvis bønn faktisk hadde noe for seg, hvorfor hjelper det bare å be om trivialiteter? Hvorfor hjelper det aldri å be om en slutt på krig, sykdom, hungersnød og naturkatastrofer? Enda verre: Hvis Gud er fullkommen og bare fatter perfekte beslutninger, hvordan er det mulig å påvirke hans beslutninger med bønn i det hele tatt?

3.3. Appell til takknemlighet
I denne underkategorien er det snakk om å gi Gud æren for alt godt som skjer (inkludert andre menneskers heroiske innsats) uten noen videre begrunnelse. Hvis noe går galt, får Gud æren for at man selv ikke ble rammet, eller for at det ikke gikk enda verre. Hvis noe virkelig ille skulle skje, tolkes det som Guds rettferdige straff over verdens syndere eller som at Gud setter vår tro på prøve, med mindre det da er djevelens verk. Så enkelt er det å ta et hvilket som helst sett med data til inntekt for sin tro.

3.4. Appell til faith healing
I denne kategorien havner alle påstander om mirakuløse helbredelser fra sjarlataner som Peter Popoff og Benny Hinn, for eksempel:

  • Lamme personer har reist seg fra rullestolen i tusener av øyenvitners nærvær!

Kommentar: Bortsett fra uetterrettelige anekdoter finnes det ingen beviser for at faith healing har noen virkning utover placeboeffekten. De fleste slike anekdoter havner i en av følgende kategorier:

  • Det er uvisst hvorvidt pasienten virkelig hadde sykdommen i utgangspunktet.
  • Pasienten mottok også konvensjonell, vitenskaplig medisin, men healeren fikk all æren.
  • Pasienten er fremdeles syk (eller allerede død), men rapporteres feilaktig som helbredet.
  • Spontane helbredelser forekommer, men ikke noe hyppigere enn bakgrunnsraten.
  • Informasjonen som foreligger, er for mangelfull til å tillate noen konklusjon.

At man sitter i rullestol betyr ikke nødvendigvis at man ikke kan gå. Bl.a. Benny Hinn har med seg egne rullestoler til sine helbredelsesmøter. Når en pasient kommer for å søke helbredelse på grunn av helt andre lidelser, blir han bedt om å sette seg i en av rullestolene som står klare ved scenekanten. Når pasienten senere reiser seg, antar publikum at han må ha vært lam siden han satt i en rullestol. Skeptiske etterforskere som James Randi har avslørt gribber som Popoff og Hinn til det kjedsommelige, men intet antall avsløringer gjør det ringeste inntrykk på dem som insisterer på å bli lurt.

Siste nytt i Meninger Vis flere

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Her er syv grunner til ikke å maltraktere underlivet til barn

Skal jeg blindt respektere andres religioner og handlinger i religionens navn?

Skal jeg blindt respektere andres religioner og handlinger i religionens navn?

Min respekt for din religion ender først når du bruker den til å skade mennesker og dyr.

Totalt fravær av rasisme er ikke det samme som rasisme

Åpent brev til Laial Ayoub som svar på hennes påstand i Utrop i går om at rasisme mot muslimer er et voksende problem

Man er imponert...

Man er imponert...

Historieløs, men på hvilket nivå?

Nei takk, Erna!

Kjære Erna, jeg liker deg egentlig veldig godt. Men nå har du bomma.

Godbiter fra Visjon Norge

Godbiter fra Visjon Norge

Så lenge det finnes slike mennesker, er det behov for Hedningsamfunnet

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...