Svar til de troende

Del 3 - Appell til personlige opplevelser

Svar til de troende

 

Vi har alle hørt argumenter av typen "Jeg vet det er sant fordi jeg har opplevd det selv!", ofte uttrykt med en tone som får det til å høres ut som "sjakk matt!" Men er det å appellere til personlige opplevelser virkelig det knockout-argumentet de troende tar det for å være?

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
27.02.2010 kl 07:04

3.1. Personlig åpenbaring
I denne kategorien havner alle forsøk på å begrunne troen ut fra indre opplevelser av kontakt med Gud. Troende har til alle tider og overalt i verden tolket slike "åndelige" opplevelser i lys av den rådende religiøse mytologi i sine respektive kulturer. Opplevelser av denne typen kan muligens virke overbevisende for dem det gjelder, men beviser ikke eksistensen av noe utenfor de troendes egne hoder. Faktisk kan liknende opplevelser fremprovoseres kjemisk eller ved å stimulere bestemte deler av hjernen elektrisk. Siden den samme typen opplevelser går igjen innen alle verdens gjensidig ekskluderende religioner, kan vi trygt konkludere at de ikke sier noe om riktigheten av noen bestemt tro. Det samme gjelder for appeller til egen intuisjon, "magefølelsen" etc. Ingenting blir sant av at det føles riktig.

3.2. Post hoc ergo propter hoc
Denne vanlige feilslutningen går ut fra den observasjon at hendelse Y følger hendelse X i tid, og konkluderer at X forårsaket Y. Anekdoter om bønner som gikk i oppfyllelse havner som regel i denne kategorien, for eksempel:

  • Jeg ba om Y, og Y skjedde!

Kommentar: At en hendelse følger en annen i tid betyr ikke nødvendigvis at den første hendelsen forårsaket den andre. Begge hendelsene kan ha en felles årsak eller inntreffe uavhengig av hverandre. En milliard mennesker ber sine respektive guder om en milliard ulike ting hver dag. Gitt antallet bønner, er det ikke til å unngå at noen av dem går i oppfyllelse ved en ren tilfeldighet, spesielt ikke hvis man ber om hendelser som har stor sannsynlighet for å inntreffe uansett. Her er det for øvrig et betydelig potensial for selvbedrag ved at man kun teller de gangene da bønnen gikk i oppfyllelse og ignorerer eller bortforklarer resten.

Hvis bønn faktisk hadde noe for seg, hvorfor hjelper det bare å be om trivialiteter? Hvorfor hjelper det aldri å be om en slutt på krig, sykdom, hungersnød og naturkatastrofer? Enda verre: Hvis Gud er fullkommen og bare fatter perfekte beslutninger, hvordan er det mulig å påvirke hans beslutninger med bønn i det hele tatt?

3.3. Appell til takknemlighet
I denne underkategorien er det snakk om å gi Gud æren for alt godt som skjer (inkludert andre menneskers heroiske innsats) uten noen videre begrunnelse. Hvis noe går galt, får Gud æren for at man selv ikke ble rammet, eller for at det ikke gikk enda verre. Hvis noe virkelig ille skulle skje, tolkes det som Guds rettferdige straff over verdens syndere eller som at Gud setter vår tro på prøve, med mindre det da er djevelens verk. Så enkelt er det å ta et hvilket som helst sett med data til inntekt for sin tro.

3.4. Appell til faith healing
I denne kategorien havner alle påstander om mirakuløse helbredelser fra sjarlataner som Peter Popoff og Benny Hinn, for eksempel:

  • Lamme personer har reist seg fra rullestolen i tusener av øyenvitners nærvær!

Kommentar: Bortsett fra uetterrettelige anekdoter finnes det ingen beviser for at faith healing har noen virkning utover placeboeffekten. De fleste slike anekdoter havner i en av følgende kategorier:

  • Det er uvisst hvorvidt pasienten virkelig hadde sykdommen i utgangspunktet.
  • Pasienten mottok også konvensjonell, vitenskaplig medisin, men healeren fikk all æren.
  • Pasienten er fremdeles syk (eller allerede død), men rapporteres feilaktig som helbredet.
  • Spontane helbredelser forekommer, men ikke noe hyppigere enn bakgrunnsraten.
  • Informasjonen som foreligger, er for mangelfull til å tillate noen konklusjon.

At man sitter i rullestol betyr ikke nødvendigvis at man ikke kan gå. Bl.a. Benny Hinn har med seg egne rullestoler til sine helbredelsesmøter. Når en pasient kommer for å søke helbredelse på grunn av helt andre lidelser, blir han bedt om å sette seg i en av rullestolene som står klare ved scenekanten. Når pasienten senere reiser seg, antar publikum at han må ha vært lam siden han satt i en rullestol. Skeptiske etterforskere som James Randi har avslørt gribber som Popoff og Hinn til det kjedsommelige, men intet antall avsløringer gjør det ringeste inntrykk på dem som insisterer på å bli lurt.

Siste nytt i Meninger

Åpent brev til Laial Ayoub som svar på hennes påstand i Utrop i går om at rasisme mot muslimer er et voksende problem

Man er imponert...

Historieløs, men på hvilket nivå?

Kjære Erna, jeg liker deg egentlig veldig godt. Men nå har du bomma.

 
Godbiter fra Visjon Norge

Så lenge det finnes slike mennesker, er det behov for Hedningsamfunnet

Og har skrevet et motsvar.

Demokrati, rettssikkerhet og ytringsfrihet har ingenting med vitenskap å gjøre.

AnnonseAnnonse