Svar til de troende

Del 2 - Argumentum ad ignorantiam etc.

Svar til de troende

 

Feilslutningen argumentum ad ignorantiam eller appell til uvitenhet koker ned til at en konklusjon er sann fordi vi ikke vet noe annet. Men ingen konklusjon kan noensinne underbygges av en mangel på informasjon. Hvis man setter som premiss at vi ikke vet svaret, er det inkonsistent å konkludere at svaret er Gud som om vi visste svaret likevel. Dagens innlegg tar for seg de to hovedformene av argumentum ad ignorantiam samt to andre argumenter som like gjerne kan inkluderes her.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
26.02.2010 kl 17:30

"There may be some questions about the cosmos that are forever beyond science. The mistake is thinking that they are therefore not beyond religion too. I once asked a distinguished astronomer, a fellow of my college, to explain the Big Bang to me. He did so to the best of his (and my) ability, and I then asked what it was about the fundamental laws of physics that made the spontaneous origin of space and time possible. 'Ah', he smiled, 'Now we move beyond the realm of science. This is where I have to hand over to our good friend the Chaplain.' But why the Chaplain? Why not the gardener or the chef? Of course chaplains, unlike chefs or gardeners, claim to have some insight into ultimate questions. But what reason have we ever been given for taking their claim seriously?"
Richard Dawkins

2.1. Reversert bevisbyrde

Denne feilslutningen kommer i mange utgaver, men det som alle koker ned til er at med mindre ateistene kan motbevise Guds eksistens, er det minst like rasjonelt å tro på Gud som å ikke gjøre det.

Kommentar: At Guds eksistens ikke kan motbevises betyr ikke at han like gjerne kan eksistere "for alt vi vet". De troende selv erkjenner dette umiddelbart hvis vi bytter ut "Gud" med "Osiris", "Zeus", "Shiva" eller "Midgardsormen" samt et uendelig antall andre hypotetiske guder og fabelvesener som verken er mer eller mindre bevist enn deres egen Gud. Ateister anvender kun den samme rasjonelle standarden på én gud ekstra.

2.2. Gud i hullene

I denne kategorien havner alle forsøk på å tolke Gud inn i hullene i vitenskapens forståelse av virkeligheten. Argumentet følger grovt sett formelen:

  • Vitenskapen kan ikke forklare X, ergo er Gud forklaringen på X (X kan her representere alt fra livets eller universets tilblivelse til fenomener som allerede har en utmerket god forklaring).

Kommentar: Selv om det finnes ubesvarte spørsmål innen vitenskapen, så følger det ikke at religiøse svar er sanne. Det blir ikke guder av mangel på annen viten. Om vitenskapen enda ikke kan svare på alt, så betyr det simpelthen at svaret foreløpig er ukjent, ikke at vi må ta til takke med et uvitenskaplig svar. For å skape nok rom for Gud, gjelder det tilsynelatende også å beholde så mange og store huller som mulig, derav religionenes iboende kunnskapsfiendtlighet. En typisk variant er å angripe vitenskapen og så kreve seieren gratis av mangel på andre alternativer. Så godt som hele kreasjonismen koker ned til dette ene argumentet.

2.3. Galileo-argumentet
Dette klassiske argumentet består i å sammenlikne seg selv med Galileo Galilei eller andre tragiske helter som ikke ble trodd i sin egen samtid, men har fått oppreisning av ettertiden.

Kommentar: At Galileos påstander ble oppfattet som latterlige i hans samtid, betyr ikke at enhver tosk som fremsetter latterlige påstander i dag vil få rett i fremtiden. For hver Galileo som fikk rett var det langt flere som tok 100 % feil. Galileos syn tvang seg frem fordi det var støttet av overveldende mengder empiri, det samme kan ikke sies om noen religiøse påstander. Det heliosentriske verdensbildet var en seier for logikk og empiri over religiøs dogmatikk. Det er ingenting ved dette som tilsier at religiøs dogmatikk vil triumfere over logikk og empiri.

2.4. Reductio ad absurdum / Slippery slope
I denne kategorien finner vi argumenter av typen:

  • Ateistene avviser Guds eksistens fordi de ikke har sett han. For å være konsekvente burde de heller ikke tro på X (X = atomer, sorte hull etc.).
  • Du tror bare på det du kan se og ta på, men husk at ingen har sett X.
  • Hva så? Kan du bevise at kjærligheten eksisterer?

Kommentar: I hvert fall ingen jeg vet om har noensinne hevdet at alt som eksisterer kan observeres med det blotte øye. Mye kan vi også slutte oss til ved å studere dets effekter på noe annet som vi kan observere, enten det er med egne øyne eller ved hjelp av instrumenter. Konklusjonen er fremdeles forankret i noe som er observert og etterprøvbart. Vitenskapen virker ved å fremsette forutsigelser om hva vi burde observere i naturen dersom atomer, sorte hull etc. eksisterte og teste disse forutsigelsene mot det vi faktisk finner i naturen. Vis meg en ikke-triviell forutsigelse om hva vi burde finne hvis Gud eksisterte som senere ble bekreftet.

Siste nytt i Meninger

Åpent brev til Laial Ayoub som svar på hennes påstand i Utrop i går om at rasisme mot muslimer er et voksende problem

Man er imponert...

Historieløs, men på hvilket nivå?

Kjære Erna, jeg liker deg egentlig veldig godt. Men nå har du bomma.

 
Godbiter fra Visjon Norge

Så lenge det finnes slike mennesker, er det behov for Hedningsamfunnet

Og har skrevet et motsvar.

Demokrati, rettssikkerhet og ytringsfrihet har ingenting med vitenskap å gjøre.

AnnonseAnnonse