Svar til de troende

Del 1 - Den første årsak

Innleggene i denne serien har vært omskrevet og modifisert så mange ganger at jeg for lengst har mistet oversikten over alle endringene. Serien tar for seg mine svar på de vanligste argumentene for Guds eksistens. Hvis du selv er en troende, er du velkommen til å skrive inn og fortelle meg hvor feil jeg tar. Men først – av hensyn til intellektuell redelighet – bør du spørre deg hva du selv ville anse som en god nok grunn til å tro på en annen religion enn den du tilfeldigvis er oppvokst i ettersom det er den typen grunner du kommer til å trenge hvis du skal overbevise meg.

Ateistene
Hedningsamfunnet

Publisert:

Sist oppdatert: 26.02.2010 kl 00:37

Første kategori omfatter samtlige forsøk på å bevise Guds eksistens ut fra livets eller universets eksistens. De fleste av Thomas Aquinas' berømte gudsbevis havner i denne kategorien.

1.1. Det kosmologiske gudsbevis

"If God created and designed all these wonderful things, who created God? Supergod? And who created Supergod? Superdupergod?"
Daniel Dennett

Det kosmologiske gudsbevis kommer i mange ulike varianter som alle lider av de samme grunnleggende svakhetene. I sin reneste form sier argumentet at Gud må eksistere fordi noe må ha forårsaket universets tilblivelse. Ingenting kan komme fra ingenting. Universets eksistens beviser at det må ha en årsak.

Kommentarer:

  • Hvis man setter som premiss at alt må ha en årsak, må dette også gjelde Gud selv. Hvis ikke er premisset verdiløst og uegnet til å bevise noe som helst. Men i så fall er ikke Gud den første årsaken likevel. I stedet ender vi opp med en uendelig regress av årsaker.
  • Hvis noe kan oppstå spontant eller eksistere fra evighet uten å være forårsaket av noe annet, kan dette "noe" like gjerne være universet selv (i en eller annen form) som Gud. Moderne fysikk synes å favorisere en slik forklaring.
  • Om universet har en årsak, så følger det ikke at denne årsaken er en overnaturlig intelligens og langt mindre noen av de personlige gudene som tilbes i verdens mange konkurrerende religioner.

Standardsvaret på det kosmologiske gudsbevis har alltid vært: "Hvis alt må ha en årsak, hva forårsaket Gud?" For å vri seg ut av denne fellen har apologeter gjennom tidene kommet opp med diverse omformuleringer som unntar Gud fra årsaksloven på forhånd. Den desidert mest populære varianten er kjent som Kalam-argumentet:

  • Alt som har en begynnelse har en årsak, og universet har en begynnelse, ergo: universet har en årsak.

For at det i det hele tatt skal gi noen mening å single ut "alt som har en begynnelse" som en underkategori av ting som eksisterer må argumentet i utgangspunktet inndele alt som eksisterer i to undermengder:

  • Ting som har en begynnelse (B)
  • Ting som ikke har en begynnelse (-B)

Merk for det første at alt vi kan verifisere empirisk havner i undermengden B siden alt som noensinne er observert er del av det fysiske univers. For å forsvare introduksjonen av en undermengde som -B må apologetene imidlertid forutsette eksistensen av noe som ikke har en begynnelse. Det er uklart hva dette "noe" skulle være med mindre det er Gud selv som var nettopp det argumentet skulle bevise. Så lenge Gud er det eneste som havner i kategorien -B, er -B lite annet enn et synonym for Gud mens B koker ned til alt unntatt Gud. Men i så fall er konklusjonen alt i utgangspunktet en del av premissene, og argumentet er sirkulært.

Premisset om at alt som begynner å eksistere må ha en årsak bryter sammen innen kvantefysikken. Par av partikler og antipartikler oppstår spontant og utsletter hverandre umiddelbart hele tiden, selv i et vakuum. Dette er for eksempel forklaringen på et fenomen som hawkingstråling og viser at det kosmologiske gudsbevis ikke bare er logisk bankerott, men bygger på håpløst utdaterte premisser.

1.2. Det teleologiske gudsbevis

"Any designer capable of constructing the dazzling array of living things would have to be intelligent and complicated beyond all imagining. And complicated is just another word for improbable – and therefore demanding of explanation. A theologian who ripostes that his god is sublimely simple has (not very) neatly evaded the issue, for a sufficiently simple god, whatever other virtues he might have, would be too simple to be capable of designing a universe (to say nothing of forgiving sins, answering prayers, blessing unions, transubstantiating wine, and the many other achievements variously expected of him). You cannot have it both ways: Either your god is capable of designing worlds and doing all the other godlike things, in which case he needs an explanation in his own right. Or he is not, in which case he cannot provide an explanation."
Richard Dawkins

Det teleologiske gudsbevis er også kjent som design-argumentet. Også dette argumentet kommer i en rekke ulike varianter som ofte involverer eksepsjonelt dårlige analogier mellom levende organismer og klokker, biler, datamaskiner etc. I sin reneste form sier argumentet at levende organismer (eller universet selv) oppviser en kompleksitet og hensiktsmessighet som vi ellers bare kan observere maken til i produktene av menneskelig design. Ved analogi kan vi slutte at de må ha en designer som kan kalles "Gud".

Kommentar: Det første jeg skulle likt å vite er dette: Er det virkelig noen som innbiller seg at ateister ikke tror på Gud fordi vi ikke har hørt dette argumentet før? Hvis det er usannsynlig at noe så komplekst som livet eller universet kan eksistere uten at det skyldes design, hvor mye mer usannsynlig må det ikke da være at noe så komplekst som Gud kan gjøre det?! Takket være Charles Darwin har vi allerede en bedre forklaring på kompleksiteten vi observerer innen biologien, nemlig evolusjon ved naturlig utvalg. Å postulere en guddommelig skaper er ingen forklaring i det hele tatt, men bidrar bare til å utsette og forsterke forklaringsproblemet ved å innføre enda mer som ville trenge en forklaring. "Gud" er derfor bare et annet ord for "gidder ikke lete lenger".

Det er ikke engang riktig at universet fungerer som et "velsmurt maskineri". De ufattelige destruktive kreftene i supernovaer og sorte hull vitner knapt om noen presis "finmekanikk". Vårt eget solsystem hadde en ytterst turbulent tilblivelse. Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter er som en astronomisk "skraphaug", full av "vrakgods" etter dannelsen av de store planetene. Jorden selv befinner seg midt i en "hagelskur" av meteorer, asteroider og kometer. Månens overflate vitner om tusener av små og store sammenstøt, og Jorden selv har beviselig vært truffet flere ganger i fortiden.

Liknende betraktninger gjør seg gjeldende for livets del. Blindtarmen og den blinde flekken i øyet er bare to eksempler på suboptimale løsninger fra biologiens område som ingen intelligent designer ville vært bekjent av. Minst 99 % av alle arter som har eksistert på jorden er forlengst utdødd, og selv for de heldige overlevende har livet vært en evig kamp mot naturkatastrofer, vær og vind, sult og tørst, sykdom, rovdyr etc. En ingeniør eller arkitekt med så høy feilprosent hadde ikke fått jobb hos meg. Når solens brennstoff nærmer seg slutten, vil den ese til en rød kjempe og grille Jorden før den kollapser til en hvit dverg. Om livet ikke er utdødd før den tid, så ender det der. Dersom universet var designet for livets skyld, ville det med andre ord ikke vært noe spesielt "intelligent" ved designen.

1.3. "Fintuning"-argumentet

Dette er egentlig bare nok en variant av design-argumentet, men fortjener en egen kategori ettersom mye tyder på at dette vil være kreasjonistenes neste trekk. Argumentet sier at livet slik vi kjenner det ikke kunne ha oppstått dersom fysikkens konstanter bare hadde vært en smule annerledes. Hvis for eksempel den sterke kjernekraften var noe svakere enn den er, ville fusjonsprosessen som foregår inne i stjerner vært umulig, og universet ville manglet de tyngre grunnstoffene som måtte til for at livet kunne utvikle seg. Hvis derimot kjernekraften var sterkere ville alt hydrogen i universet for lengst ha fusjonert til tyngre grunnstoffer, og universet ville igjen vært uegnet for liv. At alle konstantene skulle ha nøyaktig rett verdi for å tillate liv skal angivelig være for usannsynlig til at det kan skyldes tilfeldigheter, derfor må det finnes en intelligent designer som har "finstemt" fysikkens konstanter slik at vi kunne oppstå.

Kommentarer:
Hovedfeilen kreasjonistene begår er å endre verdien av kun en konstant av gangen og la resten stå uforandret. Ved å vilkårlig endre verdien av alle konstantene i en computermodell har fysikere som Victor Stenger kommet frem til at kompleks kjemi faktisk kunne oppstå under mange ulike kombinasjoner av verdier.

Argumentet snur virkeligheten fullstendig på hodet: Det er ikke universet som er tilpasset oss, men vi som er tilpasset universet gjennom naturlig utvalg. At vår type liv ikke kunne utviklet seg med andre konstanter betyr ikke at enhver form for liv er utelukket.

Hypotesen om et "multivers" åpner opp muligheten for at dette kun er ett av mange universer. I så fall er det slett ikke så overraskende om et mindretall av disse har den rette kombinasjonen av konstanter ved en ren tilfeldighet. Om ikke annet viser dette at det finnes andre plausible forklaringer som ikke involverer noe overnaturlig.

I likhet med det tradisjonelle teleologiske gudsbevis oppnår fintuning-argumentet bare å innføre et enda større forklaringsproblem: For å være i stand til å finjustere fysikkens konstanter etter våre behov må Gud selv være enda mer kompleks, og derfor enda mer usannsynlig, enn det finstemte universet selv.

Til slutt gjenstår det bare å påpeke at det slett ikke er gitt at konstantene i det hele tatt kunne vært noe annerledes enn de er.

Siste nytt i Meninger Vis flere

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Her er syv grunner til ikke å maltraktere underlivet til barn

Skal jeg blindt respektere andres religioner og handlinger i religionens navn?

Skal jeg blindt respektere andres religioner og handlinger i religionens navn?

Min respekt for din religion ender først når du bruker den til å skade mennesker og dyr.

Totalt fravær av rasisme er ikke det samme som rasisme

Åpent brev til Laial Ayoub som svar på hennes påstand i Utrop i går om at rasisme mot muslimer er et voksende problem

Man er imponert...

Man er imponert...

Historieløs, men på hvilket nivå?

Nei takk, Erna!

Kjære Erna, jeg liker deg egentlig veldig godt. Men nå har du bomma.

Godbiter fra Visjon Norge

Godbiter fra Visjon Norge

Så lenge det finnes slike mennesker, er det behov for Hedningsamfunnet

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...