Jula er vår!

Jula er vår!

Håkon den gode. Jul hos høvdingene på Møre. For leeeeeeeeeeeenge siden. Synd de ikke fikk hindra ham. Eller kanskje ikke. Du og jeg hadde neppe vært født hvis de hadde gjort det. FOTO: Peter Christian Arbo

Ingen grunn til å lure på hvorvidt hedninger har noen "rett til å feire jul", som enkelte kristne formulerer det. Den er faktisk vår! God jul!

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
25.12.2009 kl 00:03

Så sent som for ei lita uke sia, ifm den rektor-saken i Fredrikstad, ble det av en kristen stilt spørsmålet:

"Karlsen mener rektor ikke er så prinsipiell som hun selv liker å tro.
— Jeg skjønner ikke hvorfor alt som har med Jesus å gjøre skal skyves til side. [...] Mitt spørsmål tilbake til rektor må være; hvorfor skal hun ha juleferie?"

Detter sjølsagt tull og tøys: Jula er opprinnelig hedensk, og bare stjålet av de tidlige kristne.

Her følger en liten artikkel fra siste OHI (som er i postkassen til medlemmene i morgen, for de som ikke fikk den i går):

JUL - jòl - kristmesse

Juleskikker og -tradisjoner, er de så fryktelig kristne?

"Jul": Fra det norrøne "jòl", usikker betydning.
Det engelske "christmas" betyr "kristmesse". De andre landene har også kristnifisert ordet.

Julefeiringa: Opprinnelig en lysfest, "solsnu" eller midtvintersfeiring (midt mellom første sommerdag og første vinterdag), vanligvis 12. januar.
Også feiring på omtrent dette tidspunkt i førkristne religioner andre steder i verden, for andre guder og anledninger.

Julegaver: Eldgammel skikk, fra mye før Kvitekrist. Praktiseres veldig ulikt. I de fleste land kommer gavene natt til første juledag, og åpnes om morgenen. Skandinavia er alene om julekveldsskikken, og Nederland og Belgia enda mer ensom med sin 6. desember (St. Nicolaus' dag). I noen ortodokse land, er gavene knyttet til 6. januar (Hellige tre kongers dag).

Juletre: Eviggrønne trær (ikke pyntede, og ikke nødvendigvis hele trær) var sannsynligvis ikke uvanlig som symboler i norrøn tid, men ble nedlagt av kirka pga hedenskap. I moderne tid ble skikken gjenopptatt i Tyskland, for ca 150 år siden. (I all fornuftens forstand burde den ha vært nedlagt igjen. Hva er vitsen med å hugge ned 2 millioner trær, og dra dem inn hovedsakelig i oppholdsrom?? Disse trærne inneholder rundt regnet 30 000 småkryp. Mange av dem vekkes til live pga stuevarmen. Digresjon!)

Julenissen: I utgangspunktet vel den mest religiøse delen av jula. St Nicolaus av Myra (tyrkisk by. Sankten ble seinere stjålet av den italienske byen Bari, ifølge Dyrendals kåseri), var en "snill man som anonymt lurte seg rundt og ga bort gaver". Var så snill at han ble helgnifisert. Men det er adskillig mange lysår fra St. Nicolaus til dagens cola-nisse! Og Nordpolen har også fint lite med Jesus å gjøre!
Nissen finnes jo også i folketrua, men historiene om fjøsnisser mm har blandet seg med den "religiøse" nissen, og det er ikke alltid enkelt å se hva som er påvirka av hva.

Lucia: Opplagt kristent, men ufattelig sausa sammen, og bare rør!
En typisk sanktehistorie, for å få en kristen person til å framstå som ubegripelig, overusannsynlig god, og fikk sjølsagt lide for det.
Har i utgangspunktet ikke noe med julefeiringa å gjøre, og dagens Luciafeiring er relativt ny, og importert, fra Roma, via Tyskland og Sverige. Imidlertid har vi vår egen vri: Lussinatta, som på mange måter er en motpol til Lucia, med mørkemakter, Åsgårdsreia og skumle saker.

Julebukk: Hyperhedensk! Julelek, trolig en overlevering fra den tiden da man dyrket guden Tor.

Julenek: Også hedensk. Det siste neket som ble bundet om høsten skulle ofres til gudene for å sikre grøden neste år.

Julemat og -drikke: Hovedårsaken til hele julefeiringa. Når året er på sitt mest slitsomme, trengs det en real fest. Og mat og drikke er alltid et samlingspunkt ved en fest!
Men hvor ironisk er det ikke at vi feirer en jødisk fødselsdag med å spise svineribbe...

Sjekk forøvrig http://bandoli.no/norsk/julen.htm for mer utfyllende info om den ikke-kristne jula. Og sjekk www.hedning.no for massevis av julelinker!"

For mer dyptpløyende info, se bandoli sine julesider.

Nøkkelord

Siste nytt i Fra DnH

Åpent møte om Islam og religionskritikk

Åpent møte i Litteraturhuset i Oslo lørdag 2. desember kl. 15:30

Årsmøte

Etter det åpne møtet, ca kl 17:00 (2.12.17), er du velkommen til Hedningsamfunnets 44. årsmøte. I kjelleren på Litteraturhuset i Oslo, altså.

Luther - jubileum

Det er i år 500 år siden reformasjonen, og det har forsåvidt blitt feiret gjennom hele året, men DnKs store kveld var 31.10, på sjølve årsdagen. I den anledning måtte også HS markere.

 
Luthers lille brune

Ronnie Johanson har samlet mange "gode" sitater, fra hhv Gud, Allah og Luther, i sine "små brune". Den siste kommer godt til rette i disse dager.

Forbud mot ansiktsdekkende plagg i undervisningssammenheng

Departementets ønske: − et åpent samfunn der alle kan se ansiktene til hverandre. − det norske samfunnet aksepterer ikke en praksis som kan begrense kvinners frihet til å delta på lik linje med menn i samfunnet, og som i mange tilfeller kan føre til isolasjon og at kvinnene holder se...

Orkide og kaktus

Vi har delt ut ros og ris igjen.

AnnonseAnnonse