"Fundamentalisme"

Litt folkeopplysning.

Fra Store Norske Leksikon (snl.no):

Fundamentalisme:

"religiøse ideologier der tanken om en absolutt og objektiv sannhet danner grunnlag for allmenne normer og atferdsregler som kreves virkeliggjort gjennom samfunnets sosiale og politiske institusjoner. Betegnelsen hører opprinnelig hjemme i amerikansk kirkehistorie. I en serie traktater (The Fundamentals: A Testimony of the Truth, 1909–15) fremstilte konservative protestantiske teologer «kristendommens fundamentale sannheter» i skarp kontrast til naturvitenskap, teologisk liberalisme og historisk-kritisk bibelforskning. Etter 1970 er betegnelsen i økende grad også blitt anvendt som ideologi og aksjonsform i ikke-kristne grupper. Den raske fremveksten av politisk-religiøse grupper i den muslimske verden, og ikke minst den islamske revolusjonen i Iran 1978–79, bidrog til at betegnelsen kom i alminnelig bruk.

Ideologi og aksjonsformer kan variere, men enkelte fellestrekk kan fremheves: Grupper som tillegger hellige skrifter stor betydning (jøder, kristne og muslimer), anvender egne prinsipper for skrifttolkning og argumenterer og aksjonerer på grunnlag av disse tolkningene. En viktig målsetting er å rense eller reformere religionen for å få frem det opprinnelige eller autentiske budskapet, slik gruppen definerer dette. Fundamentalistiske grupper er misjonerende og gjør i dag utstrakt bruk av ny medieteknologi for å spre budskapet. Sekulær politikk, som sidestiller gruppens ideologi med andre religioner eller livssyn, aksepteres ikke. Kamp mot ideologisk og moralsk smitte har en viktig plass og innebærer konfrontasjon med trosfeller av andre oppfatninger, med ikke-troende, eller med medlemmer av andre religioner. Kampen kan knyttes til erobring eller forsvar av et geografisk område – velkjent blant jødiske aktivister, militante sikher i India som krever et eget Kalistan ('renhetens land'), og blant muslimske minoritetsgrupper som kjemper for opprettelsen av et verdensomspennende kalifat.

Religionssosiologiske forsøk på å forklare den store veksten av fundamentalistiske grupper og partier i annen halvdel av 1900-tallet, vektlegger de mange og dyptgripende sosiale, økonomiske og politiske endringene i denne perioden: Industrialisering, rask urbanisering samt moralsk og materiell nød skaper grobunn for fundamentalisme. Etter avviklingen av koloniherredømmet i store deler av den tredje verden ble behovet for å utvikle egen kulturell identitet knyttet til den religiøse arven. I deler av den muslimske verden førte sekulær nasjonalisme og sosialisme ikke til bedrede levekår, og håpet om sosial rettferdighet og et verdig liv ble knyttet til islam, tolket og satt ut i livet av fundamentalistiske grupper.

Fundamentalisme er en vid betegnelse, og det kan være hensiktsmessig å skille mellom grupper som ser moralsk opprustning og religiøs omvendelse som nødvendige forutsetninger for gradvis samfunnsendringer på den ene siden, og ekstremistiske grupper som legitimerer voldsbruk for å nå politisk-religiøse mål på den andre.

Kristen fundamentalisme

Innen kristendommen har fundamentalistiske strømninger spilt en rolle i ulike epoker (f.eks. innen luthersk ortodoksi og pietisme på 1600- og 1700-tal ...

Fundamentalisme i islam

Overføringen av betegnelsen fundamentalisme fra kristen til muslimsk sammenheng beror på visse likheter i synet på religion og religiøse normer som et ...

Jødiske fundamentalister

Begrepet fundamentalisme knyttes i dag også til bestemte jødiske grupper og bevegelser; disse tilhører ortodoks eller ultraortodoks jødedom. Ikke alle ...

Fundamentalisme i hinduismen

I India er det ifølge grunnloven fullstendig skille mellom stat og religion. Innen det hinduiske flertallet ønsker imidlertid sterke krefter å gjøre h ..."

For å lese mer om fundamentalisme i de ulike trosretningene, les her.

Nøkkelord

Siste nytt i Vitenskap

Vårt styremedlem Paul Omar Lervåg møtte ordføreren til debatt.

Kaktus til Porsgrunn

Ordfører i Porsgrunn, Robin Martin Kåss, har klart den store blunderen med å promotere kreasjonisme i arbeidstiden

Snåsa-bråk

I forbindelse med premieren på filmen "Mannen fra Snåsa", møtte representanter fra Religionskritisk forlag opp for å prøve å balansere propagandaen.

 
Læstadianismen: En etterdønning av tvangskristningen

I en artikkel i NRK forsøker Anne Dalheim å fremheve Læstadianismen som hovedfaktor for kristningen av samene. Ved dette undervurderer hun tvangskristning, og åpenbare overgrep begått av misjonærer på 1700-tallet

Mer om Nostradamus

Ingen ringere enn Tom Egeland har anmeldt Ronnie Johansons bok om Nostradamus.

Ronnie Johanson ute med ny bok

Norges desidert fremste religionskritiker, Ronnie Johanson, er ute igjen med en spennende bok, denne gangen om Nostradamus og dennes profetier.

AnnonseAnnonse