"Fundamentalisme"

Litt folkeopplysning.

Ateistene
Hedningsamfunnet

Publisert:

Fra Store Norske Leksikon (snl.no):

Fundamentalisme:

"religiøse ideologier der tanken om en absolutt og objektiv sannhet danner grunnlag for allmenne normer og atferdsregler som kreves virkeliggjort gjennom samfunnets sosiale og politiske institusjoner. Betegnelsen hører opprinnelig hjemme i amerikansk kirkehistorie. I en serie traktater (The Fundamentals: A Testimony of the Truth, 1909–15) fremstilte konservative protestantiske teologer «kristendommens fundamentale sannheter» i skarp kontrast til naturvitenskap, teologisk liberalisme og historisk-kritisk bibelforskning. Etter 1970 er betegnelsen i økende grad også blitt anvendt som ideologi og aksjonsform i ikke-kristne grupper. Den raske fremveksten av politisk-religiøse grupper i den muslimske verden, og ikke minst den islamske revolusjonen i Iran 1978–79, bidrog til at betegnelsen kom i alminnelig bruk.

Ideologi og aksjonsformer kan variere, men enkelte fellestrekk kan fremheves: Grupper som tillegger hellige skrifter stor betydning (jøder, kristne og muslimer), anvender egne prinsipper for skrifttolkning og argumenterer og aksjonerer på grunnlag av disse tolkningene. En viktig målsetting er å rense eller reformere religionen for å få frem det opprinnelige eller autentiske budskapet, slik gruppen definerer dette. Fundamentalistiske grupper er misjonerende og gjør i dag utstrakt bruk av ny medieteknologi for å spre budskapet. Sekulær politikk, som sidestiller gruppens ideologi med andre religioner eller livssyn, aksepteres ikke. Kamp mot ideologisk og moralsk smitte har en viktig plass og innebærer konfrontasjon med trosfeller av andre oppfatninger, med ikke-troende, eller med medlemmer av andre religioner. Kampen kan knyttes til erobring eller forsvar av et geografisk område – velkjent blant jødiske aktivister, militante sikher i India som krever et eget Kalistan ('renhetens land'), og blant muslimske minoritetsgrupper som kjemper for opprettelsen av et verdensomspennende kalifat.

Religionssosiologiske forsøk på å forklare den store veksten av fundamentalistiske grupper og partier i annen halvdel av 1900-tallet, vektlegger de mange og dyptgripende sosiale, økonomiske og politiske endringene i denne perioden: Industrialisering, rask urbanisering samt moralsk og materiell nød skaper grobunn for fundamentalisme. Etter avviklingen av koloniherredømmet i store deler av den tredje verden ble behovet for å utvikle egen kulturell identitet knyttet til den religiøse arven. I deler av den muslimske verden førte sekulær nasjonalisme og sosialisme ikke til bedrede levekår, og håpet om sosial rettferdighet og et verdig liv ble knyttet til islam, tolket og satt ut i livet av fundamentalistiske grupper.

Fundamentalisme er en vid betegnelse, og det kan være hensiktsmessig å skille mellom grupper som ser moralsk opprustning og religiøs omvendelse som nødvendige forutsetninger for gradvis samfunnsendringer på den ene siden, og ekstremistiske grupper som legitimerer voldsbruk for å nå politisk-religiøse mål på den andre.

Kristen fundamentalisme

Innen kristendommen har fundamentalistiske strømninger spilt en rolle i ulike epoker (f.eks. innen luthersk ortodoksi og pietisme på 1600- og 1700-tal ...

Fundamentalisme i islam

Overføringen av betegnelsen fundamentalisme fra kristen til muslimsk sammenheng beror på visse likheter i synet på religion og religiøse normer som et ...

Jødiske fundamentalister

Begrepet fundamentalisme knyttes i dag også til bestemte jødiske grupper og bevegelser; disse tilhører ortodoks eller ultraortodoks jødedom. Ikke alle ...

Fundamentalisme i hinduismen

I India er det ifølge grunnloven fullstendig skille mellom stat og religion. Innen det hinduiske flertallet ønsker imidlertid sterke krefter å gjøre h ..."

For å lese mer om fundamentalisme i de ulike trosretningene, les her.

Nøkkelord

Siste nytt i Vitenskap Vis flere

Mer om Ronnie Johansons nye bok

Fra Fritanke.no

Ny bok fra Ronnie Johanson

Ny bok fra Ronnie Johanson

Levi Fragell har omtalt Ronnie Johanson som "landets mest kunnskapsrike religionskritiker", og endelig kan vi få ta del i mer kunnskap fra den kanten, perfekt timing til påska!

Noas ark-saken på radio

Vårt styremedlem Paul Omar Lervåg møtte ordføreren til debatt.

Kaktus til Porsgrunn

Kaktus til Porsgrunn

Ordfører i Porsgrunn, Robin Martin Kåss, har klart den store blunderen med å promotere kreasjonisme i arbeidstiden

Snåsa-bråk

Snåsa-bråk

I forbindelse med premieren på filmen "Mannen fra Snåsa", møtte representanter fra Religionskritisk forlag opp for å prøve å balansere propagandaen.

Læstadianismen: En etterdønning av tvangskristningen

Læstadianismen: En etterdønning av tvangskristningen

I en artikkel i NRK forsøker Anne Dalheim å fremheve Læstadianismen som hovedfaktor for kristningen av samene. Ved dette undervurderer hun tvangskristning, og åpenbare overgrep begått av misjonærer på 1700-tallet

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...