Evolusjon vs. kreasjonisme

Del III - Hva er kreasjonismen?

Evolusjon vs. kreasjonisme

 

Selvsagt er ikke det synet på artenes opprinnelse som er skissert i mine to forrige innlegg, forenlig med Bibelens skapelsesberetning(er) hvor Gud skapte hele universet og alt liv i sin nåværende form i løpet av en knapp uke for ca. 6000 år siden.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
22.02.2010 kl 00:07

Dette har ført til massiv motstand mot evolusjonslæren fra religiøse fundamentalister som i stedet promoterer sin egen pseudovitenskap kalt kreasjonisme. Kreasjonisme er kort og godt religion forkledd som vitenskap. Vi kan grovt sett skille mellom følgende hovdekategorier av kreasjonister:

  • Ung-jord-kreasjonister argumenterer for at historiene i 1. Mosebok (Adam og Eva, den snakkende slangen, Noas ark etc.) er bokstavelig sanne, at alt liv ble skapt på en uke samt at jorden og resten av universet bare er noen få tusen år gamle. For å forsvare et slikt syn må de ikke bare avvise evolusjonslæren, men all fysikk, geologi, astronomi, arkeologi, historie etc.. etc...
  • Gammel-jord-kreasjonister aksepterer at jorden og universet er milliarder av år gamle, men argumenterer for at Gud skapte livet på jorden i flere omganger.
  • Intelligent Design (ID) er kreasjonisme i ny innpakning hvor de mest åpenlyse referansene til Gud og Bibelen er nedtonet for å skjule den religiøse agendaen.

De fleste kreasjonister vil akseptere noe de kaller "mikroevolusjon" (evolusjon innenfor samme "slag" [5]) men benekter, det de kaller "makroevolusjon" (at evolusjonsprosessen kan resultere i nye "slag"). Fra et vitenskaplig synspunkt er dette en meningsløs distinksjon. Som vi alt har sett, krysser evolusjonsprosessen aldri noen "grense" hvor en art skifter til en annen. "Makroevolusjon" er simpelthen det "mikroevolusjon" resulterer i hvis det blir nok av den. Enkelte kreasjonister vil gå så langt som å akseptere at en viss grad av makroevolusjon, men insisterer på at Gud dirigerte evolusjonsprosessen og grep inn på strategiske punkter for å "hjelpe" evolusjonen over kritiske faser.

Det kreasjonistene mangler i vitenskaplig støtte, kompenserer de gjennom aggressiv PR og politisk press. Strategien er velkjent fra andre pseudovitenskaper, nemlig å rope høyest for å overdøve motstanderen samt plante misforståelser raskere enn motstanderen rekker å oppklare dem for å skape et inntrykk av at "darwinistene" er på defensiven. Seriøse biologer har ofte gått i den fellen å tro at de nyter en fordel i debatter fordi de har fakta og logikken på sin side. Kreasjonistene har imidlertid et enormt konkurransefortrinn nettopp fordi de ikke trenger (eller i hvert fall ikke pålegger seg selv) å forholde seg til slike ting som logikk, bevis og vitenskaplige spilleregler, og derfor har full frihet til å gå for maksimal retorisk effekt. Massemedia har her alt for ofte gjort seg skyldige i å tilskrive begge parter like stor troverdighet under påskudd av å skulle gi en "balansert" fremstilling eller "presentere begge sider av saken" (mer om dette lenger ned).

I Norge og resten av Europa har vi heldigvis vært noenlunde forskånet for kreasjonisme til nå. skjønt det er grunn til å være urolig over utviklingen også her. I det kristenfundamentalistiske USA har det derimot lenge pågått en intens politisk kamp for å innføre undervisning i kreasjonisme som et likeverdig alternativ til evolusjonslæren i offentlige skoler. Dette har resultert i en rekke rettssaker hvorav de fleste har endt med nederlag for kreasjonistene:

  • Under en rettssak i Tennessee i 1925 ble læreren John Thomas Scopes anklaget for bryte et statlig forbud mot å undervise i evolusjonslæren. Saken endte med seier for kreasjonistene, men Scopes fremsto på mange måter som den moralske vinner.
  • Læreren Gary Scott utfordret Scopes-dommen i 1967 og fikk medhold. Som en reaksjon på dommen vedtok staten Tennessee i 1973 en lov der det het at skolebøker som omtalte evolusjonslæren måtte sette av like mye plass til bibelsk kreasjonisme.
  • Loven ble slått ned av høyesterett i 1975 for å favorisere en bibelsk interpretasjon i strid med prinsippet om statlig nøytralitet i religiøse spørsmål. Kreasjonistene svarte med å omdøpe bibelsk kreasjonisme som "creation science" og kreve likestilling på rent "vitenskaplig" grunnlag.
  • Forsøkene på å lære bort kreasjonisme som vitenskap strandet i retten i 1982 da en gruppe borgere utfordret en liknende lov i Arkansas støttet av ledende vitenskapsfolk som Stephen Jay Gould. I dommen ble det fastslått at kreasjonisme var religion og ikke vitenskap. Loven var derfor i strid med prinsippet om statlig nøytralitet i religiøse spørsmål.
  • Forsøkene på å tvinge skoler til å likestille evolusjon og kreasjonisme via lovverket fikk dødsstøtet av høyesterett under saken Edwards vs. Aguillard i 1987. Etter nederlaget svarte deler av det kreasjonistiske miljøet nok en gang med å skifte merkelapp, denne gang til intelligent design (ID).
  • Også ID-bevegelsen led et knusende nederlag høsten 2005 etter at en gruppe foreldre i Dover, Pennsylvania saksøkte det lokale skolestyret for forsøk på å promotere intelligent design i biologitimene. Under kjennelsen (anbefales!) anklaget dommer John E. Jones (for øvrig en konservativ, kristen dommer utnevnt av George Bush jr.) ID-tilhengerne i klare ordelag for å lyve for å skjule sin religiøse agenda.

I et forsøk på å renvaske seg fra anklagen om at det de promoterer er religion og ikke vitenskap har ID-bevegelsen til en viss grad forsøkt å distansere seg fra sine kreasjonistiske røtter. Under Dover-saken fremgikk det imidlertid klart at læreboken i intelligent design som skolestyret hadde forsøkt å dytte på elevene, kun var en nyutgivelse av en eldre lærebok i kreasjonisme der ordet "creation" var byttet ut med "design" ved hjelp av "søk/erstatt" (Inkludert avslørende brølere som "cdesign proponentsists"). I et dokument fra 1998, kjent som The Wedge Document, kan vi høre kreasjonistene beskrive sin agenda med egne ord:

Discovery Institute's Center for the Renewal of Science and Culture seeks nothing less than the overthrow of materialism and its cultural legacies. Bringing together leading scholars from the natural sciences and those from the humanities and social sciences, the Center explores how new developments in biology, physics and cognitive science raise serious doubts about scientific materialism and have re-opened the case for a broadly theistic understanding of nature.
...
If we view the predominant materialistic science as a giant tree, our strategy is intended to function as a "wedge" that, while relatively small, can split the trunk when applied at its weakest points. The very beginning of this strategy, the "thin edge of the wedge," was Phillip Johnson's critique of Darwinism begun in 1991 in Darwinism on Trial, and continued in Reason in the Balance and Defeating Darwinism by Opening Minds. Michael Behe's highly successful Darwin's Black Box followed Johnson's work. We are building on this momentum, broadening the wedge with a positive scientific alternative to materialistic scientific theories, which has come to be called the theory of intelligent design (ID). Design theory promises to reverse the stifling dominance of the materialist worldview, and to replace it with a science consonant with Christian and theistic convictions.

Etter Dover-saken har kreasjonistene langt på vei gått bort fra å trumfe gjennom opplæring i intelligent design, og satser nå ensidig på å så mest mulig tvil om evolusjonslæren for å kunne kreve seieren av mangel på andre alternativer (ikke at det er noen stor forandring...). En viktig del av denne strategien er å introdusere såkalte "weasel words" i de statlige retningslinjene for undervisningen i skolen. Typiske eksempler er formuleringer som "kritisk evaluering" av evolusjonslærens "sterke og svake sider". Dette er aldri noe annet enn en kode for å smugle uvitenskaplige og diskrediterte kreasjonistargumenter mot evolusjonslæren inn bakdøren.

Hva er så problemet med dette? Er det ikke bare rett å rimelig å "presentere begge sider av saken og la elevene gjøre seg opp sin egen mening"? Hvis det er en ting kreasjonistene er gode til, så er det å appellere til folks rettferdighetssans: Alt de ber om er at folk skal få høre "hele sannheten" om evolusjonslæren og "ikke bare de argumentene som støtter den". Det høres så rimelig ut helt til man innser at kreasjonistenes kritikk av evolusjonslæren, fra et vitenskaplig synspunkt, ikke representerer noen "side av saken" i det hele tatt. Det kreasjonistene ber om, er i virkeligheten grovt uredelig, ettersom de i praksis krever å få nyte alle vitenskapens privilegier uten å følge noen av dens spilleregler.

Kreasjonistene appellerer ellers flittig til folks sympati ved å påberope seg offerstatus og hevde deres teorier blir undertrykt og diskriminert mot, slik propagandafilmen Expelled er et typisk eksempel på. Et ledd i denne strategien er forsøk på å trumfe gjennom lover som skal garantere lærernes "akademiske frihet". Dette er bare enda en kode for å smugle diskrediterte og uvitenskaplige argumenter mot evolusjonslæren inn under falsk pass. Seriøse vitenskaplige argumenter er allerede tillatt, men kreasjonistenes angrep på evolusjonslæren er ikke blant dem. Problemet er ikke at alternative forklaringer diskrimineres, men at de såkalte "alternativene" svikter alle vitenskaplige standarder som eksisterer.
___________________________________________________

5. Snakk om ulike "slag" stammer fra Bibelen, men er fullstendig meningsløst i en vitenskaplig kontekst.

Siste nytt i Vitenskap

Vårt styremedlem Paul Omar Lervåg møtte ordføreren til debatt.

Kaktus til Porsgrunn

Ordfører i Porsgrunn, Robin Martin Kåss, har klart den store blunderen med å promotere kreasjonisme i arbeidstiden

Snåsa-bråk

I forbindelse med premieren på filmen "Mannen fra Snåsa", møtte representanter fra Religionskritisk forlag opp for å prøve å balansere propagandaen.

 
Læstadianismen: En etterdønning av tvangskristningen

I en artikkel i NRK forsøker Anne Dalheim å fremheve Læstadianismen som hovedfaktor for kristningen av samene. Ved dette undervurderer hun tvangskristning, og åpenbare overgrep begått av misjonærer på 1700-tallet

Mer om Nostradamus

Ingen ringere enn Tom Egeland har anmeldt Ronnie Johansons bok om Nostradamus.

Ronnie Johanson ute med ny bok

Norges desidert fremste religionskritiker, Ronnie Johanson, er ute igjen med en spennende bok, denne gangen om Nostradamus og dennes profetier.

AnnonseAnnonse