Evolusjon vs. kreasjonisme

Del I - Hva er evolusjonslæren?

Evolusjon vs. kreasjonisme

 

Evolusjonslæren er teorien om at alt liv på Jorden, inkludert oss, har utviklet seg fra et felles opphav gjennom en kombinasjon av genetisk variasjon og naturlig utvalg.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
13.02.2011 kl 16:57

Teorien ble først formulert av Charles Darwin i The Origin of Species (1859). I boken tar Darwin utgangspunkt i en alminnelig erfaring innen husdyravl: Hvis man selektivt krysser dyr som utmerker seg i en bestemt retning (kuer som produserer ekstra mye melk, hester som løper ekstra fort etc.) over mange generasjoner, vil disse egenskapene med tiden bli stadig mer dominerende blant etterkommerne. For eksempel er de fleste tamme hunderaser som eksisterer i dag et resultat av et slikt kunstig utvalg. Darwins unike innsikt var at naturen selv kan spille rollen som "oppdretter" uten at prosessen trenger å involvere noen som helst bevissthet, intelligens eller vilje. Alt som trengs er at:

  • kun individer som nyter en eller annen fordel i forhold til resten får sjansen til å reprodusere seg.
  • den samme fordelen som hjalp disse å lykkes går i arv til avkommet.

I naturen skjer dette automatisk ved at individer som mangler slike fordeler raskere stryker med i kampen for tilværelsen, slik at kun de best utrustede individene blir igjen lenge nok til å reprodusere seg. Darwin kalte denne mekanismen naturlig utvalg.

I dag vet vi at forskjellene i utrustning blant individer av samme art skyldes ulike gener. Denne kunnskapen var ukjent for Darwin selv, men har styrket hans teori betraktelig i ettertid. Genene kan forstås som kodede instruksjoner for å bygge individuelle organismer og kopieres intakt fra foreldre til avkom (50 % fra hver av foreldrene hos arter som formerer seg seksuelt). Genetisk variasjon oppstår som følge av små "kopifeil" kalt mutasjoner. De fleste mutasjoner er nøytrale, og av de få som har noen effekt er flertallet direkte skadelige, men noen ytterst få mutasjoner viser seg også å være fordelaktige. De genetiske kombinasjonene som resulterer i de best utrustede individene vil lettere – og derfor oftere – gå i arv enn andre, og akkumuleres derfor i populasjonen over tid, mens konkurrerende gener fortrenges og blir borte. Over veldig lang tid akkumuleres så store genetiske endringer at vi kan snakke om en ny "art". I praksis skjer dette ved at en art splittes i to grupper (som regel gjennom geografisk separasjon), hvorpå disse fortsetter å utvikle seg i hver sin retning til de ikke lenger er innbyrdes forplantningsdyktige.

Mennesker har ofte vanskelig for å akseptere at en art kan ha utviklet seg fra en annen, til dels fordi vi knapt kan unngå å undervurdere hvor ufattelig lang tid det naturlige utvalg har hatt til rådighet. De eldste fossilene tyder på at liv har eksistert på jorden i over 3 milliarder år. Siden vår egen levetid måles i år og tiår i stedet for millioner og milliarder av år, har vi ingen sjanse til å forestille oss hvor lang tid dette egentlig representerer. Hold armene strakt ut til hver sin side så fingerspissene på høyre og venstre side peker rett fra hverandre, og tenk deg at avstanden mellom fingerspissene på høyre og venstre side representerer tiden fra livet oppsto til i dag. All historisk tid - det gamle Egypt, Babylon, alt vi kan lese om i historiebøkene - tilsvarer da ca. det vi sliter bort med ett strøk av en neglefil.

Nok en snubletråd for den som skal forsøke å forstå evolusjonslæren, er vår iboende tendens til å tenke i hermetisk avgrensede kategorier (også kjent som "essensialisme"). Det er bare så altfor lett å tenke at evolusjonen på et eller annet tidspunkt må ha krysset en "grense" mellom to arter (eller "skiftet essens") slik at foreldrene tilhørte én art, og avkommet en annen. Ingen slik grense eksisterer! I stedet for at en ape på et eller annet tidspunkt fødte et menneskebarn må vi tenke oss at en ape [1] fikk et avkom som bare var umerkelig mer likt et menneske enn resten, hvorpå avkommet til avkommet var enda litt mer likt et menneske etc. En nyttig analogi kan være denne: Et filmklipp består kun av stillbilder vist etter hverandre i rask rekkefølge. Hvert stillbilde skiller seg ikke radikalt fra det forrige, derfor oppfatter vi alt som en jevn, kontinuerlig bevegelse. Med mange nok små endringer er det likevel ingen grense for hvor mye det siste stillbildet kan avvike fra det første. La hvert enkelt stillbilde representere en generasjon med reproduksjon, så har du en brukbar metafor for hvordan vi bør tenke på evolusjonen.
___________________________________________________
1. En irriterende misforståelse som har sneket seg inn, selv i skeptiske sirker, er at mennesker ikke er nedstammet fra aper, men kun deler en felles ane med apene. Dette er i beste fall flisespikkeri. Selvsagt er vi ikke nedstammet fra moderne aper, men vår felles ane med sjimpansene måtte også regnes som en ape i alle relevante henseender. Det finnes ingen naturlig klasse ("aper") som inkluderer sjimpanser, gorillaer og orangutaner uten samtidig å inkludere oss.

Siste nytt i Vitenskap

Vårt styremedlem Paul Omar Lervåg møtte ordføreren til debatt.

Kaktus til Porsgrunn

Ordfører i Porsgrunn, Robin Martin Kåss, har klart den store blunderen med å promotere kreasjonisme i arbeidstiden

Snåsa-bråk

I forbindelse med premieren på filmen "Mannen fra Snåsa", møtte representanter fra Religionskritisk forlag opp for å prøve å balansere propagandaen.

 
Læstadianismen: En etterdønning av tvangskristningen

I en artikkel i NRK forsøker Anne Dalheim å fremheve Læstadianismen som hovedfaktor for kristningen av samene. Ved dette undervurderer hun tvangskristning, og åpenbare overgrep begått av misjonærer på 1700-tallet

Mer om Nostradamus

Ingen ringere enn Tom Egeland har anmeldt Ronnie Johansons bok om Nostradamus.

Ronnie Johanson ute med ny bok

Norges desidert fremste religionskritiker, Ronnie Johanson, er ute igjen med en spennende bok, denne gangen om Nostradamus og dennes profetier.

AnnonseAnnonse