Derfor ble vi kristne

Eksempel på greker som "sto opp". Asklepios. Foto: Wikimedia,

KRISTENDOMMENS gjennombrudd tidsfestes gjerne til at keiser Konstantin på 300-tallet ble omvendt og innførte religionen i Romerriket.

Ateistene
Hedningsamfunnet

Publisert:

I vestdelen av det store riket måtte det makt til. Hedenske tempel ble knust, ofringer og ritualer forbudt. Anslag tyder på at bare 10 prosent hadde skiftet ut hedendommen med Jesus da de ikke lenger fikk noe valg.

I Øst-Romerriket, derimot, den hellenistiske (greske) delen av det store riket, hadde folk allerede konvertert frivillig, før kristendommen fikk makt. Man anslår at over 50 prosent var kristne før kristendommen ble offisiell statsreligion.

HVORFOR BLE DE GREKERNE HEKTET når de allerede hadde et vell av guder og morsomme ritualer?

- Kristendommen lovte oppstandelse til alle, sier religionsforsker Dag Øistein Endsjø som lanserer et nytt syn i dette fagfeltet i sin nye bok «Greek Resurrection Beliefs and the Success of Christianity.»

Et godt salgsargument, altså. Det de kristne tilbød lignet tradisjonell, gresk tro på oppstandelse, og gjenkjennbarhet anses som en forutseting for popularitet.

- Jesu oppstandelse var helt etter gresk mønster, det var ingenting nytt. Flere greske skikkelser gjenoppsto fra døden for deretter å bli fysisk udødeliggjort. Man kan for eksempel nevne Asklepios, Akilles, Herakles og kanskje også keiser Hadrians greske elsker Antinoos. Enda flere ble udødelige uten å dø i første omgang, sier Endsjø til Dagbladet.

Men den kristne oppstandelsen kom med en ekstrabonus. Muligheten til å gjenoppstå gjaldt nå alle. En gresk ønskedrøm var i ferd med å gå i oppfyllelse.

Drømmen gjaldt mange. I hele østdelen av Romerriket var alle kulturer gått gjennom en omfattende hellenisering. Overklassen var gresk i alle disse områdene, den greske kulten var den fremste, språket og utdannelsen var gresk.

Resten av artikkelen finner du her.

Siste nytt i Vitenskap Vis flere

Mer om Ronnie Johansons nye bok

Fra Fritanke.no

Ny bok fra Ronnie Johanson

Ny bok fra Ronnie Johanson

Levi Fragell har omtalt Ronnie Johanson som "landets mest kunnskapsrike religionskritiker", og endelig kan vi få ta del i mer kunnskap fra den kanten, perfekt timing til påska!

Noas ark-saken på radio

Vårt styremedlem Paul Omar Lervåg møtte ordføreren til debatt.

Kaktus til Porsgrunn

Kaktus til Porsgrunn

Ordfører i Porsgrunn, Robin Martin Kåss, har klart den store blunderen med å promotere kreasjonisme i arbeidstiden

Snåsa-bråk

Snåsa-bråk

I forbindelse med premieren på filmen "Mannen fra Snåsa", møtte representanter fra Religionskritisk forlag opp for å prøve å balansere propagandaen.

Læstadianismen: En etterdønning av tvangskristningen

Læstadianismen: En etterdønning av tvangskristningen

I en artikkel i NRK forsøker Anne Dalheim å fremheve Læstadianismen som hovedfaktor for kristningen av samene. Ved dette undervurderer hun tvangskristning, og åpenbare overgrep begått av misjonærer på 1700-tallet

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...