Religionsforfølgelsens glemte ofre

“Religioner har ikke menneskerettigheter. Det er mennesker som har menneskerettigheter. Ytringsfrihet er en forutsetning for religionsfrihet. Sistnevnte inkluderer også retten til ikke å tro, og retten til å argumentere for dette fritt og åpent.”

Ateistene
Hedningsamfunnet

Publisert:

Sist oppdatert: 28.02.2013 kl 01:05

Opp gjennom historien kan vi lese om all verdens religiøst forfulgte. Fra de første kristne til jødenes evige forfølgelse. Idag er fremdeles de kristne forfulgt i en del land, og enda muslimer føler seg forfulgt når de får deres religion kritisert. Vi hører om forfulgte buddhister i Myanmar. Sjeldent hører vi om en liten gruppe mennesker hvis livssyn ikke inneholder en eneste guddom; ateistene.

Ateistene? Jeg ser enkelte sakte hever et øyenbryn og begynner å forme spørsmålet: “Ateister? Forfulgte?” Ja, ateister mange steder i verden er forfulgt for sin mangel på tro. I vårt frie lille Norge kan dette være vanskelig å tenke seg. For her er vi idag veldig nært full religionsfrihet, som også innebærer retten til ikke å tro.
Joda, øyenbryn kan heves og en spydig kommentar kan gjerne komme om du er så syndig å si du er ateist. Ja du kan sågar bli fortalt at du da kommer til helvetet (men hvilke ateist bryr seg om helvetet). Stort mer opplever man sjeldent her til lands.
Men i mange land kan det å åpent si man er ateist være ensbetydende med at man risikerer å bli arrestert, og i verste fall drept. I det siste har det kommet frem en del slike saker fra den arabiske delen av verden, hvor en del åpent uttrykte ateister har blitt arrestert på grunn av sin mangel på tro.

Men dette er ikke et eksklusivt islamsk problem. Til og med i “the land of the free” finnes slike eksempler. I 2012 ble liket av den amerikanske soldaten Spc. Jose Ramirez funnet etter å ha vært savnet i syv år. Han ble drept fordi han ifølge morderen var en hatefull mann fordi han ikke trodde på Herren.

Ifølge rapporten «Freedom of Thought 2012: A Global Report on Discrimination Against Humanists, Atheists and the Nonreligious» til IHEU har Arkansas, Maryland, Mississippi, North Carolina, South Carolina, Tennessee, og Texas lover som forbyr ateister å inneha offentlige verv.
I India kan man risikere opp til tre års fengsel om man kritiserer landets religioner. Så dette er et problem på tvers av religioner. Religiøse mennesker liker ikke kritikk, og ønsker enhver kritisk røst bort. Være seg om røsten er kristen, muslimsk, hinduistisk, buddhistisk, eller ateistisk.

Så hvorfor leser vi så sjeldent om forfulgte ateister? Det kan være flere grunner. Men to er åpenlyse.
Ateister er en livssynsminoritet. Ifølge rapporten til IHEU utgjør ateister kun 13% av verdens befolkning. Dette er de som identifiserer seg med begrepet ateisme. 23% regner seg som ikke-religiøse, men identifiserer seg ikke med begrepet ateisme. Disse tallene er selvsagt ikke fullstendige. Blant annet i den sterkt islamske delen av verden går en masse mennesker rundt og er ateister og ikke-troende på innsiden. Og her er vi inne på den andre grunnen. Mange tør ikke, og kommer aldri til å si høyt; «Jeg er ateist!» i frykt for å bli drept. Ja sågar i kristne USA vil vi også finne denne tendensen. Og det finnes mange flere eksempler.

I altfor mange steder i verden er det å være ateist ensbetydende med livsfare. I altfor mange land er det ensbetydende med å ha null verdi som menneske. Ateister er religionsforfølgelsens glemte ofre.

Lenker :
http://fritanke.no/index.php?page=vis_nyhet&NyhetID=9061
http://www.examiner.com/article/soldier-shot-and-killed-for-being-an-atheist
http://freethoughtblogs.com/rockbeyondbelief/2012/03/16/prosecutor-refuses-to-pursue-murder-of-atheist-soldier-as-hate-crime/
http://p3.no/musikk/risikerer-to-ars-fengsel-for-bibelriving/

Siste nytt i Hjemme Vis flere

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Mål: En inkluderende, objektiv og faktabasert skole for framtidens voksne.

For innmelding i Ateistene

For innmelding i Ateistene

Religiøs polarisering blir større. Ateistene vil være et alternativ for den som ønsker en rasjonell tilnærming til verden.

Omskjæring, igjen

Omskjæring, igjen

Vi har sendt følgende til SV og Venstre

Historien bak et påskestunt

Historien bak et påskestunt

Hva skal et nakent kors brukes til?

Mer om Ronnie Johansons nye bok

Fra Fritanke.no

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Her er syv grunner til ikke å maltraktere underlivet til barn

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer info

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Du kan også slette alle lokale data i din nettleser. Fremgangsmåten for dette varierer mellom ulike nettlesere og enheter.

Anbefaling: Ved å benytte deg av EU-tjenesten YourOnlineChoices.com kan du selv til en viss grad styre hvordan ulike annonseleverandører sporer deg, samt lese mange gode tips til hvordan du kan beskytte deg selv. Åpne YourOnlineChoices.com i et nytt vindu.

NB: Enkelte systemkritiske data som finnes i for eksempel webserverens logger vil ikke kunne slettes på forespørsel, men disse slettes automatisk etter kort tid iht informasjonen ovenfor.


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrever ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...