Shakil Rehman om den muslimske mannsrollen

Shakil Rehman

Shakil Rehman er tolk og samfunnsdebattant. Han sto i spissen for en serie i Morgenbladet sommeren 2009, om den muslimske mannsrollen. Vi bringer her utdrag fra Rehmans innlegg i Morgenbladet 3. juli 2009. Gjengitt med tillatelse.

Ateistene
Hedningsamfunnet

Publisert:

Sist oppdatert: 28.12.2009 kl 00:57

Gjennom årene tenkte jeg at i en human atmosfære som i Norge med en lang tradisjon for opplysning og kulturradikalisme, ville integreringen av det konservative muslimske miljøet gå seg til. Dette stemte til en viss grad. Innvandrere ble inkludert med respekt og toleranse under likhet og fellesskapsidealer. Noe jeg satte stor pris på. Men økt polarisering og stillstand i de muslimske miljøene viser at det er noe som ligger fast: Islams menneskesyn som setter premissene for menns forståelse av sin maskulinitet og rolle.

Uten å redefinere dette maskulinitetsidealet er det vanskelig å få til gjensidig respekt og integrering. Det har vært mye fokus på tvangsekteskap, kulturkollisjoner og voldelig islam. Med økt oppmerksomhet på mennene og mannsrollen kommer frigjøringen av den muslimske kvinnen og reform av religion også til å gå fremover. Jeg er enig med Thomas Hylland Eriksen, ifølge Morgenbladet «Mr. Multikulti» i Norge, om at det må være en balanse mellom toleranse og universalisme. Når det er sagt må jeg legge til at toleransen blir tatt svært godt vare på av den diplomatiske Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet. Jeg har savnet oppmerksomhet om universelle verdier i Norge, og jeg synes fortsatt det legges for liten vekt på slike.
Det tok meg lang tid å forstå hvorfor Abid Raja harselerte med Shabana. Eller hvorfor Kadra fikk en irrelevant kommentar om kroppen sin fra en religiøs representant da hun tok opp nytolkning av Koranen: «Hun kan si hva hun vil, og er sikkert pen og har en fin kropp, men vi kan ikke forandre Koranen på grunn av hva en kvinne mener.» Religionen gir mennene et narsissistisk forhold til seg selv og sin religion ved at de får et kunstig oppblåst og urealistisk selvbilde. Dette i sin tur skaper en aggressiv adferd, der saklig kritikk blir oppfattet som blasfemi og sterkt personlig krenkende.

Menn skal ifølge islam ikke se på en fremmed kvinne, og de bør helst ikke være venn med en fremmed kvinne. Sex er tabu og forbudt utenfor ekteskap og har ført til at menn vokter over sine kvinners seksualitet. Derav kommer denne æreskulturen som fører til at en far eller bror enten velger å isolere kvinnen som vanæret dem ved å aldri møte henne mer, eller, i verste konsekvens, tar livet av henne.
Denne kvinnen var et menneske de hadde veldig kjær engang. Kjærligheten var dessverre ikke betingelsesløs på grunn av religionen. En slik maskulinitetsforståelse er primitiv, skaper sosiale skjevheter, kjønnssegregering og en nedvurderende oppfatning av norsk levesett og frihetsbegrep. Guds ord og dermed forholdet til sex og tro blir målestokken for moral, istedenfor rasjonalitet og fornuft. Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldts utspill var derfor ikke så hinsides som Abid Raja ville ha det til i Morgenbladet nylig, da han kritiserte henne for å «kreve» fokus på seksuell likestilling av minoritetsmiljøene.

Den muslimske mannen gifter seg ofte tidlig og blir fanget i et lojalt forhold til en kvinne som han kanskje ikke elsker, mens han egentlig er nysgjerrig og burde ha hatt mulighet til å bli bedre kjent med seg selv og sine preferanser. Han vil gjerne ha kvinnelige venner og kanskje en kjæreste - men blir forvirret på grunn av religionen og den kollektive fordømmelsen fra sitt samfunn. Homofile venner eller kjæreste blir helt uaktuelt. Under en debatt i radioprogrammet «Sånn er livet» ble jeg anklaget for generalisering av en ung muslimsk mann når jeg tok opp kvinnesynet. Han kunne sine koranvers og sa at kvinnen er blitt laget av mannens ribben for beskyttelse og kjærlighet, og blir dermed tatt meget godt vare på i islam. Det er akkurat dette som er kjernen i problemet med den konservative mannsrollen: Kvinnen trenger ikke beskyttelse på grunn av sitt kjønn, hun trenger likestilling, uavhengighet og frihet – uten å bli hetset. Slik det er nå, vinner den norske mannen på mange områder. Han har utviklet sin maskulinitet gjennom religionskritikk og kvinnekamp, og spiller på et mye større register. Han kan være forsørger, men også støttespiller, samtalepartner og venn. Hvordan få til denne utviklingen i det konservative muslimske miljøet?

Jeg er ikke tilfreds med det latterlige bildet av den muslimske mannen i norsk offentlighet. Det gjelder å skape et debattklima i det muslimske samfunnet hvor moral kan bli diskutert. Kan man være et godt og moralsk menneske uten å være religiøs? Å vekke blasfemiparagrafen og kjempe mot absolutt ytringsfrihet har vært et mål for religiøse talspersoner – de har glemt at profeten Muhammed selv var blasfemisk mot sine forfedres guder. På grunn av manglende ytringsfrihet holdt han på å bli drept av sine egne i Mekka, men klarte med nød og neppe å flykte. Jesus var mindre heldig og ble torturert og drept. Arnulf Øverland argumenterte seg elegant ut av blasfemianklagene da han sto på tiltalebenken i 1933. Med den nye rasismeloven i kraft og Abid Raja som dommer tror jeg ikke at vi ville ha fått en like rettferdig dom i dag.

Nøkkelord

Siste nytt i Hjemme Vis flere

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Mål: En inkluderende, objektiv og faktabasert skole for framtidens voksne.

For innmelding i Ateistene

For innmelding i Ateistene

Religiøs polarisering blir større. Ateistene vil være et alternativ for den som ønsker en rasjonell tilnærming til verden.

Omskjæring, igjen

Omskjæring, igjen

Vi har sendt følgende til SV og Venstre

Historien bak et påskestunt

Historien bak et påskestunt

Hva skal et nakent kors brukes til?

Mer om Ronnie Johansons nye bok

Fra Fritanke.no

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Her er syv grunner til ikke å maltraktere underlivet til barn

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...