Svar til de troende

Del 9 - Inkonsistens

Svar til de troende

 

Å diskutere med troende minner en hel del om å spille "Tommyball" i den forstand at nye regler diktes opp kontinuerlig og stadig omskrives på en komplett ad hoc måte mens spillet pågår. En regel (for eksempel: Organisert kompleksitet krever design) anses som 100 % gyldig så lenge den er beleilig for argumentet den troende forsøker å konstruere for øyeblikket (Design forutsetter en designer). Så snart regelen blir ubeleilig (Hvem designet designeren?), blir den kansellert av en ny provisorisk spesialregel (Gud har alltid eksistert. Det bare er slik.) og så videre. Ikke engang de troende selv ville godtatt sine egne argumenter dersom de kom fra noen med en annen tro enn dem selv.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
28.02.2010 kl 22:44

9.1. Regelen som bekrefter unntaket
Slik vi har sett i innlegget om det kosmologiske gudsbevis, kommer religiøse apologeter uansett ikke utenom å måtte forutsette at noe kunne oppstå spontant eller eksistere fra evighet uten å være forårsaket av noe annet. Apologetene er tvunget til omfattende special pleading når de skal begrunne hvorfor dette "noe" bare kunne være Gud og ikke universet selv (i en eller annen form).

Designargumentet støter på liknende problemer. Hele argumentet er i utgangspunktet basert på det premiss at noe så spektakulært usannsynlig som liv, intelligens og bevissthet trenger en helt spesiell forklaring og konkluderer at denne forklaringen bare kan være guddommelig design. Apologetene er tvunget til ytterligere special pleading når de skal forklare hvorfor det ikke er noe problem å postulere at en gud med alle de samme usannsynlige egenskapene vi skulle forklare tilfeldigvis bare var der i utgangspunktet og ikke trenger noen nærmere forklaring.

9.2. Å fatte det ufattbare
Når ateister etterlyser bevis for Guds eksistens heter det at Gud er et mysterium, uransakelig, ufattbar, transcendent og hinsides vår erkjennelse.

På den andre siden mener de troende selv åpenbart å ha en eller annen form for kunnskap om hans eksistens siden de mener å ha grunnlag for å hevde at han eksisterer i det hele tatt. Enten denne kunnskapen hevdes å bygge på personlig åpenbaring, intuisjon, magefølelsen el. likn., ville de troende selv neppe godtatt dette som en god nok grunn til å tro på noen annen religion enn den de selv tilfeldigvis er oppvokst i.

9.3. Den vidunderlige, avskylige naturen
På den ene siden heter det at naturen er så kompleks og velfungerende og perfekt designet at intet mindre enn en guddommelig skapelse er tilstekkelig til å forklare dens mirakuløse perfeksjon.

Men bare tanken på at en så vidunderlig natur kunne gi opphav til all kompleksiteten i universet av seg selv avvises som tåpelig og selvinnlysende absurd. Enhver antydning om at mennesket selv er et produkt av denne fantastiske naturen oppfattes som "krenkende" og et angrep på menneskets verdighet. Hvis naturen er alt som eksisterer, hevdes det at alt er tomt og livet ikke verd å leve. Ved nærmere ettertanke er det absolutt ingenting vidunderlig ved naturen, og det er bare rett og rimelig av Gud å utslette den på dommens dag.

9.4. Pose og sekk I
Religiøse har som regel ingenting imot å ta fornuft og vitenskap til inntekt for seg selv og sin tro dersom de får sjansen og trenger sjelden mye overtalelse for å gripe etter ethvert halmstrå som vitenskapen (eller enkelte forskere) måtte tilby. De troende forsøker selv å appellere til logikk og vitenskap så langt det rekker (dvs. ikke spesielt langt).

Men når fornuft og vitenskap ikke gir dem de konklusjonene de helst vil ha, heter det straks at Gud er uransakelig, at hans eksistens er et spørsmål om tro og tro er en ren privatsak. For øvrig heter det at tro og vitenskap er separate domener som ikke overlapper på noen måte, og at vitenskaplige beviser derfor ikke har noen relevans for troen.

9.5. Pose og sekk II
Religiøse har som regel ingenting imot å ta alle menneskelige verdier og normer til inntekt for seg selv og sin tro, for Bibelen eller for Gud. Uten en Gud til å rettlede oss skulle vi angivelig ikke vært i stand til å skille mellom rett og galt i det hele tatt.

Men når ateister anvender de samme menneskelige verdiene og normene på religionene selv, på Bibelen eller på Gud og viser at de er den absolutte antitesen til alle moralske prinsipper som eksisterer, heter det at Guds moral ikke er vår moral og: "Hvordan våger du å kreve at dine moralbegreper skal være forpliktende for Gud?!"

Siste nytt i Meninger

Åpent brev til Laial Ayoub som svar på hennes påstand i Utrop i går om at rasisme mot muslimer er et voksende problem

Man er imponert...

Historieløs, men på hvilket nivå?

Kjære Erna, jeg liker deg egentlig veldig godt. Men nå har du bomma.

 
Godbiter fra Visjon Norge

Så lenge det finnes slike mennesker, er det behov for Hedningsamfunnet

Og har skrevet et motsvar.

Demokrati, rettssikkerhet og ytringsfrihet har ingenting med vitenskap å gjøre.

AnnonseAnnonse