Svar til de troende

Del 8 - Appell til autoritet, popularitet og tradisjon

Svar til de troende

 

En rasjonell evaluering av andres tro tar utgangspunkt i deres grunner og spør om disse er sterke nok til å støtte deres konklusjoner. Argumentene vi skal se nærmere på i dagens innlegg, tar utgangspunkt i troende personers konklusjoner og slutter at de nødvendigvis må bygge gode grunner.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
28.02.2010 kl 22:43

"It was, of course a lie what you read about my religious convictions, a lie which is being systematically repeated. I do not believe in a personal God and I have never denied this but have expressed it clearly. If something is in me which can be called religious then it is the unbounded admiration for the structure of the world so far as our science can reveal it."
Albert Einstein

"I admit that I am surprised every time I encounter a religious scientist. How can a bench-hazed Ph. D., who might in the afternoon deftly purée a colleague’s Power Point presentation on the nematode genome into so much fish chow, then go home, read in a two-thousand year old chronicle, riddled with internal contradictions, of a meta-Nobel discovery like "Resurrection from the Dead," and say, gee, that sounds convincing?"
Natalie Angier

8.1. Appell til autoritet
Denne vanlige feilslutningen konkluderer med at en oppfatning er riktig fordi den deles av personer som nyter høy anseelse og tillit, for eksempel:

  • X trodde på Gud. Innbiller du deg at du er smartere enn X (X kan her representere berømte forskere, filosofer eller andre autoriteter som enten tror på Gud eller påstås å gjøre det)?
  • X er en gudfryktig kristen. Innbiller du deg at du vet bedre enn X?
  • Som professor i fysikk mener jeg den rene materialisme er uholdbar.
  • Jeg kjenner en professor i fysikk som mener den rene materialisme er uholdbar.

Kommentar: Hvor stor lit vi kan feste til en påstand kommer an på hvor godt den er begrunnet og ikke hvem som har fremsatt den. At store navn som Newton trodde på Gud, kan ikke tas til inntekt for Guds faktiske eksistens ettersom dette uansett ikke var noen vitenskaplig oppdagelse de hadde gjort.

Det er påfallende hvor raskt slike "fysikkprofessorer" etc. later til å glemme alt de har lært om vitenskaplig metodikk, krav til etterprøvbarhet, god og dårlig logikk, etc. når det er snakk om å forsvare religiøse dogmer. Kreasjonister gjør ofte selv et poeng ut av sin utdannelse og sine akademiske titler, men det hjelper selvsagt ikke om man er aldri så mye skolert i vitenskap, så lenge man ikke følger vitenskaplige spilleregler.

Statistisk sett er medlemmer av den vitenskaplige eliten for øvrig langt mindre religiøse enn gjennomsnittet av befolkingen. Dette i seg selv er ikke noe argument mot Guds eksistens, men det kvalifiserer enda mindre til å være et argument for å tro på noen gud.

8.2. Appell til popularitet
Dette argumentet er spesielt populært blant moderate troende. Argumentet går ut fra den observasjon at mennesker til alle tider og over alt i verden har trodd på en eller annen form for "gud(er)" og de kan vel ikke alle ta feil? Altså må det nesten "være noe i det".

Kommentar: Argumentet kan også forstås som en appell til flertallets autoritet. Dessverre kan ikke faktaspørsmål avgjøres ved folkeavstemning. Det geosentriske verdensbilde var ikke noe mer riktig før Copernicus og Galileo selv om så godt som alle trodde det. Argumentet kan like gjerne snus på hodet: Uansett hvilken religion man måtte bekjenne seg til, vil flertallet være uenige ettersom ingen enkelt religion har tilslutning fra noe mer enn en minoritet blant verdens befolkning.

8.3. Appell til tradisjon
Denne kategorien omfatter alle varianter av argumentet om at religionen er en del av vår kulturarv, for eksempel:

  • Vår kulturelle identitet er uløselig knyttet til kristendommen.
  • Vårt samfunn er bygget på de kristne grunnverdier.
  • Grunnlovsfedrene bestemte at Norge skulle være et kristent land. Forkaster du grunnloven?

Kommentar: Argumentet kan også forstås som en appell til tidligere generasjoners autoritet. At folk i vår kultur alltid har trodd på en ide og oppfattet den som en viktig del av vår kulturelle identitet, impliserer ikke på noen måte at den har noen rot i virkeligheten. Det blir ikke noe mer grunn til å tro noe i dag av at vi trodde det i går. Vi vet dessuten at ulike religiøse tradisjoner ofte motsier hverandre. Siden ikke alle kan ha rett, kan vi trygt konkludere at de ikke sier noe om virkeligheten. For øvrig er det ingenting "kristent" med de grunnverdier som de vestlige demokratier bygger på, og takk og pris for det. Grunnlovsfedrene skrev også at jøder skulle nektes adgang til riket uten at det blir noe mindre forkastelig av den grunn. Hva loven sier avgjør ikke hva som er rett, men hva som er rett bør avgjøre hva loven sier.

8.4. Appell til omvendte ateister
Poenget som er underforstått her, er selvsagt at selv folk med den samme skeptiske innstilling og de samme krav til rasjonell begrunnelse som deg selv har vært tvunget til å innse at deres syn (og ditt) ikke lot seg forsvare, for eksempel:

  • X var tidligere en profilert ateist. I dag er X en overbevist kristen.
  • Jeg var en like skråsikker ateist som deg tidligere (Underforstått: "Nå vet jeg bedre").
  • Mange kristne har vært i ditt sted tidligere.

Kommentar: Så lenge nyfrelste ikke kan legge frem noe argument som kan begrunne konverteringen, men henfaller til de samme torturerte rasjonaliseringene som er gjengitt i de øvrige innleggene i denne serien, må vi se etter noe annet enn en rasjonell grunn. Nå finnes det også en rekke eksempler på at troende har blitt ateister. Forhenværende religiøse er ofte blant de flinkeste til å plukke fra hverandre det de tidligere trodde på. Frelsen har tydeligvis ikke større overbevisningskraft enn at selv de som har "sett lyset" kan skifte syn iblant…

8.5. Appell til martyrer
Dette klassiske argumentet sier at troen må være sann fordi noen har vært villige til å dø for den, for eksempel:

  • Du tror vel ikke såpass mange av de første kristne ville gitt sine liv for en uekte Gud?

Kommentar: Frivillig martyrium sier noe om en tros intensitet, men ingenting om dens objektive riktighet. At man tror veldig sterkt beviser ikke at man har rett i det man tror. Martyrium forekommer minst like mye innenfor andre religioner enn kristendommen (tenk for eksempel på islamske selvmordsbombere). Siden ikke alle kan ha rett, er argumentet i grunnen nokså verdiløst.

Siste nytt i Meninger

Åpent brev til Laial Ayoub som svar på hennes påstand i Utrop i går om at rasisme mot muslimer er et voksende problem

Man er imponert...

Historieløs, men på hvilket nivå?

Kjære Erna, jeg liker deg egentlig veldig godt. Men nå har du bomma.

 
Godbiter fra Visjon Norge

Så lenge det finnes slike mennesker, er det behov for Hedningsamfunnet

Og har skrevet et motsvar.

Demokrati, rettssikkerhet og ytringsfrihet har ingenting med vitenskap å gjøre.

AnnonseAnnonse