Svar til de troende

Del 6 - Appell til konsekvenser

Svar til de troende

 

I denne kategorien er det ikke så meget snakk om å argumentere for at religionen er sann, men snarere at den er nyttig - eller sågar nødvendig - på grunn av sine antatt gode effekter. Selv om dette var sant, så hadde ikke Guds eksistens blitt det aller minste mer sannsynlig av den grunn. Men er det sant?

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
02.03.2010 kl 21:25

"Furthermore the idea that we might preserve meaning by kidding ourselves is a more pessimistic, more nihilistic idea than I for one can stomach. If that were the best that could be done, I would conclude that nothing mattered at all."
Daniel Dennett

6.1. Uten Gud er alt håpløst
Dette argumentet sier at Gud må eksistere for ellers er det intet håp, livet har ingen mening og all streben er forgjeves.

Kommentar: Ingenting blir sant av at man oppfatter det som ønskelig. Livet har verken mer eller mindre mening enn vi selv velger å tillegge det. Hvis ikke det er meningsfullt nok, kan man like gjerne spørre hva som skal være meningen med Guds liv. Hvis det å leve ikke er meningsfullt nok i seg selv, er det vanskelig å se hva som liksom skal være så mye mer meningsfullt med å fortsette å gjøre det for all evighet etter døden.

6.2. Uten Gud er alt tillatt
I denne kategorien havner alle varianter av argumentet om at man må tro på Gud for å ha god moral. I sin mest ekstreme form sier argument at det ikke finnes noen grunn til å behandle andre godt med mindre man forventer å stå til ansvar overfor Gud etter sin død. I hvert fall ingen som jeg vil kalle "moralsk" kunne fått seg til å hevde noe så uhyrlig på fullt alvor. Dersom det eneste som motiverer en til å behandle andre godt er blind lydighet til Gud, håp om belønning eller frykt for straff, har man uansett ikke god moral og all verdens tro spiller ingen rolle fra eller til.

En annen variant sier at vi ikke kunne vite forskjellen på rett og galt hvis ikke Gud hadde gitt oss instruksjoner i Bibelen. Hvis dette virkelig var tilfelle, burde vi ikke vært i stand til å finne noe moralsk å utsette på disse instruksjonene selv. For eksempel burde vi ikke hatt noen moralske motforestillinger mot folkemord, steining, slaveri eller tortur, i hvert fall ikke så lenge ofrene var vantro. Derimot burde det å helligholde hviledagen og ofre til Gud hatt absolutt høyeste prioritet. Det er åpenbart at de fleste kristne bruker bibelvers selektivt, som et teologisk alibi for verdier og normer de i utgangspunktet bekjenner seg til av helt andre grunner. Og nettopp disse "andre grunnene" er vårt egentlige kriterium for å skille mellom rett og galt enten vi er religiøse eller ikke.

En tredje variant sier at det ikke ville vært noe "rett" eller "galt" i det hele tatt, hvis det ikke var en Gud som hadde bestemt at det er slik. Gud må eksistere for at moralen i det hele tatt skal ha noen gyldighet. Argumentet er på mange måter selv-benektende. Hvis moralen ikke er tilstrekkelig rettferdiggjort av ønsket om å minimere andres lidelser, hvorfor skulle det da være noe mål i seg selv å beholde den? Og hvis det ikke er noe mål, hvorfor appellere til Guds autoritet for å redde den?

I Platons dialog Euthyphro spør Sokrates sin samtalepartner av samme navn om en handling er god fordi gudene liker den eller om gudene liker handlingen fordi den er god. Hvis førstnevnte er tilfelle, koker et utsagn som "Det er godt å følge Guds vilje" ned til lite annet enn en meningsløs tautologi, siden "godt" per definisjon bare er et annet ord for "alt som Gud vil". Moralen er fremdeles bare basert på subjektive og arbitrære preferanser selv om de i dette tilfellet tilhører Gud. Ut fra dette kriteriet kunne Gud like gjerne bestemt at folkemord, steining, slaveri og tortur var godt slik den bibelske Gud definitivt synes å mene. Det er vanskelig å se hva som gjør en slik moral bedre enn ingen moral i det hele tatt. Hvis derimot gudene liker en handling fordi den er moralsk, må det finnes et uavhengig kriterium som også tillater oss å bedømme Guds moral. Hvis vi måler ondskap etter hvor mye reell skade eller lidelse den forårsaker, har ingen mer ondskap å svare for enn den bibelske Gud selv.

6.3. Uten Gud er alt usikkert
Videre omfatter kategorien alle varianter av argumentet om at troen gir de troende en grunn til å stole på fornuftens og erfaringens gyldighet, noe ateister bare kan forutsette dogmatisk.

Kommentar: Skal man unngå en sirkelbegrunnelse, kan troen ikke begrunnes ut fra fornuften samtidig som fornuftens gyldighet begrunnes ut fra troen. Troen selv kan derfor ikke være begrunnet ut fra fornuften i følge dette argumentet. Fornuften og erfaringen blir ikke noe bedre begrunnet av at deres gyldighet gjøres betinget av troens riktighet. Tvert imot bidrar argumentet bare til å relativisere den sikreste viten vi har.

6.4. Andre uønskede konsekvenser
Her finner vi også argumenter av typen:

  • Uten kristendommen har vi ikke lenger noen grunn til å feire jul.
  • Uten kristendommen bortfaller mesteparten av årets fridager.

Kommentar: Troen kan vel ikke stikke særlig dypt, dersom det virkelig er slike betraktninger som ligger til grunn…

Siste nytt i Meninger

Åpent brev til Laial Ayoub som svar på hennes påstand i Utrop i går om at rasisme mot muslimer er et voksende problem

Man er imponert...

Historieløs, men på hvilket nivå?

Kjære Erna, jeg liker deg egentlig veldig godt. Men nå har du bomma.

 
Godbiter fra Visjon Norge

Så lenge det finnes slike mennesker, er det behov for Hedningsamfunnet

Og har skrevet et motsvar.

Demokrati, rettssikkerhet og ytringsfrihet har ingenting med vitenskap å gjøre.

AnnonseAnnonse