I virkeligheten er der ingenting å diskutere!

Foto: Istockphoto

Gjentatte diskusjoner mellom de som ønsker en sekulær stat og de som vil beholde statsreligionen og en kristen skolelov finnes overalt i det offentlige rom; som aviser, blader, tv og internett. Men hva er der egentlig å diskutere?

Ateistene
Hedningsamfunnet

Publisert:

Sist oppdatert: 20.10.2009 kl 21:07

Gjentatte diskusjoner mellom de som ønsker en sekulær stat og de som vil beholde statsreligionen og en kristen skolelov finnes overalt i det offentlige rom; som aviser, blader, tv og internett. Men hva er der egentlig å diskutere? Religiøse og ikke-religiøse men tradisjonstro nordmenn lar seg rive med og argumenterer med respekt for andres tro og bevaring av den norske kulturarven. I mer liberale kretser finner man også argumentet for et flerkulturelt samfunn. Begrunnelser som benyttes i tautrekkingen om religionens fortsatte innflytelse og makt.

Religiøse grupperinger har i sin kamp for å opprettholde og styrke sin særstilling ytterligere omdefinert begreper som respekt for andres tro og forsvar for et pluralistisk samfunn. Dette gir et inntrykk av at de arbeider i tråd med menneskerettighetene. De religiøse framstiller det som om deres rettigheter krenkes mens det i realiteten er de selv som bryter med menneskerettighetslovene.

Argumentet om respekt for andres tro kan ikke innebære at en religion skal ha en særstilling framfor andre religioner eller levemåter. Da respekterer man jo nettopp ikke tros- og religionsfriheten og det er dermed ikke noe holdbart argument for at Norge skal ha en statsreligion og en kristen skolelov. For det vi protesterer på er nettopp religionens særstilling i politikk, utdanning og i samfunnet forøvrig. Det er ikke snakk om at andre ikke respekterer deres tro, men at de religiøse ikke respekterer andre menneskers rett til å velge.

Religiøse samfunn forvrenger ordet pluralisme og beskylder alle som kommer med konstruktiv religionskritikk for å være imot et flerkulturelt samfunn. De feier under teppet at religionens særstilling i samfunnet er det første spadetaket i prosessen med å grave det flerkulturelle samfunnet sin grav.

Politiske krefters iver etter å skape et tolerant og pluralistisk samfunn hvor dialog står i sentrum har krysset en grense og har tatt en misforstått og selvmotsigende form. De religiøses omdefinering av begreper og de liberales ønske om å forstå og respektere satt i en slik sammenheng truer dine og mine rettigheter til å velge hvordan vi vil leve. Liberale mennesker befinner seg i forhandlinger med grupper man normalt ikke forhandler med, med mindre man er i en gisselsituasjon. Grupper som bryter menneskerettighetene har ingen forhandlingsrett når det gjelder å tvinge sitt lovstridige innhold og praksis på andre. Å argumentere med at dette har vært praktisert i ualminnelige tider og er en del av tradisjon og kulturarv gjør det ikke mindre menneskerettsstridig.

I et flerkulturelt samfunn er kulturarv noe vi personlig bærer med oss. Det finnes ingen enerådende kulturarv i en sekulær stat som skal være nøytral i sitt virke. Grunnloven kan dermed ikke inneholde lover som fremmer den norske kulturarv framfor andre. Det er også et spørsmål om når vi skal begynne å forstå at deler av vår kulturarv som fremdeles praktiseres og som bryter med menneskerettigheten heller burde gå over i historiebøkene. Tiden er moden for å skape en ny og bedre kulturarv for framtiden. Utvikling og modernisering vil alltid bety at noe gammelt må forkastes og nye ideer og kunnskap skal omfavnes. Å henge ved det utdaterte fordi man er glad i sin tradisjon leder ikke til framgang, men til stagnasjon.

I virkeligheten er der ingenting å diskutere. Religionens særstilling i samfunnet samt dens innhold og praksis bryter med lov om menneskerettigheter- punktum! All argumentasjon for videre diskusjon faller dermed bort. Arbeidet med å etablere en sekulær stat med en lik lov for alle burde derfor komme i gang umiddelbart, slik at staten kan styre landet ut i fra en lov som er lik for alle.

13.10.2009
Red. Gina Rydland. sekularisme.net

Siste nytt i Hjemme Vis flere

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Mål: En inkluderende, objektiv og faktabasert skole for framtidens voksne.

For innmelding i Ateistene

For innmelding i Ateistene

Religiøs polarisering blir større. Ateistene vil være et alternativ for den som ønsker en rasjonell tilnærming til verden.

Omskjæring, igjen

Omskjæring, igjen

Vi har sendt følgende til SV og Venstre

Historien bak et påskestunt

Historien bak et påskestunt

Hva skal et nakent kors brukes til?

Mer om Ronnie Johansons nye bok

Fra Fritanke.no

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Her er syv grunner til ikke å maltraktere underlivet til barn

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...