Gud og samfunnsdebatt

Gud og samfunnsdebatt

Harald Fagerhus

Harald Fagerhus har et nytt innlegg i Klassekampen i dag, 29.12.09.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
29.12.2009 kl 21:52

Bjørgulv Braanen spør hva vi skal gjøre med at gud er tilbake i samfunnsdebatten (KK 22/12). Det er viktig at en radikal avis dekker religionsspørsmål. Det bør selvfølgelig gjøres fra et ateistisk ståsted. Vi kan mislike at KK lar «talsmenn for overtroens mange avskygninger få breie seg» slik Gert Nygårdshaug mener. På den annen side er det nødvendig at progressive får innblikk i hva disse talsmennene tror og foretar seg.
Uansett må det være KKs oppgave å rette kritiske søkelys på religionene og deres representanter.

Braanen ser det som mulig at gudstro står i motsetning til fornuft ograsjonalitet, men mener at det ikke er noen konflikt av større samfunnsmessig betydning mellom den dominerende lutherske kristendommen i Norge og fornuft og rasjonalitet. I den grad han har rett får jeg vel si:
Heldigvis! Det er dog ikke kirkas fortjeneste, som har blitt drevet bakover fra skanse til skanse de siste 150 åra. Fremdeles er det nok et stykke igjen, med tanke på kirkas innflytelse i barnehager og skoler, samt dens noe splittede syn på homofile og lesbiske. Det kryr fremdeles av holdninger, streif av tanker, brokker av følelser som er preget av årtusenlang kristen dominans. Aksept for kirkas overtro legger grunnlaget for aksept av annen, alternativ overtro som lett kan spre om seg i samfunnet. Det kan få samfunnsmessige konsekvenser hvis Snåsamenn, askavkok, krystallstener, astrologi, bønn og annen uhumskhet brer om seg i samfunnet til fortrengsel
for mer vitenskapelig fundert kunnskap.

Braanen hevder at «Problemet er altså ikke gudstro i seg selv, men de kreftene som vil sette religionen over demokratiet», samt, i forbindelse med islam, «I denne situasjonen handler det ikke om å bekjempe gudstro, men om å bekjempe alle forsøk på å innføre teokrati, [...]». Forstår ikke Braanen at dette er to sider av samme sak? Det sentrale element i gudstroen er autoritet og lydighet, altså underkastelse. Å underkaste seg en guddom fører til at folk anerkjenner, og dermed underkaster seg, denne guddommens jordiske representanter, som dermed får i oppdrag å lede dem, herske over dem og kommandere dem her på jorda. Man kan ikke stemme over Sannheten! Den
er og blir udemokratisk. Religionenes autoritetsdyrkelse har også resultert i en generell autoritetstro som ateistiske øvrighetspersoner har utnyttet.

Harald Fagerhus

Nøkkelord

Siste nytt i Fra DnH

Forbud mot ansiktsdekkende plagg i undervisningssammenheng

Departementets ønske: − et åpent samfunn der alle kan se ansiktene til hverandre. − det norske samfunnet aksepterer ikke en praksis som kan begrense kvinners frihet til å delta på lik linje med menn i samfunnet, og som i mange tilfeller kan føre til isolasjon og at kvinnene holder se...

Orkide og kaktus

Vi har delt ut ros og ris igjen.

Ronnie Johanson anmelder bok

Ateisten Bjørn Stærk har nylig kommet med ei bok - Å sette verden i brann - som det har vært litt blest om

 
Kaktus til JErna!

Da har leder Morten Guldberg overlevert kaktus til stasministerens kontor!

Morten Guldberg leder i Hedningsamfunnet og styremedlem i Skepsis

Fritanke.no bringer en sak om vår nyvalgte leder.

Man er imponert...

Historieløs, men på hvilket nivå?

AnnonseAnnonse