Barnas beste venn?

Disse skal visstnok være kriminalitetsforebyggende.

Du vet vel hvem det liksom er?

Ateistene
Hedningsamfunnet

Publisert:

Sist oppdatert: 13.12.2009 kl 20:29

For noen dager bragte Adresseavisen i Trondheim et leserinnlegg med tittelen "Barnas beste venn".

Vi bringer innlegget her:

"Det er snart jul.Feiringen av Yeshua Ha-Mashiach (Jesus Kristus Messias), som ble født inn i vår verden for 2009 år siden (syv år tidligere, mener noen),har lang tradisjon i Norge. Særlig de siste årene har sterke antikristne krefter forsøkt å ødelegge den delen av feiringen svært mange barn gleder seg til lenge før jul: Å få komme i kirken, høre om barnas beste venn, synge sanger om fødselen hans; kort sagt få del i gleden: "Dere er i dag en Frelser født."
Den må være fattig på toleranse som ikke unner sine barn denne opplevelsen.
Hovedpersonen i juledramaet sa engang: "La de små barn kornme til Meg, hindre dem ikke, For Guds rike hører slike til". (Markus 10:14)
Vi som var barn for noen tiår siden, fikk ta del i kristen undervisning både i hjem og skole, og respekten for Guds ord og ordninger var ikke noe sært, heller ikke for de som ikke trodde eller bekjente noen personlig tro. De aller fleste opplevde dette (selvfølgelig ikke alle) som noe positivt; en god arv som også har beriket livet i voksen alder, hva enten troen er tatt vare på eller ikke.
Også mange av verdens betydeligste personer har vitnet om viktigheten av kristen lærdom.
Utiklingen i den vestlige verden nå, viser konsekvensene av hva vi kaller ugudelighet.
Vold, drap, seksuell mishandling/incest og sykdommer som skyldes umoralsk livsførsel, for å nevne noe, er ikke arv fra kristne miljoer. Selvsagt finnes det unntak både den ene og den andre veien, og i takt med sekulariseringen av kristne menigheter vil vi også se en negativ utikling i disse, men ingen kan nekte for at kristen lærdom er forebyggende lærdom og at dess flere brudd på De ti bud, dess større kriminalitet og annen ugreie for samfunnet som resultat.
Dette bør også Regjeringen ta til etterretning, i stedet for å ivre for at all Kristus-forkynnelse skal bort og at alle kristne institusjoner skal danse etter deres politiske låter.
Jesus Kristus Messias oppfordret ingen til å hate sin neste og heller ikke appellerte han til drap på de som ikke tok imot hans lære. Både voksne og barn behøver ordet fra Gud.
God Kristi-fødselsfest!"

Et av våre medlemmer har besvart denne (vi vet foreløpig ikke om den tas inn i avisa), og vi bringer også svaret her, i håp om å kunne gi andre potensielle debattanter litt "ammunisjon", samt ønske om at andre som også besvarer leserinnlegg, sender dem til red@hedning.no og deler dem med oss.

"Jeg slutter aldri å more meg over kristnes narsissistiske innstilling til en del ting, spesielt begrepet «intoleranse», det er spesielt utbredt nå i førjulstida.
Det er så moderne å hevde at foreldre som ikke ønsker at ens barn skal trekkes inn i kirka før jul er «intolerante» som «ikke unner sine barn å oppleve dette». Sist sett i et innlegg i denne spalten for noen dager siden underskrevet [xxx xxx xxx}.

Denne definisjonen av «intoleranse» er særdeles egosentrert. Ville du, xxx, ha insistert på at dine barn skulle ha fått opplevd opplevelsen i forbindelse med Id , den muslimske høytiden omtrent tilsvarende den kristne jula, eller Hanukkah, jødenes lysfest, som pågår nå? Ikke det, nei. Da er du intolerant, overfor disse religionene, ifølge din egen definisjon.

Du kan vanskelig forstå hvorfor foreldre ikke vil la ungene oppleve «Jesus, barnas beste venn». Jeg kan forklare deg noe av årsaken. Jeg for min del har lest andre deler av Bibelen enn du har, eller jeg har lest boka med mindre hjernevasket sinn.

Jesus var ikke god. Han var helvetesprofet, den første i Bibelene som dømte folk til evig pine. Jesus godtok slaveri. Faktisk bryter Jesu lære med samtlige av paragrafene i den seinere menneskerettighetserklæringen.

Du påstår at Jesus ikke oppfordret til drap på de som ikke trodde på ham. Dette er direkte feil. Lukas 19,27: «Men disse fiendene mine, som ikke ville ha meg til konge, dem skal dere føre hit og hogge dem ned foran øynene på meg».

Gud er ondskap. Det vil si, det er han jo ikke, siden han kun er et fantasifoster, men slik han er definert i Bibelen, er han ondskap.
Han forlanger dødsstraff for trassige sønner, for homofili, for ikke å være omskåret, for å jobbe på helligdagen, for å gjøre narr av seg, for å konvertere, bare for å nevne noe (bibelstedene oppgis på oppfordring).
Funksjonshemmede er uønsket i hans menighet. Han oppfordrer til utallige folkemord, gir tillatelse til voldtekter og drap på spebarn og gravide kvinner.

Kan du, med dette bakteppet, gi meg en eneste god grunn til at jeg skal ønske å la disiplene for en tro som forfekter slikt som dette, ha innflytelse på mine barn?

Du trekker også fram de ti bud som noe gudegitt, hvilket sjølsagt er bare tull. Pålegg om at man ikke skal stjele, lyve, drepe osv finnes i alle kulturer, og er samfunnsgitte ordninger, ikke gudegitte. Jeg vil tvertimot sette det hele på hodet, og si med Katha Pollitt: De ti bud må regnes blant de mest misbrukte anledninger gjennom alle tider. Hvor annerledes ville ikke historien ha vært dersom Gud klart og utvetydig hadde forbudt krig, tyranni, okkupasjon, slaveri, utbytting, grusomhet mot barn, konemishandling ...

Så, joda, jeg godtar din rett til å tro på dette, sjøl om det er aldri så makabert, og sjøl om jeg ikke fatter hvorfor presumptivt oppegående mennesker skal tro på spøkelser.
Men jeg forlanger også at du godtar min rett til å slippe å bli utsatt for slikt som jeg oppfatter som det ultimate overgrep mot meg og mine barn, og det uten å bli påstått å være intolerant."

Nøkkelord

Siste nytt i Barn/unge Vis flere

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Mål: En inkluderende, objektiv og faktabasert skole for framtidens voksne.

Omskjæring, igjen

Omskjæring, igjen

Vi har sendt følgende til SV og Venstre

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Her er syv grunner til ikke å maltraktere underlivet til barn

Skal jeg blindt respektere andres religioner og handlinger i religionens navn?

Skal jeg blindt respektere andres religioner og handlinger i religionens navn?

Min respekt for din religion ender først når du bruker den til å skade mennesker og dyr.

Forbud mot ansiktsdekkende plagg i undervisningssammenheng

Forbud mot ansiktsdekkende plagg i undervisningssammenheng

Offisiell uttalelse fra Hedningsamfunnet

Departementets ønske: − et åpent samfunn der alle kan se ansiktene til hverandre. − det norske samfunnet aksepterer ikke en praksis som kan begrense kvinners frihet til å delta på lik linje med menn i samfunnet, og som i mange tilfeller kan føre til isolasjon og at kvinnene holder se...

Lavmål fra NRK

Lavmål fra NRK

Når NRK presenterer en quiz, forventer man seriøsitet, på alle nivå. Desto mer overraskende, at de bommer på samtlige nivå, både rene enkle fakta og litt mer komplekse saker.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...