'Ateisme' Definert

Prominente ateistiske filosofer har ikke alltid vært enige om definisjon av ’ateisme’ til tross for at det kun er ett meningsfullt skille mellom ’teisme’ og ’ateisme’.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
31.07.2010 kl 09:55

Det er en vidspredt forvirring om definisjon av ’ateisme’. Filosofer har blant annet skilt mellom ”positiv” og ”negativ” ateisme (e.g. Martin, 2006), samt ”implisitt” og ”eksplisitt” ateisme (e.g. Smith, 1979); men alle slike demarkasjoner er illusoriske eller absurde.

Det som følger er en kort – men tilstrekkelig – redegjørelse for definisjon av ’ateisme’.

Hva Tror Du?

Spørsmålet, ”tror du at én eller flere guder eksisterer?”, kan bli svart på flere måter, men alle meningsfulle responser faller inn i en av tre hovedkategorier: teisme; ateisme; og anapopasisme.

Ateisme: en ateist er enhver som bevisst tror på ikke-eksistensen av alle guder (Drange, 1998).

Teisme: en teist er enhver som bevisst tror på eksistensen av én eller flere guder (Drange, 1998).

Anapopasisme: er gresk for “uten avgjørelse/ubestemt” (Carrier, 2007). En anapopasist er enhver som bevisst verken bekrefter eller avviser teisme.

Hva med agnostisisme?

Agnostiker er enhver som hevder ikke å besitte viten om X (her: eksistensen av gud(er)). A-gnostikos betyr “uten kunnskap”. Agnostisisme er det syn at sannhetsverdien av visse påstander er ukjente eller ukjennbare.

Det er en vidspredt ide om at agnostisisme er midtposisjonen mellom teisme og ateisme; men dette er feilaktig. Det er en forvirring av to distinkte filosofiske sfærer som burde holdes separate: agnostisisme taler om muligheten for oppnåelse av kunnskap (epistemologi); mens ateisme taler om eksistens (metafysikk).

Alle bør være agnostiske med hensyn til minst én gud (Carrier, 2007). Forestill deg en gud som er allmektig og skaper av universet, som anvender sin makt til å gjøre slik at du aldri har noen grunn til å tro at han eksisterer. Dette betyr at selv fravær av bevis er ikke bevis for fravær; så du kan ikke avvise eksistensen av denne guden.

Faktisk, bør alle være ateister med hensyn til minst én gud. Forestill deg en gud som er allmektig og skaper av universet, som anvender sin makt til å gjøre slik at du har all grunn til å tro at han eksisterer. Det er irrasjonelt ikke å avvise denne gudens eksistens, siden din egen erfaring er tilstrekkelig evidens for hans ikke-eksistens.

Dette betyr at skillet mellom ”negativ” og ”positiv” ateisme er en illusjon. En ateist vil alltid være både ”svak” og ”sterk”. Ei heller kan en ateist unngå betegnelsen ”agnostiker” siden ateismen hevder at man er ”uten kunnskap” om at guder eksisterer. De to begrepene griper inn i hverandre siden de befinner seg på to ulike filosofiske plan, og derfor blir det overflødig å snakke om ”agnostisk ateist”. Det eneste meningsfulle skillet går mellom troen på at det eksisterer minst én gud og ingen.

Fravær av Tro?

Det er av og til hevdet at alle barn er født ateister fordi de ikke har noe ide om Gud (e.g. d’Holbach, 1772). Men det er like absurd som si at alle sjimpanser er ateister siden de ikke har noen forståelse av ’gud’. Definisjonen av ateisme som ”fravær av tro på gud” er alt for åpen. Det foreslåtte skillet mellom ”implisitt” og ”eksplisitt” ateisme blir dermed latterlig.

Det er en betydelig forskjell mellom å ha en trostilstand, og ikke å ha noen korresponderende tro. Derfor er det litt misvisende å kategorisere ateister som ”ikke-troende”. De som ikke besitter noen tro på eller ide om gud(er), enten fordi de ikke har blitt indoktrinert (e.g. barn) eller ikke har evne til å forstå konseptet (e.g. fugler, trær), er verken teist, ateist, anapopasist eller agnostiker; de har ikke noen posisjon.

Det er perverst å stappe små barn i en trosbås. Hvis det er psykologisk mishandling å kalle barn ”kristne” eller ”muslimer”, er det ikke noe bedre å kalle dem ”ateister” eller ”ikke-troende”. La barna lære om alle livssyn, presentert objektivt i et miljø som oppmuntrer til kritisk tenkning, og la dem selv danne seg en mening om hvorvidt guder er funnet opp av den menneskelige fantasi eller ikke.

Et Livssyn?
Ateisme er ikke en konstellasjon av trosartikler; ergo er ikke ateisme et livssyn eller ideologi. Ateisme er forenlig med filosofiske systemer som Metafysisk Naturalisme og politiske teorier som Liberalisme. Men ateister har ikke et felles sett av proposisjoner de alle er tilhengere av. Ateister kan være buddhister, humanistiske jøder, marxister, anarkister, osv. Hvis noen forteller deg at han eller hun er ateist, kan du ikke ut ifra kun det vite noe som helst annet om hva personen tror på. Det eneste som er felles for alle ateister er troen at guder ikke eksisterer.

Referanse:

Carrier, R. (2007). Atheist or Agnostic?

Drange, T. M. (1998). Atheism, Agnosticism, Noncognitivism.

d’Holbach, P. H. T. (1772). Good Sense.

Martin, M. (2006). The Cambridge Companion to Atheism. New York: Cambridge University Press.

Smith, G. H. (1979). Atheism: The Case Against God. New York: Prometheus.

(Innlegget er en oversettelse og en smule omskrivning av en post på bloggen Sense and Goodness)

Nøkkelord

Siste nytt i Meninger

Åpent brev til Laial Ayoub som svar på hennes påstand i Utrop i går om at rasisme mot muslimer er et voksende problem

Man er imponert...

Historieløs, men på hvilket nivå?

Kjære Erna, jeg liker deg egentlig veldig godt. Men nå har du bomma.

 
Godbiter fra Visjon Norge

Så lenge det finnes slike mennesker, er det behov for Hedningsamfunnet

Og har skrevet et motsvar.

Demokrati, rettssikkerhet og ytringsfrihet har ingenting med vitenskap å gjøre.

AnnonseAnnonse