- Vi trenger Bjørneboe

Walid al-Kubaisi

Jens Bjørneboe kunne trengs i kampen mot islamismen, mener skribent Walid al-Kubaisi.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
09.09.2010 kl 20:23

Ateistene
Hedningsamfunnet

(Vi tar oss den frihet å sitere hele artikkelen, gjengitt på Klassekampen.no.)

- Tore Rem har nok rett i at sakene Jens Bjørneboe kjempet for, stort sett er vunnet i dag. Men Rem glemmer da den store andelen muslimer i Norge. Vi klarer ikke å integrere oss eller bekjempe de religiøse autoritetene. Disse sakene kan ikke realiseres uten Bjørneboes ånd, sier den norsk-irakiske forfatteren og skribenten Walid al-Kubaisi.

Venstresideeliten i veien

I går lanserte Tore Rem «Født til frihet», bind to av hans biografi om Jens Bjørneboe, og i intervju med Klassekampen i går sa Rem at Bjørneboes rolle på 60-tallet er uaktuell i dag fordi de kulturradikale kampsakene er vunnet og fordi det i dagens kunnskapssamfunn ikke er plass til en så intuitiv og vilkårlig sakstilnærming som det Bjørneboe framviste.

- Liknende debatter ser man stadig i andre land, sier al-Kubaisi.

- I Frankrike dukker det jevnlig opp noen som sier at Voltaires kampsaker er vunnet og det ikke lenger er bruk for ham. Men uten Voltaire, er franskmennene kun et arrogant folk som lager parfyme og kaker. Og hva er igjen i et Norge uten Bjørnson og Bjørneboe? Et samfunn med snø og kollektiv ensomhet, svarer al-Kubaisi som setter Bjørneboe svært høyt.

- Han er min sjelebroder.

- Tore Rem sier at en kulturradikal kamp av i dag kunne vært noe i retning av rasjonalisme og religionskritikk, men legger så til at man i dagens samfunn må ta religion på alvor. Har han ikke rett i det?

- Religionskritikk er jo å ta religion på alvor. Jens Bjørneboe er en del av den vestlige tradisjon knyttet til opplysning, og fra den posisjonen utøvde han sin kritikk, sier al-Kubaisi som sier at det kunne vært bruk for Bjørneboes engasjement i kampen mot islamismen som truer kultur og demokrati.

- Men den kulturelle venstresideeliten besitter stor definisjonsmakt og hindrer en slik debatt. Jeg er sikker på at dersom Jens Bjørneboe hadde levd i dag, så er det en elite han ville ha bekjempet.

Fortsatt på 60-tallet

Walid al-Kubaisi sier at han skjønner at for nordmenn flest, så hører Bjørneboes radikalisme hjemme på 60-tallet.

- Men da må man huske at mange innvandrermiljøer i Norge mentalt befinner seg i det norske 60-tallet, og at det derfor fortsatt er skrikende behov for Bjørneboe. Der storsamfunnet for eksempel står på terskelen til å akseptere nye former for seksualitet, er slik praksis helt uakseptabel i innvandrermiljøene. Slike holdninger er det verdt å kjempe imot, sier al-Kubaisi som sammen med andre muslimske intellektuelle jevnlig møtes for å diskutere.

- Og blant bøkene vi snart skal lese og diskutere, er Bjørneboe-biografien. Vi mener at Bjørneboe kan inspirere oss til å gå videre. Hadde han levd i dag, er jeg sikker på at han ville ha vært støttespiller for meg i min kamp mot islamisme.

Siste nytt i Hjemme

Udirs nye læreplaner - Ateistenes innspill

Mål: En inkluderende, objektiv og faktabasert skole for framtidens voksne.

For innmelding i Ateistene

Religiøs polarisering blir større. Ateistene vil være et alternativ for den som ønsker en rasjonell tilnærming til verden.

Omskjæring, igjen

Vi har sendt følgende til SV og Venstre

 
Historien bak et påskestunt

Hva skal et nakent kors brukes til?

Fra Fritanke.no

Til Stortinget: Skam dere! La barnas kjønnsorgan være i fred!

Her er syv grunner til ikke å maltraktere underlivet til barn