Den hellige Nikolas av Myra (~280-~345)

Foto: Fra katolsk.no

Nissen. Julenissen. Julemanden. Santa Claus. Sinter Claas. Opprinnelsen til dem, ihvertfall. Mye morsom lesning her (spesielt med tanke på at siden sjøl innrømmer at det finnes lite trovrdig stoff om ham!)

Ateistene
Hedningsamfunnet

Publisert:

Vi bringer fra katolsk.no noe stoff om Nikolas. Husk å lese med temmelig mange skjeer salt! Men det er ganske underholdende!

Skytshelgen for Russland, Hellas, Sicilia, (kongeriket Napoli), Lorraine, Moskva, Fribourg i Sveits, Kampen i Nederland, Korfu i Hellas, Portsmouth og Puglia (Apulia); Bari, Trani, Venezia, Merano, Ancona og Sassari i Italia, Amsterdam, Beit Jala på Vestbredden, La Rioja i Argentina og Barranquilla i Colombia; bispedømmene Galway og Liège; Den gresk-katolske Kirke i Amerika; for studenter og lærde i Hellas, Belgia, Bulgaria, Georgia, Russland, Makedonia, Slovakia, Serbia og Montenegro; for fattige, barn, unge ugifte jenter og bruder, nygifte og gamle jomfruer, korgutter og ministranter, pilegrimer, reisende, sigøynere, poeter, advokater, dommere, notarer, uskyldig dømte, tyver, kjøpmenn, apotekere, verter, vinhandlere, parfymefabrikanter og parfymehandlere, skopussere, skippere, fiskere, fiskehandlere, matroser, bryggearbeidere, sjauere, fløtere, møllere, bakere, kornhandlere, slaktere, ølbryggere, spritbrennere, bøkkere, bønder, vevere, spinnere, tøyhandlere, steinhoggere, tønnebindere, knappestøpere, lysestøpere, brannvesenet, fanger og pantelånere; for et godt ekteskap, for å få tilbake stjålne ting, for trygge reiser; mot havsnød, tyveri og ran, fengsling og falske anklager

Den hellige Nikolas har mange navneformer (Nicholas, Nicolas, Niklas, Niklaas, Klaus, Claus, Klaas, Klaes, Claes; ru: Nikolaj; ung: Miklós, Mikulás; cz: Mikuláš; slov: Miklavž; rum: Nicolae; port: Nicolau; it: Nicola, Nicolò; gr: Nikolaos; lat: Nicolaus), men de historiske data om ham er ikke mange. Det som med troverdighet fortelles om hans liv, er ikke annet enn at han var biskop av Myra i Lykia i det sørvestre Lilleasia en gang på 300-tallet. Resten er mer eller mindre legendarisk. Myra er i dag den lille byen Demre (frem til 2005 Kale) i dagens tyrkiske provins Antalya.

Nikolas skal ha blitt født rundt år 280 (286?) i Patara i Lykia (lykisk: Pttara), senere omdøpt til Arsinoe, nær dagens lille by Gelemis i den tyrkiske provinsen Antalya. Hans far var den rike og fromme Eufemios, som var kjent for sin velgjørenhet, og hans mor Anna var søster av biskopen av Myra, som også het Nikolas. Myra var provinsens hovedstad og bispesete. Gutten ble født først etter mange års ekteskap, etter at foreldrene hadde gitt opp å få barn.

Det fortelles at Nikolas allerede som nyfødt var svært from – han skal ha reist seg fra sitt første bad rett etter fødselen, foldet hendene og hevet øynene til himmelen, slik at han kunne rense sin sjel før legemet. Som spedbarn var svært asketisk; han nektet nemlig å die sin amme mer enn en gang på onsdager og fredager, og da alltid om kvelden i henhold til Kirkens regler for fastedager.

Han ble svært godt oppdratt av sine foreldre og trådte fromt i deres fotspor. Hans onkel biskop Nikolas viet unge Nikolas til prest da han var nitten år gammel. Foreldrene ble revet bort av pesten, og Nikolas arvet en stor formue. Han delte imidlertid alt ut til de fattige, men det skjedde alltid i det stille, slik at ingen skulle rose og berømme ham. Onkelen hadde bygd et kloster, og der innsatte han nevøen som abbed. Etter onkelens død valfartet Nikolas til Egypt og Det hellige land. Kort etter at han kom tilbake, ble den fortsatt unge Nikolas i år 300 valgt av folket til biskop av Myra. Det skal ha vært et forfallent bispedømme som han forvandlet med fromhet, energi og mirakler.

Snart etter begynte kristenforfølgelsene under keiserne Diokletian (284-305) og Maximian (286-305). I den østlige delen av imperiet fortsatt forfølgelsene under keiser Galerius (305-11), medkeiser under keiser Konstantin I den Store (306-37; enekeiser fra 324). Men forfølgelsene stanset i 311 da Galerius utstedte et toleranseedikt på dødsleiet. Hans medkeiser Licinius (307-24) tolererte stort sett de kristne. Som et resultat kunne Kirken utvikle seg ytterligere, og deres ledere biskopene kunne konsentrere både religiøs, sosial og politisk innflytelse og velstand i sine hender. I mange tilfeller fungerte de som ledere i sine respektive byer. Det er åpenbart i denne perioden at Nikolas ble valgt til biskop av Myra.
Fedrene på konsilet i Nikea i 325

Det hevdes at også Nikolas ble fengslet i forfølgelsene rundt år 310, og at han ble hardt mishandlet i fengslet. Ennå merket av denne behandlingen skal han i år 325 ha deltatt på kirkemøtet i Nikea (i dag Iznik i Tyrkia). Der skal han ha ført heftige diskusjoner med sin venn, biskop Theognis av Nikea, som hellet til å ville støtte Arius' lære; til slutt tilhørte Theognis dem som undertegnet den nikenske trosbekjennelsen. De fleste forskere mener imidlertid at det ikke er noe historisk grunnlag for beretningen om at Nikolas led for sin tro før Konstantins tronbestigelse og at han deltok på kirkemøtet i Nikea, siden hans navn ikke nevnes i noen av de gamle listene over biskoper som deltok på konsilet.

Mer finner du på katolsk.no her.

Nøkkelord

Siste nytt i Katolsk Vis flere

Luther - jubileum

Luther - jubileum

Det er i år 500 år siden reformasjonen, og det har forsåvidt blitt feiret gjennom hele året, men DnKs store kveld var 31.10, på sjølve årsdagen. I den anledning måtte også HS markere.

Den katolske kirke rir igjen

Den katolske kirke rir igjen

Den katolske kirke legger til rette for for at overgrep mot barn skal kunne utføres og skjules ved at den krever at katolske prester skal leve i sølibat, samt at overgrep ikke skal meldes direkte til politiet, men til Vatikanet. Nå er det kommet avsløringer om at flere katolske menigheter i USA skal...

Paven vil ha dialog med islamister og ateister

Pave Frans ber den ka­tols­ke kirke om å trap­pe opp dia­lo­gen med isla­mis­ter og ate­is­ter.

Iran, Russland og Vatikanet allierer seg mot kvinners rettigheter

De mest hysteriske konstellasjoner finner sted, bare saken er viktig nok!

Rapport: Moder Teresas godhed er en myte

Rapport: Moder Teresas godhed er en myte

Dette har vi visst lenge, Hitchens påviste det for mange år siden. Men nå kommer rapporten fra en studie som beviser det til fulle.

Exit Benedict

Hva gjør man med en pensjonert pave? Det kan ligge an til autoritetskonflikt i Vatikanet, skriver Øyvind Norderval, teologiprofessor ved Universitetet i Oslo.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...