Skriv under for Imad
- marokko
Vårt medlem Imad Iddine Habib er truet på livet. Kun for å arbeide for menneskerettigheter og religionsfrihet. Skriv under, det kan redde hans liv!
Islamsk Råd Norge og Mellomkirkelig råd for Den norske kirke har kommet med en fellesuttalelse mot religiøs ekstremisme hvor de tar avstand fra alle former for religiøs ekstremisme. Se http://www.nettavisen.no/multimedia/na/archive/00852/religios_ekstremism_852311a.PDF
Islamsk Råd Norge og Mellomkirkelig råd for Den norske kirke har kommet med en fellesuttalelse mot religiøs ekstremisme hvor de tar avstand fra alle former for religiøs ekstremisme.
De hevder at «Religiøse ekstremister setter seg selv i Guds sted og mener at de kjemper på Guds vegne mot Guds motstandere. Religiøs ekstremisme er derfor i strid med våre religioners lære, spesielt med tanke på menneskets grunnleggende verdi og rettigheter. Tanken om å tvinge sin oppfatning på andre bryter fundamentalt med det ansvar og den rett vi tror Gud har gitt alle mennesker til å gjøre sine egne valg. Det å leve i fred og forsoning med hverandre over kulturelle og religiøse grenser er i dyp samklang med grunnverdier i våre religioner».
Men kristne og muslimer kjemper jo på guds vegne! De har tvunget sine oppfatninger på andre! De lever jo ikke i fred og forsoning, hverken med hverandre eller innen sin egen religion!
Religiøs ekstremisme er de store linjene i kristendommens og islams historie. Kristendommen og islam er ekstremistisk i sitt vesen! De 7 kjennetegn på religiøs ekstremisme som fellesuttalelsen særlig nevner er logiske konsekvenser av de sentrale elementene i kristendommen og islam.
De sentrale elementene som fremmer religiøs ekstremisme er:
- De tror på en absolutt autoritet – gud – som man ikke skal sette spørsmålstegn ved. Dette innebærer underkastelse og lydighet, ikke bare overfor guddommen, men også overfor dens jordiske representanter. Guddommen legitimerer makt, verdslig som geistlig, og dermed også makt(mis)bruk. All makt korrumpere – absolutt makt korrumperer absolutt.
- De tror på den absolutte «Sannheten» – den eneste rette lære – som man heller ikke skal sette spørsmålstegn ved. «Vranglære» må hindres, bla. for å forhindre at folk blir forledet og dermed risikerer å havne i helvete. Fri og kritisk meningsutveksling blir hindret. Dette ser vi innad i menighetene, og vi ser det forsøkt utad bl.a. ved beskyldninger om blasfemi, støtende eller sårende uttalelser, angrep på religionsfriheten osv. «Blasfemi er å trekke det hellige ned på et menneskelig plan, hvor det er tilgjengelig for kritikk, diskusjon og latter», mener derimot Dagfinn Eckhoff, leder i Hedningsamfunnet. Dette har vi vantro hedninger levd etter siden starten i 1974.
- De har sine handlingsimperativ. De «vantro» har bare godt av å bli pådyttet «den eneste rette lære». Dette innebærer i verste fall kulturell og økonomisk imperialisme; noe historien viser.
- De som ikke er villige til å underkaste seg «den eneste rette lære» – ikke vil ta i mot guds ord, som det så fint heter – skal straffes i det hinsidige – Helvetet – til evig tid. Ikke alle kristne og muslimer er villige til å vente så lenge. Dermed får vi straffereaksjoner mot kjettere, avvikere, vantro og ulydige i dette livet.
Harald Fagerhus
Vårt medlem Imad Iddine Habib er truet på livet. Kun for å arbeide for menneskerettigheter og religionsfrihet. Skriv under, det kan redde hans liv!

Imad Iddine Habib: «There is no God but… Mickey Mouse! «
The Supreme Counsil of Ulamas i Marokko har framlagt et forslag om dødsstraff for apostasi i Marokko.

Siden det er hundre år siden kvinnene fikk stemmerett i Norge, er det naturlig å ha litt fokus på det. Vi markerer kvinnedagen på vår måte, med bilde av de tre kvinnene som hadde mest å si for norsk kvinnesak i forkant av denne rettigheten, som samtidig hadde et ikkereligiøst livssyn. Gratulerer me...
De mest hysteriske konstellasjoner finner sted, bare saken er viktig nok!
“Religioner har ikke menneskerettigheter. Det er mennesker som har menneskerettigheter. Ytringsfrihet er en forutsetning for religionsfrihet. Sistnevnte inkluderer også retten til ikke å tro, og retten til å argumentere for dette fritt og åpent.”