Det norske Hedningsamfunn

- JEG LIKER IKKE å skifte mening. Det har jeg antagelig til felles med mange andre. Ikke minst når det innebærer en innrømmelse av å ha tatt feil. Som kristen – med stor tillit til Bibelen - skal det nok også mye til før jeg endrer syn. Skal jeg være ærlig, håper jeg det blir lenge til jeg offentlig informerer om en snuoperasjon!

Min forrige artikkel handlet om det ondes problem. Spørsmålet har engasjert meg hele livet, noe som ikke minst skyldes at faren min døde av kreft da jeg var fem år. Hvorfor tillot Gud at det skjedde? Jeg har lett etter svar. I Bibelen har jeg funnet både trøst og interessante perspektiver. Men mange spørsmål står ubesvart tilbake.
Guds ansvar

Mennesker er ofte raske til å anklage Gud for det onde. Men mye må vi selv ta ansvaret for. Det er ikke Gud som dreper, voldtar eller bedrar andre mennesker. Ansvaret er vårt. Selv om vi mener at Gud burde ha hindret et og annet, blir det for lettvint å gi ham all skyld.

Skal verden være bare god, må Gud fjerne oss alle.

Vanskeligere er det å frikjenne Gud for jordskjelv, sykdommer og tørkekatastrofer. Jeg har vokst opp med en forkynnelse som betrakter slike fenomener som et resultat av syndefallet. På grunn av ulydighet i Edens hage, slapp menneskeheten det onde inn i vår verden. Resultatet er et skaperverk i uorden.

Etter å ha lansert en slik påstand i en tilsvarende artikkel ble jeg møtt av protester. Humanetikere hevdet på Twitter at jeg hadde gått fra forstanden. Det har skjedd før og er til å leve med. Mer inntrykk gjorde det at kloke kristne, med mye naturvitenskapelig kunnskap, stilte spørsmålet: Hvis jordskjelv skyldes at kontinentalplatene beveger seg, er det rimelig å tenke at årsaken er menneskers synd mot Gud?

Etter å ha fundert noen dager svarer jeg: Neppe.

Hvis du vil være med på å fastslå at nå nærmer det seg synd på Espen Ottosen, kan du lese resten av innlegget hans her.

Kommentarer (0 totalt)