Hedningsamfunnet

Skrevet av:

Fernando Aguilar

Publisert:

15.07.2010 kl 19:18

Endret:

16.07.2010 kl 10:01

• Del på mail
• Del på Facebook
• Del på Twitter
• Skriv ut

Teister hevder at "gud" eksisterer. Men hva menes med ordet "gud"? Teisten fremlegger beviser for eksistensen av "gud"; men hvordan vet vi hva som vil være nødvendig eller tilstrekkelig bevis, hvis vi ikke vet hva ordet "gud" betyr?

Før vi kan finne ut om X (en eller annen entitet) eksisterer, må vi vite hva vi mener med ordet X. Hvis noen påstår at testraler eksisterer, og du ikke vet hva en testral er, vil enhver kommunikasjon om testraler være meningsløs, og du vil ikke kunne fornuftsmessig avgjøre om testraler virkelig eksisterer eller er kun et ord funnet opp av den menneskelige fantasi.

Men hvis du vet at en testral er definert som en stor hest med vinger og skinnende hvite øyne, som tiltrekkes av blod og er usynlig for de som ikke har sett en person dø, så vil du kunne få ideer om hva som vil kunne kvalifisere som bevis for en slik skapning. Det samme gjelder for eksistensen av ”gud”.

Før vi kan finne ut om ”gud” eksisterer, må vi definere ordet ”gud”. Det første spørsmålet vi bør stille oss er ikke om hva bevisene for eksistensen av ”gud” er, men: ”Hva er det for hvilket man hevder eksistens?” Hva betyr ordet ”gud”?
Inntil ordet ”gud” er forståelig definert er konseptet uten innhold og dermed meningsløst. Kommunikasjon om ”gud” vil være vrøvl, og forsøk på å bevise eksistensen av ”gud” vil være logisk absurde.

Ikke noe kan kvalifisere som bevis for eksistensen av ”gud” med mindre vi har en forståelig ide om hva vi forsøker å etablere eksistensen av. Selv om det kreves at eksistensen av ”gud” må aksepteres uten beviser, må vi fortsatt vite hva vi oppfordres til å akseptere.

Teisten har ansvar for å forklare innholdet i sin gudstro. Hvis teisten mislykkes, så vil ytringen "gud eksisterer" være et meningsløst grynt.


Litteratur:

Smith, G. H. (1989). Atheism: The Case against God. USA: Prometheus Books.

(Innlegget ble først publisert på bloggen Sense and Goodness. Gjengitt med tillatelse.)

Kommentarer (2 totalt)

Du må være innlogget for å skrive kommentar til nyheten.

1. Mye bra i denne artikkelen

   Skrevet av helge johnstuen, 20.07.2010 kl 08:24

   Selvsagt må en først definere hva et objekt er og hvilket man sikter til, før man kan drøfte eller diskutere eksistensen av det!

   Eller vil man ende opp i et "intjevetta" meningsløst sludder og vrøvl.

   Man kan ikke ta stilling til ingenting som om det var noe som helst, da vil en uvegerlig også ende i intetsigende meningstomhet.

2. Frykten for klar tale

   Skrevet av Hume\'s Razor, 23.07.2010 kl 11:32

   Mitt bestemte inntrykk er at de troende selv foretrekker å holde gudsbegrepet så vagt og meningsløst som mulig, nettopp fordi de ellers måtte forsvare sine påstander med logikk og empiri. I det øyeblikk de påstår noe som er spesifikt og utvetydig nok til å havne innen domenet for logikk og empiri, har de tapt. Daniel Dennett kommenterer mye av det samme her:
   http://www.youtube.com/watch?v=D_9w8JougLQ

   Da jeg var aktiv i debatter på nettet, kunne jeg heller ikke unngå å legge merke til en egen form for dobbeltkommunikasjon: Så lenge de troende diskuterte seg imellom, var "Gud" et overnaturlig intelligent vesen som designet livsformer, utførte mirakler, besvarte bønner, inspirerte diverse bøker og var manisk opptatt av å hindre en bestemt art av primater i å utføre visse handlinger (kalt "synder") som ikke går ut over andre på noen måte.

   Men hvis noen hadde innvendinger mot nettopp et slikt vesen, ble de straks beskyldt for å angripe stråmenn og misforstå fullstendig hva som menes med "Gud". Da var det ikke lenger mulig å si noe spesifikt om "Gud" bortsett fra han/det IKKE er det samme som ateistene argumenter mot. Slik Dennett kommenterer, synes moderne teologi (eller i det minste den gren av teologien som fremdeles tar for seg spørsmålet om Guds eksistens) så godt som utelukkende å koke ned til slik dobbeltkommunikasjon.