Om DNH

DnH, Det norske hedningsamfunn, Hedningforbundet osv. Kjært barn har mange navn...


Det norske Hedningsamfunn - en introduksjon



Det norske Hedningsamfunn er intet trossamfunn, ettersom de færreste hedninger er religiøse. Vi tror verken på guder eller djevler. Hedninger har selvsagt et livssyn, men ikke alle hedninger har helt det samme livssyn. Vi er snarere et livssynsforum enn et livssynsamfunn. Det vi er enige om, er vår formålsparagraf (se nederst).

Ofte kaller vi oss en humanistisk frigjøringsbevegelse. Dette betyr ikke at vi ønsker å utrydde eller undertrykke kristendom og annen religion. Men vi vil bidra til å redusere den overmakt kirke og kristendom har i vårt land, med særrettigheter i lovverk og kulturliv. Vi vil også rette søkelyset mot skadelige sider ved religionene.

Hedningsamfunnets medlemmer dekker hele det politiske spekteret, med et par unntak: Rasister vil neppe føle seg hjemme hos oss. Og selvsagt heller ikke vårt kristelige partis velgere.

Grunnlaget for kristendommens maktstilling er den respekt den fortsatt nyter blant de 80% av folket som ikke kaller seg kristne. Denne respekten søker vi å bryte ned, ved å påvise hva kristendommen står for.Vi respekterer de kristnes menneskerettigheter, og blant disse er retten til fri religionsutøvelse. Men det er ingen menneskerett å heve sitt livssyn over kritikk. Vi respekterer ikke blasfemiparagrafen, som forbyr å vise ringeakt for religioner på en krenkende eller sårende måte. Dette betyr ikke at vi har noe ønske om å såre. Men det vil alltid være noen som blir dypt krenket ved å se sitt livssyn bli utsatt for kritikk - enten dette livssynet er religiøst eller ikke. Slikt må man lære seg å leve med i et samfunn med grunnleggende demokratiske rettigheter som ytringsfrihet og organisasjonsfrihet.

Humor er et viktig virkemiddel for Hedningsamfunnet, men dette betyr ikke at vi lar hensikten hellige midlet. Sarte sjeler bør likevel holde seg unna våre trykksaker og gatemøter. Vi ønsker ikke ta redningsvesten fra noen. Men vi tror nok de fleste er i stand til å lære å svømme.
Gatepraten er vårt særmerke. Ofte stiller vi på et bytorg lørdag formiddag, for å få folk i tale. Ikke for å ta troen fra noen - det greier vi allikevel sjelden. Men for å nå det flertall av tilhørere som ble innmeldt i kirken som spebarn, og som uten å være kristne utgjør grunnlaget for kirkens makt. En makt den bruker til å indoktrinere nye småbarn med respekt for kirke og kristendom, og til å se på seg selv og andre, heriblant sin foreldre, som onde og syndige. Denne onde sirkelen ønsker vi å bryte.

Vi har konsentrert oss om kristendommen, ettersom denne religionen har tilnærmet livssynsmonopol i Norge. Men heller ikke islam har gått fri for Hedningsamfunnets kritikk. Boken "Guds lille brune" med bibelsteder av verste sort, ble fulgt opp med "Allahs lille brune", med tilsvarende skriftsteder fra Koranen. Og da tusener av militante muslimer marsjerte i Oslos gater etter dødsdommen over forfatteren Salman Rushdie, var Hedningsamfunnet alene om å arrangere motdemonstrasjon, under hovedparolen "Trykkefrihet".

Vi er mot rasisme, men forbeholder oss retten til å kritisere autoritære religioner og antidemokratiske holdninger også blant innvandrere - hvis ikke ville vi gjort dem en bjørnetjeneste.

For religiøse mennesker flest er dette liv bare en forberedelse til det neste. Vi hedninger tror på et liv før døden, og at dette livet har den mening vi selv velger å gi det.