Overdrevent religiøs?

Ti på topp indikasjoner på at du er overdrevet religiøs i hodet.

Ateistene
Hedningsamfunnet

Publisert:

Sist oppdatert: 22.11.2009 kl 03:16

10 – Du benekter selv hardnakket eksistensen av tusener av andre religioners guder, men kommer i harnisk når noen benekter eksistensen av din egen gud.

9 – Du føler deg fornærmet og ”avhumanisert” når vitenskapen sier at mennesket har utviklet seg fra andre livsformer, men du har ingen problemer med den bibelske påstanden om at mennesket ble skapt av gjørme.

8 – Du ler av polyteister, men har ingen problemer med å tro på en gud, som egentlig er tre.

7 – Du blir lilla i fjeset av indignasjon når du hører om grusomme overgrep gjort i Allahs navn, men du blinker ikke engang når du hører hvordan Jehova slaktet alle de førstefødte spedbarn i Egypt eller beordret utryddelsen av hele etniske grupper i Jesaia – inkludert kvinner, barn og trær(!).

6 – Du ler av Hinduistenes tro på at mennesker kan bli til guder, og greske ideer om at guder har seg med jordiske kvinner, men du har ingen problemer med å tro på at en Hellig Ånd befruktet Maria, som så fødte en "menneskegud" som ble drept, men som livnet til igjen og deretter fløy til himmels.

5 – Du er villlig til å bruke livet ditt på å lete etter smutthull i den etablerte vitenskapelige alderen på kloden (4,55 milliarder år), men du ser ikke noe problem med å tro på en datering fastsatt av noen stammefolk fra bronsealder som satt i teltene sine og gjettet på at verden var sånn ca noen generasjoner gammel.

4 – Du tror at alle menneskene her på jorden, bortsett fra de som deler akkurat din tro – minus naturligvis rivaliserende sekter – vil tilbringe evigheten i et evig brennende Helvete, og likevel ser du på din religion som den mest ”tolerante” og ”kjærlige”.

3 – Mens moderne vitenskap, historie, geologi, biologi og fysikk ikke har klart å overbevise deg om det motsatte, så vil hvilkensomhelst idiot som ruller rundt på gulvet mens han ”taler i tunger” være alt du trenger som ”bevis” for at din religion er sann.

2 – Du definerer 0.01% som en ”høy suksess rate” når det gjelder å bli bønnhørt, og du anser det som tilstrekkelig bevis på at bønn fungerer. Og du mener ar de resterende 99,99% gangene hvor du ikke ble bønnhørt som ganske enkelt ”Guds vilje”.

1 – Du vet faktisk mye mindre enn de fleste ateister og agnostikere om Bibelen, Kristendommen og kirkehistorie – men du kaller deg likevel en ”Kristen”.

(Tatt fra bandoli@frisurf.no)

Nøkkelord

Siste nytt i Humor Vis flere

Godbiter fra Visjon Norge

Godbiter fra Visjon Norge

Så lenge det finnes slike mennesker, er det behov for Hedningsamfunnet

1. April

1. April

Je ne regret rien

Jesus Kristus & co tilbake

Jesus Kristus & co tilbake

Artikkel i Fritanke om hedensk blasfemi.

Reklame

Reklame

En mann som ytrer "Jeg er hedning. Jeg har vondt for å tro at en mann som vasket fem tusen bein med en fisk skal ha noe særlig med seg bare fordi det står om ham i en svart bok" bare MÅ få reklame fra oss.

Kristne nekter å tørke seg bak med bibelvers

Kristne nekter å tørke seg bak med bibelvers

Da kristne fikk se skriften på doveggen, ble det bråk.

Idrettskjendiser deler vitnesbyrd i «vintersportbibel»

Idrettskjendiser deler vitnesbyrd i «vintersportbibel»

Kristendommen går nye veier og har nå fått funnet seg en ny promoteringsmulighet ved å lansere en egen "Vintersportbibel"

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...